44 år når barnet kommer, noen "eldre" mødre der ute?

[Gjest]

Hei!

Jer er veldig spent på hvordan det er å gå gravid som 44åring, blir 44 år i juni og babyen ventes i januar. Jeg ønsker å snakke med mødre på min egen alder:-)

Jeg har tre barn fra før, på snart 20, 18 og 14(til høsten).

Det er rart å plutselig være gravid igjen, men min kjære mann, vi er et nytt par med barn på hver vår side,,,vi venter tilsammen nr 6:-)

 

Send noen ord så veksler vi erfaringer:-)

[Gjest]

Hei!

 

Jeg er 41 og venter mitt 3. barn i januar. De to jeg har fra før er 10 og 13, og de har en annen far.

Min nåværende mann og jeg har prøvd å bli gravide i nesten to år. Først klarte vi det veldig raskt på egen hånd, men duo-testen vi tok i 12.uke viste at fosteret var svært kromosomskadet, og vi valgte å avslutte svangerskapet.

Nå har vi hatt to forsøk med ivf, og denne gangen har vi lykkes, ihvertfall så langt.

Som deg syns jeg også det er ganske rart å være gravid igjen. Føler meg iblant litt gammel, og håper ikke svangerskap og fødsel blir tyngre pga alderen.

 

Ble dere gravide på egen hånd? Når har du termin?

[Gjest]

Hei

 

Veldig spent på testen vi kommer til å ta, håper alt er bra:-)

Vi ble gravid uten hjelp, vi har termin 11 januar. Det må være en forferdelig påkjenning å avbryte svangerskapet tross alt, men det er forståelig i ditt tilfelle, jeg hadde gjort det samme. Håper alt er greit denne gangen:-). Vet ikke hvor stor risikoen er for å få "skadet" barn med økt alder, men jeg vet det er en høyere risiko.

Jeg fokuserer iallfall på at jeg selv er frisk, ung og optimistisk, ja og i god form.

 

M

[Gjest]

heisan.

gratulerer så mye. Godt å se at det er flere voksne gravide her. jeg er 38 og min samboer er 43.Sønnen min er 18,og hans 3 jenter er 26,20 og 13 år. En attpåklatt blir dette ,men vi ønsket det begge to.Jeg her termin 18.jan2010. er 6 uker i dag. Koselig å pratetmer.

klem

[luknit]

Hei! Gratulerer så mye! Jeg sitter her i en type lykke sjokk, da jeg for en stund siden fikk beskjed om at sjansen for å bli gravid var liten. Men i dag fikk jeg vite at jeg er gravid og har termin 8 januar. Jeg blir 40 år om ikke så lenge, så da var ikke alderen på min side heller. Er bare glad og lykkelig. Håper alt går bra. Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Hei, jeg er 39 og 4.gangs gravid. Var ikke akkurat planlagt, men men.. Har fra før barn på 10, 9 og 3 år. Har termin i midten av januar. Hvor bor dere i landet, da? Kunne tenkt meg å få kontakt med noen her i området hvor jeg bor, Sandnes i Rogaland

[lillesøsterblirstoresøster]

Hei

Jeg er nå 36 og 3 gangs gravid. Fikk ei jente for 14mnd'er siden, og jammen meg så kommer det en til... Har en gutt fra tidligere på snart 13år. Så om han venta lenge på å bli storebror, så må eg vel sei at han blei det i stor stil tilslutt

Bor på andre siden av fjorden, nærmere bestemt Sveio. Rett utenfor Haugesund.

Begynte nettopp i jobb igjen... og så er det ut igjen neste år... blir sikkert kjempe pop ....

[CarpeDiem]

Jeg er 37 år, dette blir min førstefødte. Gleder oss veldig, både sambo og jeg

[Maya67]

Jeg er 42 og venter mitt første barn. Måtte bruke eggdonor for å få det til. Er i lykkerus over å være gravid. Er vel 8+2 idag.

[smilet72]

Jeg er 36 år og har en sønn på snart 14. Samboer har ingen barn fra før så dette blir hans første. Jeg bor i Oslo.

[sicama]

Hei igjen, dere.

Lurte litt på om dere hadde tenkt å ta duo-testen, og evt når? Jeg har fått dato for min duotest, og det blir 30.juni. Er umåtelig spent, spesielt siden det gikk dårlig forrige gang (for to år siden).

 

Har også siden sist funnet ut at jeg venter tvillinger! Er nok derfor ekstra trøtt om dagene.

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Tvillinger, gratulerer! Jeg har også hvert ekstra trøtt denne gangen, kvalm og lavt blodtrykk. Er også elstra stor, er snart 11 uker på vei. Vi har lurt på om det er tvillinger vi også...skrekkblandetfryd.

 

Jeg tok blodprøve altså DUO-Test i forrige uke, skal på Ullevål å ta ultralys samt få svar fra DUO-Testen 30 juni, spent. Etter de resultatene må vi bestemme oss for fostervannsprøve. Det er en prosess dette og venting må til før den store gleden kan slå ut.

