Husarrest? Dere som bruker dette. Hvor plasserer dere barnet da? For dere vet at....

[Anonym bruker]

å gi husarrest og la barnet være på rommet blir en gode for et barn.

Husarrest liksom på rommet med leker, seng, bøker, musikk osv......

 

 

[Gjest]

I et mørkt og kaldt kott i kjelleren med mye fuktskader og digre edderkopper andre store krypdyr. Kan ikke si at unga mine kaller det et gode..

[Anonym bruker]

Jeg har brukt rommet, fungerer veldig fint når solen skinner lillebroren er ute og leker med alle ungene i nabolaget og de leker utenfor slik at hun hører og ser de. hun får ikke lov og høre på musikk da ( hører jo om hun bryter det forbudet).

[Anonym bruker]

Pleier ikke bruke husarrest, men når det er gjort, er det for å holde henne borte fra det hun vil: UT! Og da funker rommet helt fint.

 

[Anonym bruker]

Hva er konsekventen av å sette på radio da?

Hva gjør du når lillebror er inne og ikke ute og når sola ikke skinner?

 

De fleste psykologer fraråder å bruke rommet som en straffemetode pga et barnerom skal være hyggelig.

 

Lille snille deg, skal vi ta en kaffe mocca å diskutere oppussing hos deg?

Hi

[Anonym bruker]

Lille snille deg er et forumtroll og kun ute etter bråk og oppmerksomhet. Bare ignorer henne/han så forsvinner h*n nok like snart som sine trollkollegaer..

[Anonym bruker]

Poenget med husarrest er vel:

1) At du skal vite hvor barnet er, og

2) At barnet skal ha det kjedelig nok til at det gjør hva det kan for å unngå husarrest igjen.

 

1) er løst ved at barnet har forbud mot å forlate huset (altså HUSarrest), også å gå "uti døra"

2) er løst ved at barnet ikke har tilgang til de aktivitetene det normalt setter mest pris på (data, TV, blader, bøker, visse leker - you name it). Evt mobiltelefon blir vel inndratt fram til husarresten er slutt. Hva skal barnet med den under husarrest?

 

Å gi et barn "romarrest" er, slik jeg ser det, en mye strengere straff enn en vanlig husarrest.

 

[Anonym bruker]

Så for mange unger er dette en drømmesituasjon...........bare slappe av.........."gjesp"

 

[Anonym bruker]

Det kan du ordne med å gi barnet en passende dose huslige plikter under husarresten. Og vissheten om at dersom pliktene IKKE er utført tilfredsstillende medfører forlenget arrest inntil de ER akurat det kan også ha god virkning.

 

Tenker ikke på spesielle "negative" plikter - bare helt vanlige plikter som rydding, oppvask, støvsuging, vasking - siden han/hun likevel er den som har best tid. Heller ikke slik at dagen skal fylles med plikter slik at det ikke blir et øyeblikk fri. Også en som har husarrest skal få lov til å ha en fornuftig hvile.

 

[Anonym bruker]

nå bruker jeg ikke dette.

 

 

men skulle jegbruke hus arrestville straffen jo vert at de ikke fikk være med venner hjem eller ha venner med hjem. og at de da samtidig ikke fikk delta på selskaper ol. barnet ville måtte være hjemme ihuset og jegville vel også nektet tidsfordrivsom tv. data ol. men jeg ville ikke nektet de å leke selv. eller tegne ol.

 

skal joikke ta fra de alt heller da trorjeg bare man får sinte og frustrerte unger som ikke forstår hva konsekvensen går ut på og derfor vil fortsette å gjøre noe galt u frustrasjon og protest.

 

jeg tror på å snakke med barna om det de har gjort "galt" og så gi konsekvenser som står i forhold til hva de har gjort. men hele tide være tydelig på hva som var galt. gi barna tid til å forstå.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvilke alder du har på din/dine barn?

Enkelte tennåringer f.eks kan nekte alt og annse slikt som en drømmesituasjon.

Et yngre barn må du kanskje følge rundt for å gjøre de forskjellige plikter og det vil si at det blir dobbel jobb til deg også.

 

Her funker penger som et konsekventmiddel for tennåringen og for det yngre barnet i huset dropper jeg å lese for, det er hard nok konsekvent for hun og veldig leit.

