Tidemann Skrevet 9. mai 2009 #1 Skrevet 9. mai 2009 Hei der! jeg leste for litt siden at du hadde vært inne i trondheim pgaproblemer på ultralyd. hvor langt på vei var du da de oppdaget feil og hvilke"feil" mente de at de så??? var inne på tirsdag og hadde ei som het aurora + en annen lege(som jeg ikke husker navnet på) som kikket i magen.. kan jeg høre litt om dine erfaringer?
Gjest Skrevet 9. mai 2009 #2 Skrevet 9. mai 2009 Hei:).Så koselig at noen spør etter meg her inne da:)), Jeg var i Trondheim første gangen den 27.3.Da var jeg helt i slutten av uke 13 (ca uke 13+5).Var der for å sjekke nakkefolden pga at jeg bruker Lamictal,epilepsimedisiner.Da var nakkefolden på 3.5 mm,normalen er opp til 2.5mm.Da så de ingen andre feil! Dro tilbake dit den 14.4,da var jeg 16+2.Da så de at det var 2 blodårer i navlestrengen istedet for 3,og så så det ut som om den ene nyren var litt større enn den andre.Vi fant ut at det var best å ta fostervannsprøve,sånn i tilfelle det skulle være noe alvorlig! Men heldigvis,ingen kromosomfeil:)).Du kan tenke deg vi ble lettet:).Nå skal vi tilbake på mandag,da er jeg 20+1.Hun sa ingenting om hva som skulle sjekkes,men regner med det er bla hjertet! Det er jo en grunn til at nakkefolden er litt fortykket,sa hun.Selv om det ikke trenger å være noe heller! Jeg føler på meg at alt er bra:). Hva syntes du om Aurora da? Jeg likte henne ikke så godt,forstod ikke så godt hva hun sa,hun snakket jo så dårlig norsk.Dessuten er hun ikke akurat så beroligende! Men sa ihvertfall på tlf at navlestrengen og nyren er hun ikke så bekymret for,det var nakkefolden hun var bekymret for! Hvor langt er du på vei da? Målte de nakkefolden da?Så de noe feil på fosteret?
HegeAE Skrevet 9. mai 2009 #3 Skrevet 9. mai 2009 Trudde det var nokon som skulle ha 4-linger her, men eg tok visst feil. Lykke til med graviditeten og håper alt går bra. Tok ein liten tur innom sjølv om barnet som var i magen har forlengs kome ut. (over 5 mnd sidan og snart 6 år sidan)
Tidemann Skrevet 9. mai 2009 Forfatter #4 Skrevet 9. mai 2009 Hos meg var nakkefolden på 6,5mm...jeg er i uke tyve idag... De så at hjertet lå litt mer til venstre og at de var usikker på om det var tett mellom klaffene,må tilbake 2 juni for å sjekke. da skulle de få en hjertespesialist til å se på det. så var det vann i den ene delen i hodet og det var mer enn det som var bra...de trodde på den ordinære ultralyden at det bare var en nyre,men aurora fant den andre,den lå på feil plass!!!! lårbein og overarmebein var kortere enn normalt,lite nesebein...det var så mye feil at jeg tror nesten ikke jeg husker alt engang...sukk. Aurora var ikke så mennesklig da hun tok ultralyden,hun hadde en student med seg som hun dreiv å snakka engelsk med over hodene våres og informerte så lite underveis!!! hun sa også klart og tydelig at her var det noe galt! mannen som kikket etterpå var flink til å forklare og det var han som overtalte meg til å ta fostervannsprøve,noe jeg er så glad for nå!!!! var bare engstelig for hva mer som ville gå galt om jeg gjorde det i tillegg. men svaret på prøven fikk jeg da aurora ringte igår angående hurtigtesten. hun hadde fått svar på at det ikke var trisomi 18 og 21,men ikke tretten!!!!hvorfor ikke spør jo jeg henne da. neeei,,,,vet ikke,jeg prøve finne det ut jeg kanskje(!) kan ringe igjen???? -hallo liksom,,,skal jeg nå vente tre fire uker på svar på den også itillegg til alt det andre?!? Nei,dette har ikke vært noen gledens uke for vår familie. vi har to barn fra før av og jeg merker det er ikke lett å fokusere,selv om jeg må være evig takknemlig for de jeg har.. du må fortelle meg videre åssen det går med deg der inne!!!!