 

Hvor mange uker er du nå?

 

 

[Gjest]

Hei!

 

Kan du fortelle litt om hvordan det gikk sist, du sier det gikk dårlig? Hva var gangen i det?

Orker du fortelle?

[sicama]

Spennende hvis du også skal ha tvillinger, da! Jeg er også snart 11 uker på vei, på lørdag. De gjør det med duo-prøven annerledes på Ullevål enn på Haukeland. Det er jo veldig greit at blodprøven er tatt før dere kommer til ultralyden, slik at dere får begge resultatene samtidig. På haukeland får du time for blodprøve og ultralyd samme dag, og så må du da vente nærmer to uker på resultatene av blodprøvene. Veldig slitsomt, syns jeg. Ønsker deg lykke, lykke til med duoprøveresultatene - gi en lyd om hvordan det gikk da! Og fortell om du skal ha to!

[sicama]

Hei,

 

Ja, har fått det litt på avstand nå - det er to år siden.

 

Vi fikk time på Haukeland til samtale, blodprøve og ultralyd i uke 12. I forkant fylte vi ut et skjema ang familiehistorie. På samtalen, som jeg syns var ganske så ubehagelig, fikk vi info om de forskjellige typer kromosomfeil som kunne oppstå, hva det innebar for barnets/fosterets levedyktighet, og hvor stor risikoen var i henhold til mors alder.Deretter var det blodprøve, og så ble vi sendt bort til ultralyd. Vi hadde litt ventetid imellom blodprøven og ultralyden så vi gikk i kantinen og spiste litt.Og det var bra for det skulle bli lenge til neste gang vi orket å spise....

På ultralyden gledet vi oss til å få se barnet. Legen fortalte oss at han skulle se etter nakkefolden på fosteret. Den burde ikke være mer enn maks 3 mm tykk. Og det neste han sa var: " Her er nakkefolden, og den er tykk!" Det viste seg at den var 7 mm, altså var det ingen tvil om at dette forsteret var svært sykt, som han sa. Men han ville på ingen måte påvirke oss mht hva vi ville gjøre. Trolig ville fosteret dø, enten i magen eller rett etter fødselen. Du forstår sikkert at dette var en grusom opplevelse - det tøffeste jeg har opplevd hittil. Vi var så totalt uforberedt, til tross for samtalen og alt.

Vi ønsket abort, raskest mulig. Det var ikke noe særlig å reise hjem igjen med mage. Men så enkelt skulle det ikke bli, fordi det var gått en eller to dager over 12 uker - så da må man gjennom abortnemd. Ja, du skjønner - det var ikke noe særlig.

Håper du fikk noe ut av å lese dette, og vit at etter dette har 3 venninner av meg , alle over 38 år , gått gjennom dette og fått et bra resultat på duoprøven. Så det går oftest bra!

[Anonym bruker]

Takk for at du ville dele, tross alle følelser du sikkert får.

 

Det kan gå galt og vi lever i det alle sammen, noen får en slik nyhet og som jeg velger å tenke,det er en naturlig ting vi faktisk blir minnet på. Vi er så suverene, så medisinsk og forventer så mye i dag, vi blir minnet på at det er ikke alt som er opp til oss å styre av det naturlige. For de som opplever slikt som du gjorde er det selfølgelig helt grusomt, men også kroppens måte å si fra. Tenk vi er tross alt "heldige" som får svar så tidlig, det sparer oss for å glede oss til et barn som ikke er levedyktig.

 

Lykke til nå og jeg tror du ble sterkere, fikk en opplevelse du måtte vise din styrke i.

[sicama]

Hei igjen,

 

Lurte litt på hvordan det gikk med deg? Du har jo signert med anonym, så jeg har ikke kunnet følge med deg. Grunnen til at jeg spør akkurat nå, er fordi jeg har sett at to av de andre som har vært med på denne tråden tidligere - januarbarn og lykkeliten, begge nettopp har mistet. Det var utrolig trist, syns jeg. Ikke det at vi har hatt SÅ mye kontakt, men det er liksom noen jeg har merket meg, og fulgt litt med på , så da er det trist når det går galt. Det var en anonym som hadde blødning og skulle på ultralyd i går - var det deg, kanskje?

 

Ble litt bekymret.

 

[Gjest]

Det er meg som skrev, og ikke vet jeg hvorfor jeg har bskrevet anonym, det blir noen ganger slik at jeg plutselig trykker anonym, ikke meningen å være anonym men kanskje jeg ikke ville si hvem akkurat da, husker ikke nå er det greit.

 

Vi aborterer lettere når vi er over 38 og kroppen gir fra seg fosteret som ikke kan klatre seg videre i mors liv. Jeg aborterte natt til søndag og det henger ennå igjen men er ved godt mot.

 

Prøver å starte en tråd for oss da jeg ikke har funnet noen tråd for oss som går videre og ønsker oss april eller mai klubben:-) Det er så vanskelig å omstille seg, så hjelper det så med samtaler.

 

Lykke til videre !!!