[Anonym bruker]

Enig. Barnet skal ha det kjedelig nok til å unngå at husarresten gjentar seg, men ikke slik at det egges til motvilje (eller sinne og frustrasjon som du sier). Grensegangen er ikke akkurat lett, og krever både ettertenksomhet og sindighet.

 

Det er viktig at barnet forstår hva det har gjort galt og straffen er en logisk følge av dette. Trår du feil her, utvikler du motvilje, ikke oppdragelse.

[Anonym bruker]

Tenkte nok på barn som er minst 9-10 år gamle ut fra de konkrete eksemplene, men prinsippet kan trekkes mye videre, mener jeg. Endelig fasit er imidlertid, meg bekjent, ikke utarbeidet, så hver enkelt må vurdere hva han/hun synes er passende i akkurat den situasjonen han/hun står i.

 

Jeg er veldig enig i at det lett blir dobbel jobb, og mer enn det, til deg som oppdrager også med et yngre barn, men er DET noen grunn for å la være? Formålet var å oppdra barnet, IKKE å spare deg for arbeid. Ingenting sparer mer arbeid på kort sikt enn å la humla suse og "spare tiltakene til de virkelig trengs".

 

Selvsagt er det fullt mulig at en tenåring vil nekte alt og se på situasjonen som en drømmesituasjon, i alle fall i første omgang. Min erfaring er likevel at noen dager med tilstrekkelig fasthet hos oppdrageren gjør underverker dersom grunnlaget for oppdragelsen er lagt i barneårene (men at det er en makelig tid for oppdrageren skal jeg IKKE påstå!). Er grunnlaget for oppdragelsen IKKE lagt i barneårene, er det vel litt sent å starte god oppdragelse i tenårene. Da blir prinsippet mer å redde hva reddes kan.

[Anonym bruker]

jeg har større tro på time out enn husarrest. altså at man setter barnet på en stol med ansiktet mot veggen i like mange minutter som barnet er gammelt. Men etterhvert blir ikke denne straffen streng nok. Det er jo bare å vente i noen minutter så kan man gjøre som man vil. Så da er det inndragelse av privilegier jeg stter min lit til. Og det kan være alt fra Tv/data til sosial tid med venner.

 

å "låse inn barnet" på rommet er veldig frustrerende for barnet, det får ikke snakket om hva det har gjort galt. Mange barn trenger kun time out og deretter en samtale om hvorfor h*n fikk time out. Dette lærer barnet at handling får en reaksjon, noe som ikke kommer av seg selv. Å bare sende ungen vekk vil jo ikke løse problemet.

 

Huff, ser jeg har blitt utrolig pedadgogisk korrekt, trodde ikke jeg ville bli slik

[Anonym bruker]

Samme her.

Time out er utrolig kjedelig, mer og bedre konsekvent enn husarrest. Det er ikke lengden på en konsekvent som bedrer en oppførsel, men hva barnet assosierer med konsekventen som de ikke ønsker igjen.

Nettopp slik unngår man at en dårlig oppførsel gjentar seg.

....

[Anonym bruker]

Jeg har brukt en del husarrest på eldste, og det har gått på at vi snakker om hvorfor hn får husarrest, og det går ut på at ingen venner inn, og ikke få gå til venner heller. Altså; være kun inne i huset. For mitt barn som elsker å være ute og i full aktivitet, så er dette en stor berøvelse av et gode.

[Anonym bruker]

Husarrest her er at de må være inne og alle spillkonsoller forsvinner og de får ikke se på tv eller høre på musikk.

 

Når de tingene er borte spiller det ingen rolle hvilket rom de er på, livet er vist ikke verdt å leve uten. Funker veldig bra.

[Anonym bruker]

For barn med f.eks adhd er husarrest tortur på lik linje som vold.

Som sagt, alt individuelt.

[Anonym bruker]

Det er heldig vis ikke så ofte vi trenger å bruke husarest. Det skjer bare om de har gjort noe alvorlig som å drikke på fest eller stikke av om natten (13 og 14 år). Det betyr ikke at de må holde seg på rommet men at de må komme ertt hjem fra skolen og holde seg inne i for eksempel en uke. Da er det ingen trening, ingen besøk (også om det er besteveninna som har fødselsdag), ingen telefoner ol.

 

Å sende noen på rommet er noe vi gjorde av og til da jentene var mindre og bråket så mye at vi ville ha litt fred. Det var ikke å regne som straff.