annonymus1 Skrevet 9. mai 2009 #1 Skrevet 9. mai 2009 Dere som har barn med forskjellige fedre,hvordan tar barna deres det når f.eks ett av barna bor sammen med deg hele tiden mens den andre også bor hos pappan sin? Jeg har ei snuppe på seks år,som er hos pappan sin ca 35%. Jeg og nåværende samboer har vært sammen i tre år,og vil ha barn. Jeg er 30 og blir jo ikke yngre;-) Men jeg er veldig engstlig for hvordan jenta vil reagere,når babyen blir værende hos meg hele tiden og hun skal til pappa. Noen som har erfaringer??
oslojente80 Mina f 07.09.06 Skrevet 10. mai 2009 #2 Skrevet 10. mai 2009 Nå er jeg alenemamma selv, men eksen min hadde en datter fra før da jeg ble sammen med henne. Da var hun 1,5 år og ble storesøster da hun var 3,5 år. Hun bor annenhver uke hos foreldrene sine. Da lillesøster ble født, så gikk det egentlig veldig greit med at hun skulle tilbake til mammaen sin. Selvom hun var helt på styr etter lillesøsteren sin:) Tror nok kanskje det har noe med vane å gjøre jeg.. Heldigvis så har de god kontakt idag:) Litt gøy at de er så like også
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 10. mai 2009 #3 Skrevet 10. mai 2009 sønnen min har en halvbror hos faren sin og jeg tror ikke han tenker over at lillebror får være hos pappa hele tiden mens han må hjem til mamma. tror han tenker mer over at en del av de andre barna i barnehagen har mammaer og pappaer som henter barna sammen. det virker ihvertfall sånn på måten han snakker på, at det er mangelen på pappa her som er litt rart og ikke at lillebror bor sammen mammaen og pappaen sin.
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2009 #4 Skrevet 10. mai 2009 Tror ikke barn reagerer nevneverdig på slikt. Det "er bare sånn" for dem. Jeg har 2 barn med samme far, men det er bare eldste som er hos faren av og til. Yngste sier bare at "pappa er litt rar", og ler litt;) I det daglige merker vi ingenting til dette, og det går helt greit at eldste reiser. Yngste vet jo ikke annet enn at dette er det vanlige.
annonymus1 Skrevet 10. mai 2009 Forfatter #5 Skrevet 10. mai 2009 Takker for svar. Det er bare mye å tenke på og jeg får litt hetta av å tenke på at hun kanskje føler seg mindre elsket liksom,siden hun må farte fram og tilbake,dette skremer meg no veldig. Hun er jo straks seks år og jeg kan jo snakke og forklare henne ting,men likevel... Men tenker på at det er vel dumt med alt for stor aldersforskjell og,med å vente non år til. Mor blir bekymret;-) Håper på flere tanker og erfaringer!
oslojente80 Mina f 07.09.06 Skrevet 10. mai 2009 #6 Skrevet 10. mai 2009 Jeg husker halvsøster hadde full kontroll på hvem som var mamma, pappa og besteforeldre til hvem i en alder av 3,5 år hehe.. ramsa opp
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå