Blir så lei meg når jeg hører...

[Tidemann]

at mennesker som får vite at de bærer et barn med downs(ellers alt bra med barnet)tar det bort...sukk...hvorfor har barn idag blitt slik et status symbol?

[imoen]

De fleste som velger barnet bort, har nok sine grunner for det. På lik linje med de som velger bort friske fostre. Det har ikke nødvendigvis noe med status å gjøre, men er et resultat av en helhetlig vurdering. Det synes jeg at man skal respektere.

 

 

 

[Tidemann]

Jeg har store problemer med å respektere at man kan velge over andres liv...helt feil,vi vet alle åssen vi lager barn og burde være rede til å ta det ansvaret når man driver den sporten..

[Gallis]

Nå er det desverre ikke slik at alle som har sex ser for seg å stifte familie. De samme argumentene går alltid om og om igjen, det er lett å bli gravid selv om man beskytter seg selv. Det fins det hundrevis av eksempler på. Når det er sagt, spiller det vel egentlig faktisk ingen rolle hvordan man ble gravid. Alvoret ser du ikke før du først har realitetene foran deg. Og hvordan folk velger å takle den situasjonen skal vi ha respekt for!

[gravid me nr 8 :-)]

d er ikke lett nei....abort byr meg i mot...men,vi er så forskjellige å mange diskusjoner om di forskjellige temaene fører ikke til noe godt uansett...masse håpløse kommentarer å diskrimineringer...blir så oppgitt av sånne ting jeg..hoff ass!

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Og jeg blir lei meg, når kvinner i 2009 setter spørsmålstegn ved abortloven, som i mine øyne skulle vært friere og vært lenger, siden alle aborter blir innvilget til uke 18. Det er først da det blir vanskelig.

 

Ikke alle kan ha et barn med downs syndrom. Ikke alle vil ha et barn med DS. ikke alle vil ha barn i det hele tatt.

 

Uansett grunnen for abort er det godt at man kan få utført det. Istedet for å si uff og uff bør man være utrolig glad for at denne loven finnes.

[Tidemann]

Jeg er ikke glad for at denne loven finnes!!!! det er jo engang slik at om man ikke er istand til å ta det ansvaret som møter en etter en fødsel så finnes det andre mennesker som kan ta det. er det da like greit å ta liv av det mens det er i magen,fordi man ikke vil ha den skamen etterpå at man gir barnet bort???....dette er et kjempesterkt tema! men jeg syns uanset at det er trist at det har seg slik at man kan ta abort fordi et barn har downs når det er mange der ute som aldri får muligheten til å få egne barn og står i kø for å ta imot,det er trist:(

Nå skal det også være sagt at denne regjeringa her til lands ikke har fulgt opp så godt på det plan,men det er aldri et liv som ikke er verdt å leve om ikke vedkommende sier det selv...om seg selv riktignok..

[imoen]

Da antar jeg du også mener at kvinner skal tvinges til å bære frem barn som er resultat av overgrep og incest også, for man kan jo bare gi det bort. Er ikke det et overgrep mot kvinnen? Hva med de som blir gravid til tross for prevensjon, eller de som i en alder av 13/14 år har ubeskyttet sex og ikke tenker over konsekvensene, noe som er veldig typisk for tenåringer? Skal vi tvinge barn til å føde barn? Eller hva med de som er psykisk utviklingshemmet selv, eller går på medisiner som gjør at barnet ikke vil være i stand til å leve utenfor mors liv? Det er mange sjebner det er snakk om i tillegg til de som velger abort av sosiale, økonomiske og andre hensyn.

 

At andre ikke klarer å få barn har ingenting med abort å gjøre. Skal vi som klarer å bli gravide også gå rundt og ha dårlig samvittighet for de som ikke klarer det? Skal vi gi dem et av barna våre for å bøte på? Hva med å høre hva de ufrivillig barnløse selv tenker og ønsker? Det er ikke sikkert de heller ønsker et sykt barn. Har du tenkt på det? Eller er det slik at disse skal være takknemlige uansett?

 

Selv adoptivforeldre kan velge å bare adoptere "lytefrie barn".

