HVORDAN fortalte dere til mannen (og besteforeldre) at dere var gravid?

[Nina76.]

Jeg bare sa det til mannen jeg. Litt kjedelig kanskje.

Til mine foreldre sendte jeg en sms om at de måtte begynne å spare til barnevogn (mamma har sagt i alle år at hun skal kjøpe barnevogn til oss når jeg blir gravid). Min bestemor fikk en sms om at hun måtte begynne å strikke hentesett (som var en avtale hun hadde gitt oss). hehe. De bor alle langt unna.

Mannens foreldre bor i nærheten, så til dem kjøpte vi bittersmå babysokker og pakket inn og gav dem da de kom på besøk.

 

Til nr to tror jeg vi bare skal kjøpe en t-skjorte til dattern vår hvor det står "jeg skal bli storesøster" og så bare la de finne det ut selv npr de henter henne i barnehagen en dag eller noe. hihi.

 

Hva med dere???

[Sjefsmegga]

Har ikke fortalt det til mannen en gang jeg, hver gang så har han sagt: vennen min, jeg tror jeg skal dra på apoteket å kjøpe en graviditets test til oss jeg. Og vi har vært sammen alle gangene når jeg har tatt testen og fått resultatet sammen. Så venta vi vel noen få uker og koste oss med vår lille hemmelighet før vi fortalte det til foreldra våre. Og da fortalte vi det rolig over et kakestykke og en kaffekopp. Og de har vært like overraska og glade hver gang.

[Gjest]

Jeg ropte det til samboeren fra badet. Til mine foreldre nevnte jeg det i en bisetning, for min mor snakket om de to, snart tre barnebarna sine, og da sa jeg: nei mamma det er snart FIRE barnebarn! Da la hun på tlf for hun hadde begynt å grine. Ringte opp senere og var i godt humør da. Hans foreldre spurte om når vi skulle gifte oss, kunne jo ikke føde et "uekte" barn! Jeg bare lo og gratulerte de med nytt barnebarn om noen mnd.

Blir det en neste gang kommer vi til å holde det skjult til det vises, nettopp på grunn av reaksjonene vi fikk:-D

[CottenCandy♥Butterscotch]

Jeg var av den kjedelige sorten jeg også og viste ham bare testen når han kom hjem fra guttetur Fortalte det til mamma, pappa, bestemor og brøfre over telefon siden jeg ikke ser dem så ofte.

Med nestemann har jeg lyst til å finne på noe morsomt

[Nina76.]

Hihi. Jeg syns det er litt morsomt å gjøre litt ut av det. Det er jo en STOR ting å få vite (snuppa vår var første barnebarn på begge sider).

:-D

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Vi kjøpte testen sammen og ventet spent på svar sammen. Den beste måten syntes jeg . Syntes det er litt gammeldags at vi kvinner skal gå rundt og holde det hemmelig ,for så å slippe "bomben".

[*Lissi*]

Dette fikk meg til å tenke på svigerinnen min:-) Hun bor ca. 2 timer unna, men vi ser dem ikke så ofte...

Svigerforeldrene mine var innom dem med noen julegaver (dagstur). Da fikk de vite hun var gravid....over 7 mnd. på vei.

Skjønte liksom at vi burde besøke de oftere da, hehe! Jeg hadde ikke klart å holde det hemmelig så lenge iallfall:-)

[erteposen + 4]

Første gang fant mannen meg tutende på toppen av trappa med ørten positive tester strødd rundt meg. Jeg hadde absolutt ikke mistanke om at jeg var gravid, og det var igrunnen bare en kommentar fra en venninne som gjorde at jeg kjøpte en test.

 

Andre gang satt vi begge spente og ventet på testresultat, og sist gang sendte jeg med han et polaroidbilde av en positiv test da han skulle til London med gutta. Han fant i toalettmappa, og gutta gikk bananas.

 

Min far kan alltid se/høre det på meg, og de vet det alltid lenge før de skal. De prøver å virke overraska, men til og med første gangen da jeg var ung student med ny kjæreste hadde pappa sagt til mamma at han trodde jeg var gravid. Svigers har min mann ringt til og gitt de teite hint som de aldri plukker opp:)

[Nina76.]

Hopplaa:

Er jo ikke nødvendigvis mannen man skal "slippe en bombe" til, selv om jeg ikke helt ser noe problem med det heller da.

