Igjen sier jeg at fedme hos barn reflekterer stort sett foreldrenes spisevaner.

[Anonym bruker]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=562994

 

Alle har ikke en sykdom de kan skylde på, enkelte foreldre kjører ungene inn i et dårlig kostholdrutine.

 

Ser det veldig godt på skolen også.

[Anonym bruker]

Ja, skal ikke være lett

[Anonym bruker]

Ja - og?

[Anonym bruker]

Helt enig....

 

Men midt oppi så har vi de barn som alltid har vært og alltid vil være lubne...Det finnes de mennesker som aldri kommer itl å være tynn og aldri mister "valpefettet":..Disse må få være osm de er,- og ikke mobbes,- men når det er sagt;

 

Det er stor forskjell på fettplassering og utseende på en 7 årin gsom er naturlig lubben og en som er overvektig..Selv om den som er overvektig kan være både mindre i omkrets og lettere i kilo enn den som er "naturlig lubben"....

Og som er lubne,men som har oppegående foreldre, er ofte i god form, holder tritt i leken, aktive og ser ikke "feit" ut..Fetet er jevnere plasert og dder er mye fastere i fisken denn de som er foret opp på feil mat og lit aktivitet...

 

Man sier faktisk fra om barn kommer med synlig tegn på underenæring, men ingen som har lov å si noe når barna så tydleig lider av feilernæring,- som faktisk kan være like farlig, og er like mye vannskjøttelse som å gi barna generellt for lite mat...Synes jeg....

 

og, nei, barna mine er lange og slanke, så jeg forsvarer ikke de ved å påpeke forskjell på de som er naturlig litt større enn andre barn og de som er "foret opp"....Det er sånn en normal person ser....

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det mange foreldre som ikke er helt nøye på kostholdet til sine små. Skylder på valpefett og sykdommer, men når 1 av 4 9-10-åringer i Norge er overvektige, så er det bekymringsfult.

[Anonym bruker]

Det er ikke noe ---ja---og.

Det vil si at foreldre bidrar til mobbing av barna og til tider barnemishandling.

Ikke bra.

[Anonym bruker]

Jeg er smellfeit, og har tynne, aktive og SUNNE barn :-P Ikke alltid gitt det du sier! Alt kommer ikke an på hva jeg dytter i kjeften, men på hva jeg lar være tilgjengelig for barna.

 

Hos meg er det sykelig, og jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skal prege dem.

[Anonym bruker]

Igjen så henvender denne tråden seg til de foreldre som gir dårlige vaner videre til barna og ikke til dere som faktisk klarer å overføre et godt kosthold.

Hi

[Anonym bruker]

Jeg HATER å høre dette....Jeg spiser ikke usunn mat samen med barna.....barna får ikke usunn mat, den er forbeholdt meg.....Det hjelper ikke om du spiser i smug..De blir fort gamle nok til å skjønne hva som skjer og da er det meget sannsynlig at en av to ting skjer;

 

1) De tar etter deg og blir som deg

2)De reagerer med å gjøre det akkurat motsatte av deg,- slutter helt å spise...

 

Antar at du ikke vil noen av delene

 

Du sier det er sykelig,- vel da håper jeg du er under en eller annen form for behandling....Spiseforstyrrelser er noe av det mest smittsomme som finnes av psykiske lidelser,- samtidig som at man antar det i tillegg kan ligge i genene...

 

Så få ryddet opp i dine problem,- og fortsett med sunt kosthold til barna....Husk at et sunt kosthold IKKE kan erstatte en sunn holdning til aktivitet...Å knakse gulerøtter og drikke bare vann mens man tilbringer store deler av dagen foran TV er ikke noe bedre enn litt saft og noen boller og daglige turer ut i frisk luft med masse aktivitet....

