Hadde du blitt lei deg og skuffet om..

[Anonym bruker]

Du i går hadde uforklarelig blødning i uke 21. Og kjæresten drar på firmafest i dag og planlegger å drikke?

De begynte tidlig.

Fikk nye blødninger klokken seks i ettermiddag. Har send sms og bortsett fra 2 svar på "hvor gale er det" og hva gjør vi?" så har jeg ikke hørt fra han på over en time. Han har ikke ringt. Er åleine hjemme med unger som sover.

[Anonym bruker]

Hva vil du han skal gjøre da?

Komme hjem og holde deg i hånda?

 

Isåfall er jo det svaret på siste meldingen hans!!

 

Hvis det ikke er noe han kan gjøre, hvis du ikke skal på sykehuset, er det da så ille at han er ute og får noe annet å tenke på?

[Anonym bruker]

Ja, da hadde jeg blitt ganske lei meg og skuffet. Hadde faktisk sett på det som en selfølge at han kom hjem. Ikke noe morsomt å sitte aleine med alt av tanker som kommer...

[Anonym bruker]

Forlanger ikke han skal slippe alt og holde meg i hånda.

Men være kjørbar kanskje? Og ta en telefon?

Blødningen er stor. Mye mer en mens. Så sykehuset mente jeg skulle ha kommet i kveld. Men er jo åleine hjemme.

HI

[Anonym bruker]

Da ringer du til noen andre som kan være barnevakt, og ber han komme hjem slik at dere kan komme dere på sykehuset. Ta en taxi hvis du ikke kan kjøre.

[Anonym bruker]

Hallo! Hvis sykehuset mener du skal komme i kveld så må jo mannen din komme hjem og være hos ungene så du får reist. Har du sagt til ham at sykehuset mener du bør komme da?

 

I mine øyne er dette nesten skillsmissegrunn! Idiot!!

[blockarella]

Er litt enig her jeg egentlig, men kan hende det er fordi jeg stort sett vil klare meg selv...

 

Hvis du vil at han skal komme hjem, så må du nok si det til ham. tror ikke menn helt forstår alle tankene og bekymringene som kommer dettende inn i hodet hos kvinnen i slike situasjoner.

Det er klart; forstår at du er skuffet over at han ikke ringer for å høre hvordan det er med deg - det hadde nok jeg også blitt... Men ellers så er det jo ikke så mye å gjøre med det hvis det værst tenkelige skulle skje, når det er såpass tidlig?

 

Håper det går bra! :-)

[Anonym bruker]

Folk er så jævla opptatt av å "passe på så mannen får tid til seg selv"... bullshit! Du er gravid, antagelig med hans barn, hvorfor i helvette skal han få være ute å kose seg, mens du sitter hjemme fra seg av bekymring?? Be han komme hjem, asap!

[blockarella]

Nå endrer det seg jo litt når du forteller resten... :-) Det er klart sålenge sykehuset sier at du burde komme inn i kveld, så ville jeg ha gjort det! Hvis du har mulighet til få barnevakt, så gjør det! Og ring mannen din uansett og si at du trenger ham. :-)

 

Lykke til!

[Miss Misantrop]

Hvis ikke han kommer hjem på flygende flekken tar du med deg ungen i taxi til sykehuset. Ingen familie eller venner i nærheten som kan hjelpe?

[Anonym bruker]

Vet du, svaret på begge hans meldinger er at sykehuset vil du skal komme inn for sjekk..

 

Og hvis du ikke har fortalt ham det, da kan du skylde deg selv!!!

Ring ham og fortell det hvis det ikke allerede er gjort, og ring på hos naboen så de ser etter ungene.. De sover jo, så trenger bare at noen er i huset..

 

Må vi virkelig fortelle deg hva du skal gjøre??

[Anonym bruker]

Skammelig at du virker så handlingslammet.

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden bruker du tid på å spørre oss om vi ville blitt "lei oss og skuffet"? Ring mannen din, si at han må pelle seg hjem faderlig fort fordi du må på sykehuset. Og har du mulighet ringer du noen som kan komme og være barnevakt.

