Våkn opp å innse livets realiteter.

[Anonym bruker]

Når vi snakker om stemødre.

Det er ikke stemødre som hindrer at far tar seg av ungene sine. Han tar seg ikke av dem, fordi han selv ikke vil. Det er ikke hennes feil. Det er faktisk hans.

OG alle de andre forferdelige tingene denne stemor figuren gjør mot barna deres. Det er faktisk faren selv som gjør disse tingene med å enten selv gjøre, unnlate eller akseptere ting.

Det er han som er ansvalig for sitt eget forhold med sine egne barn, og bryr han seg ikke mer enn å danse etter en eller annen sin pipe, så betyr det faktisk at HAN selv, hellige kua som han er, faktisk ikke bryr seg selv heller.

Det får da være måte på hva stemor figuren skal holdes ansvarlig for. Var du ansvarlig for alle hans feil og mangler da dere var sammen? Hvorfor skal hun være ansvarlig for alle hans feil og mangler når hun er sammen med han?

[Anonym bruker]

Du må lære at alle har sin historie.

Alle på hver sin måte kan ha en finger i spillet uansett, så må fortelle deg at dette er helt individuelt.

[Anonym bruker]

Så når stemoren min mishandlet meg som liten, så var det egentlig pappa?

 

Våkn opp sjæl og innse at det varierer fra stemor til stemor...

[Anonym bruker]

Er litt rart at det stort sett er biomødre som slenger møkk om stemødre. Biomødre er ikke det spøtt bedre! Lager krangel og piss ut av den minste lille ting, kun for å få lagd det vanskelig for far/stemor, og grunnet sjalusi, hver bidige gang!!

[Anonym bruker]

Ikke alles situasjoner er like. Her ER det faktisk stemor som hindrer. Far gjør det han kan for å holde husfreden der han skal oppholde seg daglig. Dette forteller også min sønn, for han er der av og til, og SER hvordan det er der. Deres felles datter får ikke vite om at her er et søsken til her hos meg. Dette er det moren som har bestemt......

 

Far liker ikke å være alene, og hun er "grei nok"(hans ord).

 

Går han imot henne ang særkullsbarna hans, så blir han faktisk mishandlet psykisk. Og som en vet; det er ikke alltid like lett å gå ut av et slikt forhold. Han risikerer også å miste all kontakt med deres felles barn. DET vil han heller ikke. Jeg unnskylder ham ikke, og mener på en måte han får som fortjent med et slikt forhold(karma). Men jeg forstår ham. Jeg kjenner ham så godt at jeg vet at det han forteller er sannheten. Det er så lenge siden vi var par, at der finnes ikke sjalusi eller noe som helst. Han er velkommen hos oss for å treffe begge barna, men får ikke lov av henne.....

 

Så ikke sitt og tro du har fasiten;)

[Anonym bruker]

Har du noen ganger fundert på om problemer dukker opp pga folk er forskjellige. Det du annser som problem er IKKE et problem for andre og omvendt. Du skjønner, det trenger ikke handle om sjalusi hver gang eller for å gjøre det vanskelig.