 

 

[prekæs]

Egentlig ett tankekors det der. Barna har aldri fått så lite sukker i kosten som nå og likevel så er det vanlig å se overvektige barn. Greit nok. Holde igjen på søtsaker er greit, men er det mulig at noen bør komme seg i bevegelse her? For 20-30 år siden var det svært lite fokus på sukker. Vi spiste sunda, drakk helmelk og saft med sukker og likevel. Man så sjeldent ett overvektig barn. hmm.

[Anonym bruker]

Problemet ligger vel i at da må vi som foreldre kutte ut middagshvilen og godstolen etter jobb, komme oss i regnklær og støvler og bli med ut på trampolina eller sykle til gården med hester for å klappe de....

 

Og etter en lang arbeidsdag så fortjener man vel noe bedre enn det å være aktive sammen med barna sine??? så lenge de ikke få rusunn mat, så kan de da vel sitte der og se tv og spille data,- så får vi voksne hvilt oss og alt er bare fryd og gammen.. Og når ungen er i seng så tar vi fram cola og potetgull og sjokoladeplaten vi har siklet etter siden i morres og koser oss med en film, eller et dårlig realityskonsept...

[Anonym bruker]

Ja, det er sykelig. Og ja, jeg får hjelp. Det kan allikevel være vansklig å få bukt med problemer sel om man har et hjelpeapparat rundt seg. Dessuten er det så lett å anta at folk ikke gidder å ta tak i sin egen situasjon. Det var ikke en del av spørsmålet, og jeg følte ikke for å utbrodere akkurat den biten.

 

Poenget er vel ikke hvilken form for hjelp jeg mottar. er vel bedre at jeg da gjør det jeg kan for at barna ikke skal bli som meg.

 

Noen barn er vokst opp med røykende foreldre, andre med manisk depressive. Da må man ta den situasjonen som er, og gjøre det beste ut i fra de forutsetningene som ligger der.

 

Det er desverre mange overvektige foreldre som nesten ikke prøver å tilrettelegge for barna sine, men serverer det de selv spiser, og sitter inne hele dagen uten å lette på baken. Da er det vel faktisk bedre hvis man kjenner til sine svakheter, og gjør det beste ut fra den situasjonen.

 

Vi er så flinke til å dømme andre, spesielt her inne hvor vi kan rakke ned på andres svakheter, mens våre egne er godt skjult. For jeg regner med at SAMTLIGE her inne har en ballast som påvirker livet de lever, fortrengt eller åpenlyst.

[Anonym bruker]

Vel, jeg har selv hatt spiseforstyrrelser, men ble frisk før jeg fikk barn..Jeg hadde anorexia da,- så ikke helt det samme, men det samme alikevle..Var jo maten osm hadde makt over meg osgå...Og det beste du kan gjøre er å være åpen ovenfor barna dine med din sykdom...At du faktsik, når de er gamle nok,- blir fortalt at det er viktig å spise sundt, men kose seg i gode lag...At det er viktig å være i aktivitet,- men man trenger ikke trene for å bli verdensmestre...

 

Man må prøve å vri det over til å bli noe positivt,- og lære ved å være et eksempel, i ditt tilfelle,- om du ikke greier å komme deg ut av det,- så kan du lære bort ved å være et dårlig eksempel..Ikke vondt ment altså,- men gjør din svakhet til en styrke og bruk det som et "våpen" for lære barna dine hvordan man skal få et godt og sundt liv mtp holdninger til kropp, mat og aktivitet...

 

Jeg kommer til å bruke min erfaring fra anorexiatiden til å lære mine barn sunne verdier og bruke bilder og dagbok fra den tiden for å vise hav som kan gå galt om man tenker for mye på overflatiske ting osm å ta seg bra ut....

 

Lykke til )

[Den heldige eier av ett barn]

Jeg tror også at mye ligger i at mange er alt for lite aktive. Skyt meg gjerne, men det er ikke bare sukkeret sin feil, for som Prækes sier, så spises det mye mondre nå enn før. Ser det jo overalt, unger som sitter med ymse spillkonsolle, og foreldre "unnskylder" det med at finmotorikken blir så god, de lærer og det er ikke måte på.