Kan man få?

[Anonym bruker]

Hvis man er så redd for å føde,kan man da når fødselen er i gang be om keisersnitt?

 

Tenker da hvis man er så redd/har så angst at det har gått utover nattesøvn og dageliglivet.

 

Dette er tatt opp med jordmor en gang og sykehuset en gang,men noe mer har ikke blitt gjort. (er 40+5 nå)

 

Jeg føler at alt er for sent og angrer på at jeg ikke har spurt om hjelp med angsten før. Håper på noen gode svar.....

 

[Anonym bruker]

Tviler på det.

Men når du er godt i gang med fødsel har jeg i allefall erfart at man ikke er helt med, litt ut av seg selv opplevelse, og da jobber kroppen av seg selv liksom.

Ja det gjør vondt, men det er verdt det, og føleøsen etter fødsel er helt fantaastisk. kan ikke forklares!

[Anonym bruker]

Tror jeg ville tatt kontakt med føden i morgen for å få snakket om fødselsangsten. De kan hjelpe deg! Det finnes hjelpemidler som kan lette fødselen uten at du nødvendigvis får keisersnitt. Epidural ol.

 

Ring og snakk med dem FØR fødselen starter slik at de kan ta hensyn til angsten når fødselen er i gang. Det er vanskelig å sette ord på ting og være saklig når riene river i kroppen.

 

Tviler på at du får keisersnitt fordi du ønsker det når fødselen allerede er i gang. Da må det nok være medisinske grunner for at du får det.

 

Snakk med dem og du vil garantert få hjelp!

[Anonym bruker]

jordmor og føden er snakket med.. snakket med føden senest i dag ang reddselen/angsten..

 

følte ikke så mye mer hjelp enn at jeg fikk lettet ting fra hjertet,om hva og hvorfor jeg er redd..

[Anonym bruker]

Men dersom du virkelig vil ha keisersnitt må du jo gi beskjed om det NÅ. Du kan ikke vente til det hele er i gang, da er det jo for seint...

 

Hva er det du er redd for da?

[Anonym bruker]

Hi her:

 

jeg er redd for selve fødselen... men jeg vil jo såå gjerne prøve og se om det er noe å være så redd... vanskelig å forklare!

 

det er smertene,varigheten, alt som skjer på føden...

 

ikke minst det og bli mer ødelagt der nede( sliter med at jeg er vid og store/lange kjønnslepper)

[Gifteklar:0))]

Vil bare si at jeg slet veldig med angst da jeg gikk gravid, var redd for å miste kontrollen helt under fødselen.Men da det hele startet tenkte jeg ikke på det.Hadde nok med meg selv, og da gav jeg blankt faen i alt og alle rundt meg.

Så det kan jo hende at du tar sorgen på forskudd, at det ikke blir så galt som du tenker nå.

Men du kan jo ta kontakt med føden og fortelle om din bekymring, så de vet om det og kan legge alt tilrette for deg.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si hvordan det vil bli for deg. Men jeg har lange(store) indre kjønnslepper, og de ser helt like ut nå som de gjorde før fødsel. Og det gjorde de rett etter fødselen, også.

 

Det er ikke som alle skremselshistorier du har hørt. Jeg grudde meg vanvittig til riene, for ei jeg snakket med sa at de var 10 ganger verre enn menssmerter(og jeg har hatt menssmerter av en annen verden - 2 paralgin forte for å dempe dem). Var sikker på at jeg kom til å stryke med. Men det var jo ikke så ille som menssmerter, engang;) Hadde epidural.

 

Og husk at alt ukjent kan virke skummelt, selv om det egentlig ikke er det;)

 

Det var verdt alt sammen, da jeg fikk babyen på magen rett etter;) Da var smertene glemt, gitt.

 

Jeg har også tatt hasteKS, og jeg kan ikke for mitt bare liv anbefale keisersnitt frivillig. Den tiden etter blir så mye mer ødelagt av operasjonen enn av en fødsel.

[Anonym bruker]

hi her

 

takk for betryggende ord,det er slitsomt å gå og grue seg hele tiden,ikke føle at man er klar,når alle rundt en føder og gleder seg til fødsel osv osv

 

man føler seg alene med det å være redd..

 

jeg vil veldig gjerne føde vaginalt,men er jo litt redd for det også... men håper jordmødrene roer meg ned..