Var jo mer ment mot det kommende barnets besteforeldre.

De er jo ikke en del av opplevelsen på samme måte, så de må jo nesten "få beskjed".

[Tøysetipp]

Det kom noen gloser ut av en annen verden og så spurte jeg om han ikke kunne se på testen også. Tenkte at han kom til å avkrefte det. Han er sindigheten selv, og sa bare at joda den så nå positiv ut den.

 

Jeg ringte mamma og gråt og var fortvilet (..det var planlagt). Hun beroliget meg og kom ned. Jeg lå lenge i fanget hennes og gråt og sa jeg ikke ønsket det likevel. Jeg var 22 og midt i utdannelsen min. Etter en stund sank det inn og mamma trøstet meg med at det var min avgjørelse, men at hun alltid ville hjelpe og støtte meg. Så kom plutselig eks-svigermor inn sammen med eks-svigersøster. Hadde glemt at de skulle komme på besøk. Der lå jeg med pute og dyne på sofaen på fanget til mamma (he-he) og de ble bare stående midt på gulvet og lurte på hvorfor jeg gråt. Mamma blunket bare og sa at de skulle bli besteforeldre. Det ble noen tårer den dagen.

 

Til pappa og kona ringte jeg to dager senere da jeg klarte å glede meg over graviditeten. De kjørte bil og jeg ba de kjøre inn til siden. Både pappa og kona ble kjempeglade. Samme dag kom de innom med blomster og for første gang så jeg pappa gråte.

 

Så, sånn gikk det til.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg holdt på å dø når jeg skulle fortelle det. tok bare tilfeldigvis en test på senteret fordi jeg var litt for sen og skulle ut og drikke den helga...

så henter han meg da 45 minutter etter at jeg hadde tatt den testen. jeg sa jo ingen ting hele veien hjem til han. sa ingen ting mens vi lagde mat, sa ingen ting mens vi spiste og han spurte jo 100 ganger "hva er det?" fordi jeg snakker jo ALLTID som en foss. og til slutt sa jeg "Det er noe da" og fortalte det. det var helt forferdelig og fortelle. men han tok det fint til tross for at vi omtrent akkurat hadde møttes. han sa ingen ting på veldig lenge før han sa "de funker da" også hentet han seg en øl... hehe.. det var en syk syk kveld.

 

til foreldrene mine så prøvde jeg febrilsk å fortelle det, men de hadde allerede forstått det og var ikke så veldig klar for å høre det tror jeg. så når jeg til slutt hadde fortalt det så var det mest beskymring i rommet og abort snakk.

 

de fleste vennene mine ble glade da ... hehe

[Gjest Sauen er høygravid :-)]

Første gang:

Vi hadde bare vært sammen et par måneder da mensen var forsinket og jeg fant ut jeg skulle ta en test. Mannen var tilstede, men de to første testene funket ikke. (CB digital). Vel, på tredje forsøk sto det jo "gravid" da, og jeg sa bare "Du, jeg er gravid jeg". Han sto og vasket i et skap, og bare fortsatte, hehe, jeg måtte gå bort og dra han ned i sofaen.

 

Rundt uke 12 fant jeg ut vi måtte si det til kommende besteforeldre, og jeg var livredd (var bare 19) så jeg sendte melding til mamma og pappa. Pappa ringte meg og sa at det var vel ingen krise, men mamma brukte selvfølgelig en halv evighet på å svare... Hun var på jobb. Tilslutt kom det inn en melding om at hvis vi ønsket dette var det jo bra.

Mannen sa det på telefon til svigers, som ble helt i hundre og løp rett på kjøpesenteret for å kjøpe babyklær!

 

 

Andre gang:

Tok testen i spania, regnet med jeg var gravid siden vi hadde prøvd og jeg var forsinket... Tok testen på en restaurant, men fikk ikke noe klart resultat. I tillegg var det dårlig belysning. Sjekket testen igjen når vi kom til hotellrommet og den var da positiv, men dette var jo en time etterpå så stolte ikke 100% på den. Sa til mannen at jeg trodde jeg kanskje var gravid. Tok en ny noen dager senere som var positiv.

 

Til foreldrene våre sa vi det vel bare over telefon, og fikk gratulerer fra alle=)