Inspirert - MITT BARN KAN:

[Ranveig R]

Jenta vår på 18 mnd og 5 dagar kan følgande:

 

* gå når vi held ho i handa

* krype skikkelig fort

* sei fleire ord; mamma, der, bæ, bade, ja, nei, æsj, ha det og mjau

* legge seg fint til å sove i senga si om kvelden, og berre våkne 2-3 gongar i løpet av natta

* skli konrollert, baklengs ned trappa

* klatre opp i sofaen nesten utan hjelp

* ta/få astmemedisinene sine nesten uten å skrike

* ete yoghurt sjølv, litt med skei og litt med fingrane

* irritere vettet av storebror ved å reise seg opp etter håret hans

* synge bæ bæ lille lam (dvs synge "ja, ja *bablebable* ja, ja *bablebable*" osv)

* smile som ei sol sjølv om ho har masse vondt i magen

* komme krypande med finkjolen og sutre "æh, æh, æh" heilt til vi tar den på

 

...og det aller beste skjer fleire gongar kvar einaste dag:

 

* ho kan gje meg ein god klem heilt uoppfordra

 

Kjempestolt av jenta vår!

[Anonym bruker]

Gutten min er 16 mnd, han har nettopp tatt utdannelse som bioingenør. Hører han er litt tidlig ute sånn sett, men jeg er stolt som bare det. Meldte seg inn i mensa da han var 5 mnd så da gikk det radig.. Barnet mitt kan og vet alt.

[2 hjertegull :)]

Anonym 08.18:

Selv om du ikke liker mitt-barn-kan-innleggene, så er et liten vits å være ufin!! Fysj på deg! Sarkasme hører ingen steder hjemme! Styr unna da.. Det skulle ikke være vanskeli på overskriften å se hva innlegget handler om!

 

Ranveig R:

Så bra at du er stolt! Det trenger de små!

[torne]

Enig med MammaMia. Visste ikke at voksne mennesker kunne være så ufyselige jeg. Lurer egentlig på om anonym har barn selv.

 

Stå på Ranveig R :-)

[Anonym bruker]

Fint at du er stolt av din lille selv om de tingene hun kan stort sett (unntatt kjolen da) er ting min 15 mnd gutt har kunnet i et par mnd Jeg synes ikke noe om disse "gud så flink ungen min er" innleggene men jeg synes det er helt supert at du er stolt over jenta di som følger sin egen utvikling!

[Ranveig R]

Berre ein liten kommentar:

 

Eg er fullt klar over at det aller meste jenta vår kan er slikt som "alle" kan (skal kunne) på same alder - og gjerne før. Jenta vår har alltid vore litt sein, utan at det er funne noko gale.

 

Heile poenget med innlegget var å vise at vi som ikkje har barn som er mensamedlem ved 12 mnd har "lov" til å uttale oss og vere stole over ungane våre vi og. Så kom igjen, alle dåke som har gjennomsnittlege eller seine barn, ver stolt over det ungen din får til - det er lov å skryte )

[2hærligegutter]

Gutten min er 13 mnd og kan:

*løpe

*si: mamma, pappa, ma (som betyr-Mathias og mat), næ (som betyr mer),bø, ball

*legge seg fint om kvelden og sover stort sett hele natten

*klatre opp sofaen og bordet og ned igjen

*krabbe oppi dammen med beina først

 

Sikkert mer, men kommer ikke på mer i farta

[Gjest bissen]

Herlig:)

 

Jeg er stolt av at jenta mi på 2,5 år kan:

 

- gå! hun har nesten begynt å småløpe litt:)

- synge litt av blinke blinke stjernelill og bæ bæ lille lam

- tisse på potta

- drikke av kopp uten å søle

- ta på seg sko og sokker selv

- si at hun er mett og av og til la være og kaste maten i gulvet;)

- gi meg en suss

- spytte når hun pusser tenner

- osv:)

 

Hun følger sin egen utvikling, bortsett fra når det gjelder vekten. Greia er at man er stolt av barnet sitt uansett..men det skjønner vel de fleste:) Jenta di er flink Ranveig R.

[Linchen]

Noen her inne kan virkelig ikke kunsten å glede seg med andre. Merkelig... Men det kommer kanskje med alderen? Får håpe det. Slik at de kan glede seg når barnet deres endelig klarte 3 i matte eller orket å løpe en hel runde uten å stoppe i gymmen.

 

Som lærer er jeg ikke alltid pedagogisk, men prøver uansett å glede meg over elevenes framganger - at en endelig har klart å skrive en halv side i engelsk, at en får en 6er som endelig falt på plass, at en klarte å stave de fleste ordene rett og klarte å gjøre seg litt forstått slik at vi kunne forsvare en 2 eller 3...

 

Å glede seg med andre er viktig og hverdagene byr dermed på dobbelt så mange gleder som du selv blir velsignet med.

 

Deilig å høre om den flinke ungen din, Ranveig R.!

 

Og ikke søren om jeg skal være anonym på dette innlegget, slik enkelte andre velger.

[Lillesøster/bror til tulla?]

Jeg synes det er så herlig å lese innlegget ditt Ranveig R.

 

Jeg kjenner meg så igjen - jeg er også kjempestolt av jenta mi, selvom hun ligger litt etter de fleste på det grovmotoriske.

Hun er 15 mndr. Denne uka reiste hun seg opp i stående uten støtte, for aller første gang, og ble stående uten støtte noen sekunder. Hele ansiktet hennes strålte, og mamma så stolt. Det er bare så herlig å se de små og store fremskrittene :-)

 

...og de klemmene er jo det aller beste :-)