 

Vi har uansett en lov som tillater abort innen en gitt frist, noe som gir kvinnen tilbake råderetten over egen kropp. Da er det like greit å forholde seg til realiteten.

 

Jeg synes ærlig talt at du viser lite romslighet og evne til å se nyanser her, men klart, meningene dine kan ingen ta fra deg.

[Gjest]

Men hva med dem som blir voldtatt, og på den måten blir gravid? Eller hva med dem som ikke er mentalt i stand til å ivareta et barn? Friheten til selv å velge abort er, i mine øyne, å anse som en grunnleggende rettighet. Og i forhold til barn med DS, så er det en gang slik at de barna som har DS ofte har tilleggsvansker som innebærer et helhetlig handikap. Og det å da få et slikt barn vil kunne innebære at man inngår i en 100% pleiesituasjon, hvor man ikke fungerer som en mor eller far, men som en ren tilfredsstiller i forhold til mat, drikke, stell og søvn. Det er ikke slik at det er noe alle klarer, og det skal respekteres. Og for dem som velger abort, så er det ofte en tung og overveid avgjørelse.

 

[Tidemann]

Hvis dere nå igjen tar en titt øverst så gjalt dette barn med downs,skjønnerat det er lett å dra det litt lenger når man kommer litt utpå i diskusjonen...men jeg syns det er trist at de velger bort disse barna!!! det er som noen sa her at meningene mine kan ingen ta fra meg,og godt er det! når det gjelder barn med downs, så tar de jo disse testene for å se om det er tilleggs feil,og ser på hvor stor sannsynlighet det er for at barnet vil klare seg bra + at idag er det et støtteapparat der ute for familier som rammes av disse tilfellene. jeg kommerhvertfall ikke til å ta bort min gutt i magen uansett hva de kommer til å si når vi får det endelige resultatet.(det er stor sannsynlighet for at det er noe "rav gæli"..) det rører meg når vi er villig til å få et sorteringsamfunn.

[Gjest]

Jeg kan på forstå deg og dine meninger angående barn med DS. Personlig jobber jeg med barn som har ulike funksjonshemninger, i ulike grader. Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde valgt abort hadde jeg fått vite at jeg bar på et barn med DS. Barn med DS har ofte tilleggsvansker som ikke kommer frem på UL. Det er blant annet autisme, døvhet, blindhet, store språkvansker osv. De menneskene med DS som man ser i mediene er ikke representative i forhold til det totale spekteret av DS. Det hele avgjøres i forhold til hvilke kromosomer det er snakk om som mangler, er forandret, for mange av osv. Støtteapparater er det, men noen ganger (i de fleste tilfeller som jeg er bekjent med) er ikke det nok, hverken for barnet eller for den nærmeste familien.

 

Men for all del. Det fødes velfungerende mennesker med DS også, og jeg kan på en måte forstå deg og dine synspunkter. Og på samme måte håper jeg du forstår mine.

[Tidemann]

Jeg har også jobbet to årmed disse,ser at det er krevende men likevel verdt et liv å leve. vet at på ultralyden så ser de ikke alt,men på fostervannsprøven kan de finne ut slike tilleggsfeil... jeg forstår og ikke forstår deg på samme tid. jeg syns ike man skal velge de bort,jeg kunne aldri klart det når jeg har barn fra før av. jeg kunne ikke silt bort lillegutt fordi han ikke er som de andre,der er beskyttelses instinktet mitt altfor stort...det eneste jeg går å håper på nå er at jeg skal være så heldig at jeg skal få kjenne pusten til lillegutt,det er ingen som kan forutse hva morgendagen bringer,derfor har hvertfall jeg valgt å ta det livet gir meg

[Mammaioktober]

Jeg er så glad for at vi mennesker har forskjellige meninger. Og jeg synes det er kjempeinteressant å lese diskusjoner som denne.

 

Jeg er helt for abort, og har hele tiden sagt og tenkt at jeg kommer til å ta abort dersom jeg oppdaget feil/avvik på mitt foster. Jeg synes også derfor at det er bra at et hvert menneske skal ha retten til å bestemme hva man ønsker for seg selv. I mine øyne skal man ha like rettigheter, både dersom man ønsker å beholde, og om man ikke ønsker det.