Gjest Skrevet 9. mai 2009 #5 Skrevet 9. mai 2009 Å herregud!!! Så fælt:( Håper virkelig det går bra med dere! jeg vet ikke hva jeg kan si jeg..Uff.. Ja,ikke lett å vente i flere uker på resten av svaret! Jeg fikk svar dagen før det var gått 3 uker.. Dere får ha MASSE lykke til! Håper inderlig at det går bra! Håper du kan gi meg oppdatering når du får svaret! jeg skal skrive inn her når vi har vært i Trondheim på mandag!
Tidemann Skrevet 10. mai 2009 Forfatter #6 Skrevet 10. mai 2009 Kjempefint om du tar deg tid til det! Jeg var også på ultralyd i uke 12 og da ble ingen av dissetingene oppdaget,ikke nakkefold, no nothing... Så jeg var nokså i sjokk!!!
Gjest Skrevet 10. mai 2009 #7 Skrevet 10. mai 2009 Hæ? Så de ingenting i uke 12?? Det var rart! Ikke rart du fikk sjokk! Var du i Trondheim når du tok Ul`en i uke 12? 1 uke før jeg var i Trondheim var jeg på Ul på sykehuset her hjemme (Molde).Det var fordi jeg måtte finne ut hvor langt jeg var kommet før jeg skulle til Trondheim og sjekke nakkefolden.Og da så de ingenting på meg heller! Ingen nakkefold eller andre ting.. Men når det var så mange feil som din baby så er det rart de ikke så noe!
Tidemann Skrevet 10. mai 2009 Forfatter #8 Skrevet 10. mai 2009 Nei,de så ingenting hos meg i uke tolv. jeg tok en ultralyd her i kr.sand hos en spesialist faktisk. da jeg kom på ordinær ultralyd på sykehuset,så noterte hun seg dette og jeg tror hun skulle gi han en tilbakemekding på funnene... syns jo det er veldig mistenksomt hvis nakkefolden var normal i uke tolv og ute i uke nitten var den 6,5!!! da sendte de oss til trondheim dagen etter. alt gikk så fort og vi var helt knust(mildt sagt). alt måtte ordnes fort,mens tankene suste rundt i hodet som en tyfon. etterpå var vi helt utslitt. ungene ble lei seg(vi valgte å gi de en realistisk,men forenklet versjon av situasjonen).jeg er jo veldig glad for at alt så bra ut hos deg,hva hadde du gjort(tror du) om du hadde fått en annen beskjed?jeg er så imot abort og den slags spesielt etter at jeg har fått egne barn,jeg hadde aldri klart å ta det bort. ikke engang om de forteller meg at det er trisomi 13 klarer jeg ikke å startefødselen. dette er jo individuelt etter hvem som opplever det,men for meg må alt bare skje "naturlig" ellers vil jeg plages med tanken på om barnet kunne levd en stund likevel,mot alle odds liksom..sukk.
Ruska67 Skrevet 10. mai 2009 #9 Skrevet 10. mai 2009 Tidemann; LYKKE, LYKKE til! Jeg håper virkelig dere får svar så raskt som mulig. Det er ikke godt å gå sånn å vente som dere gjør nå. Jeg synes du viser en utolig positiv og sterk inntilling, og viljen din til å ta i mot det barnet du bærer, er ikke annet enn skjønn. Den babyen får det godt i deres familie uansett hvor syk han/hun er.
Gjest Skrevet 10. mai 2009 #10 Skrevet 10. mai 2009 Jeg er også imot abort egentlig..Så hadde vært fryktelig vanskelig for meg om jeg hadde fått en annen beskjed! Kan bare ikke få en alvorlig syk unge eller en med downs.Har jo andre barn å ta meg av også! så hadde villet tatt abort da.MEN spørs om jeg virkelig hadde greit å fullført det da! Og OM jeg hadde greid det,så hadde jeg fått det VELDIG vanskelig psykisk! Hadde kansje ikke greid å overleve noe sånt for å si det sånn.. Så er FRYKTELIG lykkelig over den gode nyheten:). Vis vi får beskjed om at han(det er en gutt:)) er hjertesyk tar jeg ikke abort av den grunn! For det kan fikses på! Tar ikke abort uansett grunn!
