Tanker om fremtiden.

[Gina+1]

Er gravid i 14 uke og har plutselig fått litt angst...Er så fryktelig redd for å ikke strekke til som mor, ikke klare å ta vare på barnet og ikke klare å holde sammen med min kjære.

Tror mye av usikkerheten kommer av at jeg ikke aner hva jeg går til. Jeg er oppvokst med skilte foreldre, og jeg og mine 3 søsken bodde hos mamma som i perioder drakk tett (men er nå tørrlagt;)

Merker at denne usikkerheten gjør at jeg synes svangerskapet er fryktelig skummelt og sliter med søvn og konsentrasjonsproblemer. Er redd for å begynne å kjenne liv og "merke" at jeg er gravid. Da må jeg liksom forholde meg til det hele..

 

Huff, litt rotete innlegg og vet ikke helt hva jeg vil med dette - bare godt å f det ut ! !

[Drømme Stress ned-mamma]

Hei Eg har aldri vært gravid, men har mine kamper mot angsten innimellom.. Og ta det opp med lege og jm. Dette e viktig å "ta" med ein gang, så det ikkje sette seg i kroppen på deg

 

Nå veit jo ikkje eg kor mye du føle da, men..bedre føre var!

 

Eg fekk nemlig angstperiode i høst..som eg e overbevist om at e separasjonsangst! E/var liiivredd for at min kjære sko forlate meg, dø fra meg..ja..gudane veit..uten grunn te det! Fekk ikkje hjelp av min daværende lege, så..eg e sjukemeldt ennå, te tross for eg har vært under behandling i 4 måneder nå (går jo så klart litt treiiigt med det systemet her te lands men!) Uansett...hadde hu som var legen min sendt meg videre med ein gang, så e eg sikker på at eg hadde vært i jobb igjen innen nyåret.. men men..går nå framover nå

 

Uansett, bedre å nevne det ein gång for mye, enn ein gang for lite! E jo ikkje noe kjekt om dette blir værende ut svangerskapet og etterpå!

 

Så tror du kan komme godt utav å snakke med lege/jm om dette hvis tankene og søvnproblemene fortsette.

 

Masse lykke te i alle fall!! Håpe du klare å kose deg over svangerskapet snart!! Du vett jo aldri..kanskje e det bare første sparket som ska te