 

Jeg forstår Tidemann sine følelser. Nå er jeg 18 uker på vei med mitt første barn. Jeg kjenner tydelige spark og føler meg utrolig knyttet til dette barnet. Alle disse faktorene som spiller inn med tanke på mitt følelsesmessige forhold til dette lille barnet, gjør at jeg på en måte har forandret litt mening. Det er dette med kjærlighet, og beskyttelsesinstinkt, som Tidemann snakker om, som kicker inn hos meg også. Så nå vet jeg sannelig ikke lenger. Skal snart på ultralyd, og nå tror jeg meningen min angående om jeg vil ta abort dersom barnet har DS o.l har forandret seg.

 

Men når jeg tenker på abort og det noen har valgt å kalle "utvelgelsessamfunn", er jeg helt totalt for at det er hver enkelt person sitt valg. Like fullt som at noen kan synes det er trist at noen velger bort barn med det man kaller "feil/avvik", kan andre synes det er trist at noen velger å beholde. Og det er så godt at man har lov til å få bestemme helt selv. Noe annet ville vært helt utrolig feil.

 

[Bolla74]

Jeg må bare komme inn med et lite innspill her, selv om jeg ikke har barn med DS. Men jeg har en sønn som er multihandikappet og alvorlig syk, og det er faktisk ingen dans på roser å få et sykt barn. Kommentarer som at det finnes et hjelpeapparat som hjelper deg med barnet gjør meg faktiskt litt oppgitt. Ja, jeg har mye "hjelp" i hverdagen jeg, men gud så slitsomt det er. For det første må du kjempe hardt for å få denne sårt tiltrengte hjelpen, og når du endelig får den er det mye jobb å følge opp å passe på at barnet får det som er best for dem.

En annen ting å tenke på er at så fort man får et annerledes barn så er verden en helt annen. Venner forsvinner, du kan ikke være med på ting andre med barn er med på fordi du f.eks ikke kan komme frem med rullestol, du blir kastet ut av skoleforestillinger for barnet kommer med ukontrollerte høye lyder, du må leve med at folk plutselig ser på deg og oppfører seg som om du er spedalsk, du kan ikke jobbe fordi det er møter, oppfølging av hjelpeapparat, sykehusinnleggelser o.l hele tiden. Jeg kunne fortsatt i det uendelige.

Dette i tillegg til at du skal takle at barnet ditt er sykt med alt det innebærer.

Ja, jeg vet at jeg skled litt ut fra det opprinnelige innlegget nå, men jeg får nå bare ta i mot den kjeften jeg kommer til å få. Mitt poeng er at det faktisk ikke er lett å leve med et sykt barn, og jeg hadde ikke tvilt et sekund på hva jeg hadde gjort hvis det hadde vist seg at barnet jeg har i magen var sykt. Jeg er glad for at vi har muligheten for abort.

[Tidemann]

Kjære deg... syntes det er kjempetrist at du har måttet kjempe hele veien for dine og ditt barns rettigheter. jeg har tro på at mye kan bedres.-men til mitt eget forsvar er det slik at jeg startet diskusjonen angående barn med downs,uten flere avvik...ja,for som jeg ble fortalt så skulle denne fostervannsprøven gi meg denslags svar!

Jeg har aldri i min villeste fantasi tenkt at livet med syke barn var noen dans på roser,og er veldig lei meg hvis dere føler at DET er argumentet mitt...det er det virkelig ikke. men det er uansett min mening at det å velge bort barn med downs er trist.

- til deg Bolla74,så håper jeg at ting vil snues etterhvert og at du vil få mer tilstrekkelig hjelp der dere trenger det. også det er en rett syntes jeg!

veldig glad for alle synspunkter som har kommet fram i denne diskusjonen her.

Lykke til alle sammen

[cakes]

jeg er for selvbestemt abort, har tatt to selv, opplevd en MA, og født to barn. venter barn nr 3. så jeg har opplevd fortvilelsen ved å bli gravid, lykken ved å bli gravid, og sorgen ved å miste et ønsket foster.

når det gjelder abort tenker jeg at det har noe med hvor man er i livet, og hva man har å tilby livet i magen når det kommer ut. det var tunge og vanskelige avgjørelser for meg å ta, men jeg er glad jeg hadde valget.

