forsvaret

[?!?!]

er det noen her med samboer som jobber i forsvaret og jobber lange perioder av gangen i utlandet?

hvordan funker det for dere?

[Cat74]

Yes, kjenner meg godt igjen der. Mannen min er U.S. Marine og er borte i lange perioder med jevne mellomrom. Han reiste da vaar foerstefoedte var 2 uker gammel og var borte i 6 mnd. Den lengste utsendelsen var paa 12 mnd. og da hadde gutten min nettopp fylt 1 aar....Det er slitsomt, men man venner seg til aa vaere "alenemor" for en stund. Jeg benyttet sjansen til aa reise til Norge og var der i flere mnd. i strekk. Hvis man er trygg paa forholdet og er villig til aa jobbe seg gjennom de lange periodene fra hverandre, saa gaar det bra. Naar det gjelder barna, saa trenger de litt tid paa aa bli kjent med pappa'n sin etter at han har vaert borte saa lenge, saerlig hvis de er smaa. Gutten min brukte veldig lang tid paa aa bli fortrolig med pappa, men naa er det som om han aldri har vaert borte.

[Anonym bruker]

Naa er det en stund siden denne traaden ble startet, men haaper dere ser den for det:) Jeg har selv barn med en U.S marine og lurer paa hvordan det har vaert for deg. Hvordan er det aa bo paa en militaer base? Jeg har vaert i norge frem til naa siden han har vaert utstasjonert i forskjellige land i de siste aarene. Vi bestemte vi oss for aa vente til han skal tilbake til statene. Han vil flytte til norge, siden han mener det livet ikke er noe for meg og lille gutt. Han vil ha muligheten til aa vaere der for oss. Vi har sett hverandre fire ganger paa ett aar ( ca en mnd tilsammen paa ett aar). Det er veldig vanskelig, men lurer paa om han er klar for aa gi slipp paa det. Er vanskelig aa vaere gift med en marine?

[Cat74]

Å være gift med en U.S. Marine er både spennende og vanskelig på samme tid. Man må flytte ofte (hvert tredje år) og må tåle lange perioder alene. I tillegg har de lange arbeidsdager når de er hjemme. Man må finne seg i at jobben kommer først, deretter familien. Militæret blir som en familie, og man får mange gode venner som stiller opp og tar vare på deg når mannen din er bortreist. Samtidig får man jo reise mye og sett andre deler av verden. Mange Marines verver seg for 20 år, så det er jo ikke snakk om at man må leve sånn resten av livet. Etter 20 år får de halv lønn utbetalt fra militæret, samtidig som de tjener penger i sin nye jobb, så mange familier har det svært godt økonomisk. Jeg trives veldig godt med militær-livet og har fått oppleve utrolig mye, men det er klart at ikke alle orker en slik livsstil. Jeg har aldri bodd på en militær-base, men de fleste basene i USA er store og de har egne butikker, skoler, barnehager etc. Man betaler ikke husleie, og ofte har man gratis strøm. USA kan ikke måle seg med Norge når det gjelder familieliv og finansiell støtte til barnefamilier. Folk jobber mye og har lite ferie, og de får ingen barnetrygd eller lange svangerskapspermisjoner. Samtidig betaler man mindre skatt og tjener ganske bra, så det er billigere å leve i USA.

Har kjæresten/mannen din tenkt å slutte i militæret for å bosette seg i Norge? Det er jo flott hvis han er villig til å ofre karrieren for å være mere sammen med dere. Har han evt. tenkt på hva han skal jobbe med når han kommer hit?

 

Jeg så også mannen min bare 2 ganger i året før jeg bestemte meg for å flytte over. Vi hadde ikke barn før den tid, så jeg skjønner at det må være enda vanskeligere for deg. Jeg håper det ordner seg på beste måte for dere.