 

ikke vær så tafatt, da!

[Anonym bruker]

HI

Jeg har jo skrevet til han at jeg egentlig skulle vært på sykehuset.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg: KOM DEG PÅ SYKEHUSET DA FOR POKKER!!

[Gifteklar:0))]

Hvorfor i all verden sitter du her inne for?? Du er gravid, blør ganske kraftig og sykehuset vil ha deg inn, og du spør om vi hadde blitt skuffet...?

Seriøst! Få tak i mannen din og kom deg på sykehus!

[Anonym bruker]

Han er da gravid han også, det er hans barn du bærer?

 

Be han dra seg til helvete hjem om kom dere på sykehuset.

Hvorfor skal han være ute nå uansett? Han kunne like gjerne vært hjemme sammen med deg.

Enig med hun over her, at alle må passe på at mannen får alene-tid ute.

Han er da like gravid som deg psykisk sett

[Anonym bruker]

Har vært litt i samme situasjon selv. Det var i slutten av 1.tri. Jeg og mannen ordnet barnevakt til ungen vår. Vi skulle ut og feire forlovelsen til bestevenninna mi. Det var første gangen vi skulle ut sammen siden vi fikk barn. Vi gledde oss stort.

På formiddagen begynte jeg å blø, masse. Jeg fortsatte å blø hele dagen. Jeg hadde ringt legevakta, men de hadde ikke tid til meg, jeg måtte vente til de ringte. Ut på kvelden kom barnevakten. Vi hadde glemt å fortelle om hva som foregikk. Legen ringte, jeg kunne komme inn. Mannen min ble igjen hjemme fordi barnet vårt måtte legges.

Legen sier at det er nok ikke noe å gjøre, jeg aborterer. Men jeg må på sykehuset, for å ta UL, eventuelt utskrapning.

Ringer mannen min, han har begynt å drikke. "Vi skal vel fortsatt ut hvis alt går bra?" spør han. Jeg forteller han at det ikke ser så lyst ut. Han spør om jeg vil han skal bli med på sykehuset. Neida, dra på fest du, sier jeg, egentlig litt irritert. Trodde det var en selvfølge at han skulle bli med, at han VILLE bli med, men det gikk en faen i meg, og jeg tenkte at dra på fest og kos deg du, dette klarer jeg alene.

Sitter og venter på sykehuset, føler meg så alene. Lurer på om jeg skal ringe mannen min og si at jeg har ombestemt meg, at jeg ikke vil være alene, at jeg trenger ham. Det tikker inn meldinger på mobilen min "xxx sier du er syk, så dumt da" osv. Han har tydeligvis ankomet festen. Kommer inn til legen. Hun spør hvor i all verden mannen min er, av en eller annen grunn syns jeg det er flaut at han nå er på fest, mens jeg sietter der. Jeg sier han er hjemme med barnet vårt, fikk ikke barnevakt. "Siden du har blødd sånn så trenger du nok ikke utskrapning, men vi må sjekke at alt er ute for sikkerhetsskyld" "Javel tenker jeg, da er alt håp ute da" Jeg blir undersøkt. Legen blir først helt stille, og så sier hun "jamen..... her er jo en sprell levende, frisk og fin baby her!!!!!"

Jeg får med UL bilde.

Sender det til mannen min. "HURRA! Kom på fest da" svarer han. Men jeg orker ikke. Er for sliten. Drar hjem, barnevakten drar. Sitter alene hele kvelden.

 

 

 

 

Senere har jeg snakket med mannen min, fortalt ham at jeg nok hadde trengt ham der. Han ble uendelig fortvilet, begynte faktisk å gråte. "Jeg måtte jo si fra!!!"

 

Såe, si fra til mannen din du.

 

woha, ble langt dette.

[Anonym bruker]

Så bra at det gikk bra med den lille din:)

 

Menn er jo ikke dumme, men noen trenger klare beskjeder har jeg funnet ut. Mange av dem er svært dårlige tankelesere.