 

når det gjelder abort pga påvist downs syndrom så har jeg litt vondt for å forstå et valg om å fjerne et foster på grunnlag av det ikke er perfekt, men jeg respekterer det allikevel. folk er forskjellige, og som det har blitt nevnt tidligere så har ikke alle muligheten til å ta vare på et slikt barn. og jeg må henge meg på det som også har blitt nevnt tidligere, at det er ikke vår jobb å dømme andres valg.

samtidig er jeg snart ferdig utdannet vernepleier, som historisk sett er en yrkesgruppe som jobber med mennesker med psyisk utviklingshemming, og/eller funksjonsheming, så jeg vet jo godt at det finnes gode tilbud og opplegg som avlaster foreldre, og som gir mennesker med psykisk utviklingshemming like god livskvalitet som alle andre. men, vi lever i et tungrodd byråkratisk samfunn, og selv om hjelpeapparetet er godt når det først kommer på banen, så er jo mye opp til foreldrene. de må vite hvor de skal søke om hjelp, hva slags hjelp de skal søke osv.. dette krever som oftest at foreldrene er ressurssterke, derfor respekter jeg valget, selv om jeg ikke oppfordrer til det.

[Guttemamma75]

Hvorfor er det så ille å fjerne fostere med downs?? Hva med alle de tusenvis av friske fostere som fjernes årlig? Om man er mot abort kan man vel ikke differensiere slik - at det ene er verre enn det andre?? Abort er abort, friskt foster eller downs.. Personlig er jeg for abort, selv om jeg aldri tror jeg kunne tatt abort selv.. Men heldigvis har jeg sluppet å måtte ta den avgjørelsen, hadde jeg stått oppi det og hatt et barn i magen med downs kan det godt hende jeg ville tenkt annerledes.... Ingen kan vite på forhånd hvordan man reagerer på noe slikt...

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Det jeg synes er fælt er at de må inn å stoppe hjertet på fosteret før de tar den ut. Mamma er jordmor og fortalte meg at en gang levde fosteret da den kom ut. Ekkelt og trist.

[Tidemann]

er det sant????huff!

kjenner jeg blir uvel

[Miss Honey]

tidemann: du er imot abort uansett? tenk deg hvis du hadde blitt brutalt voldtatt og nesten drept og ødelagt psykisk på alle måter etter denne hendelsen og funnet ut etterpå at voldtektsmannen gjorde deg gravid.. hadde du da vært i stand til å bære hans barn i 9 måneder?

[Tidemann]

Kan du være så vennlig å lese innlegget øverst...

[taras]

jeg hadde ikke tatt abort uansett hva, men kan skjønner at mange ikke

klarer å leve i frykten at barnet de har satt til verden etter 9 mnd slitt risikerer å dø før foreldrene, bli født med bla. hjerte, lunge, leverfeil og få et liv på sykehusene, og at over 25% av funksjonshemmede barn er utsatt for seks. overgrep. vil alltid føle seg utafor i samfunnet. i fleste tilfeller har 0% sjanse for å virkeliggjøre drømmene sine, kan aldri få barn selvom de ønsker det like sterk som alle andre. jeg jobber med barn med DS. det er så vondt å høre dem si "når jeg blir mamma" og måtte svare at de ikke kan bli det. ikke alle foreldre som kan være like sterke og bruke sitt liv til å forsikre at barnet blir boende hjemme og har det bra.

[Tidemann]

Jeg forstår frykten og engstelsen med å få et barn med downs,men ikke at den kan overvinne morsinstinktet...

[Miss Misantrop]

Utvelgelses samfunn gir meg et gufs fra fortiden og hår på ryggen. Samme abortregler bør gjelde for de med downs eller andre handikap som med andre barn.

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Gudsjelov er det et fritt land. Og man skal respektere alles valg- Man skal ikke heve seg over andre og dømme noen for deres valg uansett hva det er. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg fant ut at mitt barn hadde DS, selv om jeg har slitt veldig med å bli gravid. Jeg ville valgt det bort.

 

RESPEKT for alles valg.