Hva synes dere om denne mannen?

[Anonym bruker]

Og ja, det er min samboer det er snakk om her og det er måten han oppfører seg på ovenfor meg. Vi har bodd sammen et halvt år nå og vi er ikke i tjue årene hverken han eller jeg.

 

- han sier at han ikke vet om han har de rette følelsene for meg

- han har gjort det slutt annenhver uke den siste tiden og reiser bort

- han gir meg ingen klemmer eller kyss

- han overser meg og gidder ikke svare dersom vi prater om forholdet vårt, det er en kamp å få han til å prate

- han trøster meg ikke om jeg er lei meg

- han tar ingen initiativ til noe

- han vil aldri gjøre noe sammen med meg, ennå jeg stadig kommer med forslag

- han sier ting bevist for å såre meg

- han vil helst ha frihet til å kunne gjøre som han vil

- han er veldig negativ og klarer ikke å tenke positivt

- han prater ikke til min datter, men han svarer når hun henvender seg til han

- han hjelper meg aldri med min datter. Han kan være hjemme med henne etter at hun har lagt seg, men han vil ikke legge henne

- når våre barn krangler er det aldri hans barn sin skyld

- han sier hele tiden at mitt barn er vanskelig og at han sliter med å ha henne her

- han har tom sagt at han ikke ser det som hans ansvar å ta vare på min datter dersom det hadde skjedd noe med meg, bilulykke f.eks. Det var viktig for meg å få klarhet i hvor han står i forhold til det, for jeg kjenner ingen her vi bor.

- han viser ingen interesse av å være sosial med noen, og jeg kjenner jo ingen her, så er vanskeligere for meg. Men jeg forsøker å skaffe meg et nettverk, men det tar tid.

 

Men på den andre siden så vet jeg vi kan ha det bra sammen. Jeg har ikke hatt det bedre med noen enn med han (når vi har hatt det bra vel og merke). Men nå vet jeg ikke hvor jeg har han, vet ikke hva han vil mer, og jeg er ikke sterk nok til å gå fra han. Jeg kjenner han psyker meg ned, og kanskje er det det som er målet hans også. Fordi han vet at jeg er sterk person. Han innser hva han gjør med meg, for før han dro sist (han er ikke her nå) sa han til meg at han ikke kan forstå hvordan jeg klarer å holde ut med han. Han er fullstendig klar over at han ikke er snill med meg. Før han dro ga han meg en klem og holdt meg godt fast. Tror han innser at jeg har fått nok og at jeg trekker meg unna han følelsesmessig. Har bestemt meg for ikke å sende han en sms, ikke ringe han, ikke la han ødelegge helgen min. Er kommet dit nå at jeg synes det er godt han ikke er her nå.

 

Jeg er sliten psykisk. I tillegg har vi ny fått oss valp, og vi skulle dele på å gå tur med den osv. Men hvem er det som må ta seg av den....jeg er ute med den både natt og dag. I natt har den hatt diare, gjort fra seg inne 10 gang minst og vært urolig. Jeg har knapt sovet en time i strekk og er sliten. Men han skal ikke få ta knekken på meg. Jeg vet innerst inne at han kommer tilbake og at jeg ikke er klar for å gi slipp på han ennå. Vet jeg burde kastet han på dør, men det er lettere sagt enn gjort. Men jeg skal se handling fra hans side, og jeg skal se endring. For nå har jeg gitt han et ultimatum. Skjer det ingenting vil jeg ikke mer, selv om jeg synes det er veldig tungt for jeg er jo utrolig glad i han.

 

Jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger, for det er ingen andre enn ei venninne som vet hvordan jeg har det. Alle tror vi har det veldig bra. Men nå knekker jeg snart sammen.

[Anonym bruker]

Respektløs og litt slem, kanskje?

Synes virkelig du bør vurdere hvorvidt dette er verdt å kjempe for - og ja, det kan virke som om han dessverre ikke er så interessert i å ha noe forhold til deg ...

Det virker i alle fall som om han trenger en vekker - og det til gangs. For meg virker det som om han har gitt opp allerede, men ikke gidder å gjøre det slutt fordi det antagelig vil innebære masse hazzle for ham.

 

Håper uansett hva som skjer at det fører til forandring for deg. Dette høres absolutt ikke sunt ut. Lykke til

 

klem

 

Eve

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som han er særlig interessert i hverken deg, barnet ditt eller noe annet som har med deg å gjøre.

 

Du sier du er sterk, men ikke sterk nok til å gå fra en som behandler deg og datteren din dårlig. Det er ikke bare du som er i situasjonen, men datteren din også. Tviler på at hun har det særlig bra i hus med en mann som ikke snakker til henne, og ikke bryr seg om henne. Hun ser vel også hvordan han behandler deg.

 

Ta ansvaret du har overfor datteren din på alvor, og flytt fra han. Datteren din har ikke godt av dette, og det vet du selv.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor spør du?? Har du virkelig lyst å kaste bort livet ditt på en slik mann??

 

Jeg er sikker på at dersom du vender deg om, forlater han og bruker litt tid på deg selv og hvem du er, så venter det deg noe mye bedre der ute!! Om ikke sammen med en mann med det første, så gjennom mer energi, bedre selvtillitt, gode venner osv. Og når det fungerer, så kommer det plutselig en dag en herlig type spaserende forbi, som liker deg for den du er, og behandler deg slik du fortjener å bli behandlet.

 

Det blir tungt i starten å gå, og starte på ny, men du vil se at du kommer til å få det så mye, mye bedre!!!

 

Lykke til )

[Gjest Antarctica]

Hva syns vi...? Vi syns han er en dust, og han ødelegger både deg og datteren din. Hva får deg til å bli?