Tidemann Skrevet 10. mai 2009 Forfatter #11 Skrevet 10. mai 2009 Tusen takk for det...ja,vi vil jo veldig gjerne at gutten vår skal få det så godt som mulig...hvis dette barnet lever en time etter fødsel så vil det for meg være verdt hver eneste bekymring jeg går å bærer på..jeg trenger å få lov å kjenne pusten hans. vi er ikke kristne,men har endel rundt oss som ber for oss og jeg må jo bare innrømme at det kjennes utrolig godt!!! det å ha mennesker rundt oss som ikke bare er negative,men vil at dette skal gå bra-og med det mener vi at hvis det får oppleve livet. kanskje blir det utrolig tøft(det vil jeg tro hvertfall),men jeg og mannen min har overlevd så mye "skit" at dette er ting som er med på å gjøre oss sterkere. jeg elsker han og han elsker meg- vi elsker(alle)barna vi har,uansett hvordan de er og hvordan de blir. vi har ikke levd på noen rosa sky noen av oss,dette barnet vil gi oss noe som ingen andre i familien kan gi.
Tidemann Skrevet 10. mai 2009 Forfatter #12 Skrevet 10. mai 2009 Jeg kan forstå tankegangen din angående abort. men det er som du sier at hadde du fått den beskjeden så er det ikke sikkert du hadde klart det. det er jeg veldig glad du slapp å ta stilling til!!! jeg er kjempeglad på deres vegne:) !! Nå har det seg slik at jeg måtte få ut litt frustrasjon på kranglesiden,jeg er ikke så firkanta i hjørnene som jeg gir uttrykk for der,men det var utrolig godt å bare få lov å la ting rase. vi er jo virkelig i en beklemt og tung tid akkurat nå,midt mellom liv og død-ingen god plass å sitte,for å si det sånn. derfor måtte jeg provosere litt der borte,så ikke få sjokk om du leser noe av mitt der inne. jeg dømmerike de som velger noe annet enn meg selv,MEN det skal være sagt at det er fryktelig mange som får barn pga status altså og det var jo det JEG ville få fram i lyset Tror også at det er frykten for det ukjente som spiller inn når ressurs sterke mennesker velger bort liv. Jeg er veldig spent på hva de finner ut om hjerte på gutten din,håper at det er helt i orden,hvis ikke håper jeg at det er noe som ikke vil få så store konsekvenser i ettertid! Vi må fortsette å holde hverandre oppdatert.
auro Skrevet 10. mai 2009 #13 Skrevet 10. mai 2009 Hei, blander meg inn i samtalen deres. Går også på St Olav på oppfølging. På langt nær pga så store problemer som dere, men tenkte jeg ville si litt om mine erfaringer. På ordinær ul ble det oppdaget forstørret nyrebekken, så fikk ny ul. Har vært inne flere ganger nå og som oftest hos Aurora. Forrige gang med den utenlandske dama i tillegg, som ikke var student men gynekolog. Aner ikke hvorfor hun var der. Men ihvertfall så har nyrebekkenet vært det samme på alle ul. Men så ble det plutselig oppdaget at hjertet slo masse dobbeltslag, det har heldigvis rettet seg. Og sist gang kunne de visst se galleblæra, noe som ikke er vanlig. Og målet av magen var for stort. Og så kommer vi til det som irriterer meg noe grenseløst. Hun spurte meg om jeg hadde tatt fostervannsprøve (var i uke 25) og hvorfor jeg ikke hadde tatt det. (Er bare 34). Hallo, hvilken lege er det som stiller et slikt spørsmål til ei gravid dame når det kanskje er for sent å ta prøven. Etter dette har jeg bare gått rundt å bekymret meg og lurt på om hun har sett noe som kan tyde på at ikke alt er som det skal. Mulig det er jeg som er hormonell, men synes ikke det var noen morsom opplevelse. Synes hun kunne spart seg det spørsmålet og spart meg for alle bekymringer, nå får jeg ikke fred før han er ute og jeg selv får sett at alt er bra. Skal tilbake på ny ul neste uke, håper jeg kommer beroliget ut derfra. Skal presse på hardt for å få ut av dem alt det de tror. Lykke, lykke til begge to..
