8 mnd og ikke flink til å leke alene lenger

[Frøken Freken]

Jenta mi har vært av den tålmodige sorten fra begynnelsen av, men nå har hun begynt å "mase" og klage når jeg legger henne ned. Hun åler seg litt, men det er ikke snakk om mange meterne. Flere som har opplevd negativ utvikling på det å leke alene? Hva gjør jeg?

[Gjest]

Hehe, ja, her og. Min er også 8mnd, aldri vært noe problem å ligge alene på gulvet og leke alene lenge, men nå vil han helst opp, eller at jeg ligger ved siden av. Pleier å legge meg ned ved siden av han og tulle litt, tar ikke mange minutene før han har glemt meg, og da smyger jeg meg vekk for å gjøre andre ting:P

Har også merket at han er lei lekene sine, selv om det høres teit ut. Gir jeg han f.eks noe fra kjøkkenskuffen, så kan han sitte en times tid og studere og slå med den i gulvet før han går lei.

[Frøken Freken]

Jeg får prøve å luske meg unna, da:) Men sikkert lurt å la henne leke med andre ting enn lekene! Tror forresten at hun er av den sosiale sorten, for har vi besøk eller er ute blant folk så er det alltid gosmilet på

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Er det ikke nettopp ved denne alderen at mange babyer utvikler den mye omtalte separasjonsangsten? Tror det. Isåfall er det kanskje ikke så rart at hun blir litt klagete når hun legges ned- kanskje er hun rett og slett litt bekymra for at mamma legger henne ned på gulvet for aldri å komme tilbake igjen;)? At hun blir forlatt liksom?

 

Hjelper det om hun kan se deg mens hun leker, altså at du kan la henne ligge alene på gulvet samtidig som du fortsatt er i hennes synsvinkel? Det pleier ofte å hjelpe her, jeg kan f.eks sitte med PCen mens hun ligger rett ved meg nede på gulvet og leker (og biter meg i tøffelen)

[Frøken Freken]

Ja det hjelper litt, jeg er dessuten ikke barnsligere enn at jeg nyter at hun kikker lengselsfult etter meg når barnefaren holder henne. MYYY PRECIOUS!

[Gjest]

Hehe, jeg er like barnslig, Frøken Freken. Jeg elsker å se at lille tassen ikke klarer å slippe tak i meg med blikket. Varmer godt i hjertet å vite at man er SÅ elsket ja:)

[Lykkeli <3]

Helt etter boka har jeg inntrykk av. Våres jente på 9 mnd begynte akkurat slik ved 8 mnd, holder fortsatt på. Det er den seperasjonsangsten...

Slitsomt mens det står på, men det er vel bare å være kreativ. Åpne skaper og skuffer, la de utforske mens du er innen synsvidde.