Stakkars stakkars sutrete "oslofolk"

[Anonym bruker]

Blir litt forbannet på venner og søsken som sutrer og gnåler om hvor fælt de har det. Ikke har de barnepass elller avlasting. dyrt er det å bo og dårlig plass har de også. slitsomt på jobb og du verden så mye tid som går bort til å reise til å fra jobb. Barnehagedekningen er elendig og dagmammane har for mye fri.

 

Stakkars, stakkars de, som frivillig har valgt å flytte timesvis fra hjemstedet, og med den evinnelige sutringen gir foreldrene dårlig samvittighet fordi de ikke har økonomi og tid til å komme styrtende hver gang barnebarnet er sykt. Barnebarn som de ikke får bli kjent med, men som de skal stille opp for når "oslofolket" finnner det for godt.

 

Velger man å flytte langt vekk fra familie og venner så får man takle at det ikke alltid er like lett. Ikke forvente at besteforeldrene skal betale flybiletter og hotell (for leiligheten er jo så trang) når influensa/ vannkopper o.l herjer

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet langt unna hjemstedet mitt for å studere. Fikk et barn med en her byen, og selv om det er slutt mellom oss så vil jeg ikke ta barnet vekk fra pappaen.

 

Det er ikke alltid svart/hvitt.

[Gjest]

Ja, for sånn er alle oslofolk...

[Anonym bruker]

Hmmm...og hvem er det som sutrer nå da?en middelaldrende,bitter dame som har bodd det samme stedet hele livet og ikke har noe liv nå når venner og søsken er flyttet til storbyen?

Dessuten er det en del som er "tvunget"til å flytte fra hjemstedet for å få seg en jobb innen det de er utdannet....

[Anonym bruker]

Jeg kunne selv aldri tenkt meg å bo i Oslo, men noen må jo bo der, ellers hadde ikke Oslo vært det det er. Mange viktige arbeidsplasser ligger der og noen må jobbe der også, eller som noen sier: de må flytte til oslo for å få jobben innen den utdanningen de har. Jeg er også avhengig av å flytte på meg for å få jobb innenfor det jeg har utdannet meg som, selv om jeg har en annen plass jeg helst skulle bo. Men er veldig glad jeg ikke trenger å bo i oslo

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er tredjegenerasjons Oslo jente. Elsker Oslo, har hele familien min og nettverket mitt her.

Oslo er en fantastisk by.

[Anonym bruker]

Ja stakkars osss som lever i en fantaskisk by!

[Anonym bruker]

Ja, det er mye man kan bli sint for her i verden!

 

På et lite sted kan det være vanskelig for begge å få arbeid som passer med utdannelsen deres, mens det i Oslo finnes mange jobbmuligheter.

 

 

[Anonym bruker]

Har det falt deg inn at Oslo ER hjemplassen tilo enklete? Jeg skulle gjerne bodd et sted hvor det var billigere bolig, renere luft og enklere å komme seg til og fra jobb. Desverre har jeg min gamle, skrøpelige mor her i Oslo hvor jeg er vokst opp å kan ikke flytte fra henne (jeg er enebarn). Mannen min sin familie er da på andre siden av landet, så vi har faktisk ingen barnevakter.

 

Nå sutrer jeg ikke så mye da, men reagerer når alle tror at å bo i Oslo er et såntr frivillig, egoistisk "selvrealiseringsprosjekt".

[Anonym bruker]

Jeg er utlending og må si at jeg smiler hver gang jeg ser en av disse pompøse "oslofolka". Styrtrik, sånn på verdensbasis. Samtidig er Oslo tross alt en liten småby. Likevel har de attityde som de fleste beboere av en landets hovedstad har.

 

Vel vel, jeg har lite behov å være i Oslo, er glad hver gang jeg reiser tilbake. Tross alt ikke mange plasser i Norge med slik kriminalitet, rusproblemer, kommunen har det trangt økonomisk, trafikkkaos, lite plass til folk, dyrt å bo selv om lønningene er høye osv. Ser selvklart fordelene, men ville ikke flytte dit.

[<3 mine søte små<3]

er det slik det er å bo i Oslo?

 

Selv er jeg fra stavanger.. synest det finnest slike personer her og ^^