Gjest Skrevet 10. mai 2009 #14 Skrevet 10. mai 2009 Ja,håper virkelig hjertet til lillegutt er i orden! Jeg skal gi oppdatering så snart jeg kan:). Jeg har ikke lest innlegget ditt på kranglesiden,har ikke vært der inne på lenge! Jeg synes det er fryktelig trist når folk tar abort,men forstår fryktelig godt de som gjør det fordi barna er veldig syke og sånt.Men blir så forbannet når jeg hører om folk som bruker abort som prevensjonsmiddel,og tar abort uten følelser! Sånne folk burde ikke få barn! Jeg beundrer deg virkelig for det motet du har når du tenker på å beholde uansett:).Men forstår deg utrolig godt vis du plutselig skulle ombestemme deg vis du får beskjed om at barnet ditt virkelig er fryktelig sykt! Håper virkelig for deg og din familie at barnet ditt er friskt,ihvertfall sånn at det kan repareres! Vis barnet ditt er så sykt og at det kan repareres så kan du tenke sånn og forberede deg/dere på at dere kommer til å få det litt vanskelig i en periode,men etterhvert så får dere det mye bedre,sånn når evn operasjonene er gjennomført! Masse lykke til! Og hold meg oppdatert da:) Stor klem fra meg:))
Tidemann Skrevet 10. mai 2009 Forfatter #15 Skrevet 10. mai 2009 Hei auro.. bare hyggelig med innspill! Så snodig at ikke hun har sagt noe om hva hun tror er galt og hvorfor hun spør om du har tatt fostervannsprøve!!!!??? Hmf,du må holde oss oppdatert videre på hva som skjer når du er på st.olavs neste gang! Lykke til så lenge(og la oss håpe det var en tåpelig ordlegging fra hennes side)
Tidemann Skrevet 11. mai 2009 Forfatter #16 Skrevet 11. mai 2009 Var du i trondheim idag?bare veldig spent på åssen det gikk..
Tidemann Skrevet 12. mai 2009 Forfatter #18 Skrevet 12. mai 2009 Ååå!så godt å høre!!! Godt du får videre oppfølging uansett,like greit når man først har sittet på den "karusellen". Lykke til videre hvertfall:)
Gjest Skrevet 12. mai 2009 #19 Skrevet 12. mai 2009 Du har lest oppdateringen ja? :=) Ja,det var bra vi fikk videre oppfølgning,det føles tryggere synes jeg.) Takk:))
Artica Skrevet 12. mai 2009 #20 Skrevet 12. mai 2009 Hei Tindemann. Veldig leit å lese om den siste ul din, er en helt forferdelig beskjed å få. Jeg fikk samme beskjeden som du for noen år siden, da jeg gikk med gutten min. Det var også så mye galt, at jeg trodde ikke dette var forenelig med liv. Og fikk velge uten å ha tatt fostervannsprøve om jeg ville avslutte svangerskapet den dagen på rikshospitalet. Jeg valgte å vente på svaret på fostervannsprøven, den var helt normal, derfor fortsatte jeg svangerskapet. Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde fortsatt svangerskapet om han hadde hatt kromosonfeil, slik tenker jeg iallefall nå. Ser du har lurt litt på dette. Jeg syns hele svangerskapet var en stor psykisk belastning, jeg viste jo ikke om han ville overleve ved fødselen. Og alt som var feil med ham, fikk meg til å tenke utrolig mange rare tanker. Hver dag var et mareritt, jeg gråt, og følte meg så alene. Så på alle de andre lykkelige gravide, og ble egentlig bare trist fordi jeg ikke kunne glede meg. Svangerskap med et så sykt barn er tøft, og en så stor påkjenning at jeg i dag ikke ville ha gått igjennom det samme igjen. Tenker heller at man må være sterk for de andre barna man har, jo lengre ut i svangerskapet man kommer, jo mer knytter man seg til den lille. Og skulle det være uforenelig med liv, ville jeg ha avsluttet med engang med tanke på psyken. Med tanke på de andre barna, og med tanke på det gode forholdet meg og mannen min har i dag. Jeg fortsatte svangerskapet, og fikk veldig god oppfølging fra Rikshospitalet. Haugen var helt fantastisk, og kan ikke rose han nok for hvor god omsorg han viste meg. Jeg fikk snakke med kirurgen som skulle opr gutten min da han ble født, og de fortalte planen de hadde for fødselen. Han skulle bli tatt med keisersnitt, så den delen var jeg veldig trygg på. Gutten min ble født, og ble opr timer etter fødsel, den varte i 9 timer. Og jeg viste like lite om han ville overleve dette... Men sterk var han, han har klart det utrolige:) Ville bare ønske deg masse lykke til! Håper du har mange som kan støtte deg i denne tiden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå