Graviditet og røykeslutt

[Anonym bruker]

Jeg røyka ca 10 om dag helt til jeg ble gravid. Da jeg testa positivt, brukte jeg en uke på å trappe ned og slutte helt. Så satte kvalmen inn og bare tanken på røyk fremkalte brekninger.

 

Jeg var ikke motivert for å slutte før gravid; har prøvd og det var fælt, men fikk hjelp av kvalmen. Vet ikke om jeg hadde røyka under graviditeten om jeg hadde kunnet, men da hadde mannen blitt rasende, så det måtte blitt i smug...

 

Jeg lurer derfor på, de som røyker under svangerskapet, hvordan klarer dere det? Var/er dere ikke kvalme? Klarte dere røyk selv om dere var /er kvalme? Kanskje røyk hjelper mot kvalme for alt jeg vet?

 

Dere som slutta under svangerskapet, har dere begynt igjen siden?

 

Vet at tema røyking og gravititet er følsomt, men spør allikevel, det nytter uansett ikke å moralisere.

 

 

[Anonym bruker]

Kast røyken! Tenk på det lille som ligger inne i magen din!

 

Folk som røyker mens man er gravide er kvalmt å se på!

Om du ikke er motivert,ta kontakt med legen din!

 

Da jeg testet positivt,så fikk jeg panikk! Gikk ut,tok meg en røyk!

Og det var den siste!

 

 

[Anonym bruker]

HI her...

Leste du innlegget skikkelig 10:03?

 

Jeg sluttet å røyke, en uke etter at jeg oppdaget at jeg var gravid.

 

Jeg spurte ikke om det du svarte på...

 

Dette var et spm til de som ikke klarer å slutte selv om de er gravide.

[Anonym bruker]

Jeg klarte ikke å slutte, men har heller ikke vært kvalm en eneste dag. Litt uggen på det værste.

Jeg også begynte å trappe ned ganske bra når jeg fant det ut, men jeg hadde en del problemer i begynnelsen som styrtblødninger hvor jeg trodde at jeg hadde mista. Og da røyka jeg masse inntil jeg fikk vært hos lege og konstatert at den fortsatt var der. Så fortsatte nedtrappinga, det gikk nesten 2 uker, så kom en enda værre styrtblødning. Da var jeg helt sikker på at jeg hadde mistet, og de to dagene før jeg fikk sjekket var det også en del røyking. Men det gikk bra.

Men etter det klarte jeg ikke trappe ned eller slappe av, ble superstressa av ingenting (som hvis jeg skulle være et sted og måtte kjøre bil..)

 

Jeg hadde en plan om å bruke akupunktur for å slutte å røyke, men fikk beskjed om at det kunne føre til abort.. Så planen min funka desverre ikke..

 

Fra tidligere har jeg funnet ut at røyk hjelper mot kvalme. Uansett hvor fyllesyk jeg har vært, har jeg røyka. Og blitt i bedre form. (dette er selvfølgelig før jeg ble gravid, drikker ikke nå lenger)

 

Men bra for deg at du klarte å slutte. Kvalmen går over om ikke så lenge, så bare hold ut :-)

Ei venninne av meg sluttet, og alt gikk fint. Men hun føler at hun må slutte for andre gang nå når hun er ferdig med å amme. (siden hun nå egentlig kunne starta igjen..) Og det er værre nå, i følge hun.

[Anonym bruker]

HI her

 

Hadde uansett blitt røykeslutt her pga kvalme, men var litt i forkant og greide å slutte før. Kvalmen er over, bare litt uvel av og til, men har ikke kjent røyksug så langt. Var sikkert superkvalm da de første abstinensene meldte seg, så da kjente jeg dem ikke for all kvalmen. Er spent på om det holder når barnet er født og ammingen over. Får da den kampen da...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart at folk ikke prøver å slutte å røyke FØR man blir gravid..Ingen garanti for at man greier å slutte under svangerskapet,- også sitter man der da med dårlig samvittighet..ELler ikke,- men når ungen kommer,- hvordan kan en røyker leve med seg selv om det viser seg at barnet KAN ha skader som mulignes KAN komme fra røykinga???

 

Jeg droppa røyken før vi begynte å prøve, noe annet var ikke aktuelt for mannen, han ville ikke ha ei gravid røykende kjerring, så jeg MÅTTE..... Og om jeg hadde røyka frem til positiv test så er det ikke sikkert det hadde gjort at jeg greide å slutte,- og OM det hadde vist seg at barnet "feilet" noe, et eller annet som KUNNE være relatert til de sigarettene før positiv test, så hadde jeg ALDRI kunnet tilgi meg selv...

 

ER det virkelig INGEN som tenker slik?? Bare hopper dere i det, og tenker at hvis positiv test IKKE er nok til at jeg greier å slutte, så går det sikkert bra alikevel?? Greier dere å tenke det?? Faller det overhode ikke dere inn at dere kan bli rammet av depresjon og andre mindre alvorlige samvittighetplager om barnet til slutt skulle vise seg å lide av noe som det må slite med resten av livet...Er dere VIRKELGI i stand til å leve livet som før om dere røyker under svangerskapet og barnet blir syk, og det kan knytte opp til røyking deres??

 

Jeg bare skjønner det ikke..Vet at som regel går det bra, ingen tar skade avd et osv osv,- men HVIS det skulle gå galt...Greier dere VIRKELIG å leve som normalt etterpå??Vil det ikke falle dere inn å bedreide dere selv? Er RØYKEN virkelgi verdt det?

 

 

Åhh, jeg blir så frustrert, derfor ekstra krass nå....så nettopp ei høygravid som tente en røyk rett etter at hun kom ut fra butikken, sammen med typen...Og jeg hadde så lyst til å si noe, jeg klødde i hele meg..Men dum/konfliktsky som jeg er så gjorde jeg ingenting.......

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er dum eller konfliktsky for ikke å si noe. Du har ikke noe med det! Du kan bry deg om deg og dine, men å gå bort til en fremmed på gata blir for dumt.

Hadde noen kommet bort til meg og kommentert noe, hadde jeg klappa til vedkommende.

Alle vet at man ikke skal røyke når man er gravid, men man går ikke bort til folk på gata og sier i fra for det!

[Anonym bruker]

Jeg er som deg 12.26 og sluttet å røyke dagen før vi begynte å prøve å bli gravide.

Røyken kan skade allerede før man vet man er gravid. Og jeg har sett mange røykende mødre og fedre med skadedte barn som fortsatt røyker og lurer alltid på hvordan de kan få seg til å gjøre det og om de virkelig klarer å rasjonalisere det.

Har ett foreldrepar f.eks i bhg som har en prematur unge med asma der faren røyker rundt ungen.

 

 

Jeg går ikke bort til fremende og sier fra, men kan gi de stygge blikk og av ot til snakke høylydt om det med den personen jeg er sammen med. Om de får det ofte nok så kanskje de til slutt slutter.

[Anonym bruker]

Jeg røyka da jeg ble gravid, fortsatte dessverre å røyke da jeg gikk gravid. Max 3 stk om dagen men ikke alltid så mye.

Inni hodet mitt skjønte jeg ikke at det lå en baby i magen min. Graviditeten skjedde så fort og alt var egentlig veldig uvirkelig, så det var litt uvirkelig at det vokste en baby inni meg (selv om jeg så det på ul).

 

Da babyen ble født, DA kom den dårlige samvittigheten. Der lå den lille (egentlig veldig stor 4,5 kg) uskyldige babyen. Tenkte på hva jeg hadde utsatt babyen for og ble rett og slett veldig uvell.

 

Røyket ikke på barsel. Kom hjem og fikk ikke til ammingen og da var veien kort til røyken igjen.

 

Halvannet år etter førstemann ble jeg gravid igjen. Tok testen på ettermiddagen. La meg i senga og leste "endelig ikke-røyker" boka på et par timer, og har siden ikke røyket. Det er nå halvannet år siden jeg tok den siste røyken og jeg kommer garantert ikke til å røyke igjen.

 

Fy f.... den følelsen jeg fikk da jeg så den lille uskyldige babyen, den unner jeg ingen.