Gå til innhold

Besteforeldre, forhold til barnebarn, pass osv.


Anbefalte innlegg

Skrevet

I går snakket jeg litt med naboen som hadde barnebarnet på besøk. Og i samtalen fortalte hun at de hadde lillejenta på besøk hver eneste fredag (overnatting). Jeg kjente det søkk litt i magen og egoet i meg tenkte "åh...skulle ønske det var oss!" Altså, HVER uke hadde nok vært litt i meste laget, men en gang i måneden kanskje?

 

Skulle ønske jeg hadde foreldre som ville ha besøk av jentene våre (deres eneste barnebarn), uten at jeg spør. Vi har kanskje barnevakt en gang i halvåret, og det er ALLTID vi som spør. Jeg har begynt å lure på om de ikke liker å ha dem på besøk uten oss foreldrene, om de synes det er forferdelig slitsomt (forsåelig nok det altså). Jeg skulle ønske at besteforeldrene kunne hatt et godt og nært forhold til jentene våre. Helt greit forhold sånn det er nå altså, men jeg skulle virkelig ønske det var et ønske fra dem også å se dem litt mer enn de gjør. Vi bor tross alt ikke mer enn 4 km fra hverandre...

 

Men men...vil de ikke så vil de ikke. Men tror jeg snart må spørre rett ut jeg altså, for jeg liker ikke å gå sånn og lure. For om de synes det er fryktlig slitsomt, så vet jeg i hvertfall da det. Moren min kan jeg i hvertfall spørre, for hun er veldig rett fram selv.

 

Ikke én gang på 3 år har de tilbudt seg å ha dem, ikke for et par timer en gang. Og når jeg hører om besteforeldre som har barnebarna på besøk en gang i uka, så blir jeg både misunnelig, skal glatt innrømme det, men også litt såret. Hvorfor er ikke besteforeldrene her interesserte?

 

Hvordan er det i deres familier? Må dere spørre, eller tilbyr besteforeldre dere et lite voksent pusterom nå og da? Og evt. hvor ofte?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Signerer innlegget ditt rett og slett, sånn har vi det også.....kjipt!

Skrevet

For meg skurrer det å sende barnet fra meg hver fredag, men jeg forstår at det er sårt om en føler at besteforeldre ikke vil tilbringe tid med barnebarna. Vi har ikke besteforeldre i nærheten, og har vel heller ikke det store behovet for avlasting. Det er ikke alltid besteforeldre tenker så langt heller. Jeg spurte svigers om de ikke kunne ha 4-åringen vår på besøk en helg, og den muligheten hadde ikke slått dem. De hadde aldri hatt besteforeldre som avlastet på den måten. Kanskje de bare trenger et lite hint?

Skrevet

Mine foreldre bor 1 time unna og svigers bor laaangt unna.

 

Vi har sjelden barnepass, men har også sjelden spurt.

Moren min er veldig omtenksom og stiller gjerne opp, hun koser seg med barnebarnet.

 

Svigers, som begge er førtidspensjonister, er veldig begeistret for sønnen vår og kommer på besøk ca hver 3.-4. måned, men jeg opplever at de ser på han litt som "underholdning".

De har veldig liten forståelse for at vi er slitne (han sover dårlig om nettene, er 1 1/2 år) og jeg synes de forventer mye oppvartning og underholdning når de er på besøk.

 

Noen ganger føler jeg at svigermor tenker sånn:

"jeg har selv oppdratt 3 barn og jeg har ingen forståelse for at du er sliten som bare har 1 barn (hun var hjemmeværende, jeg har 100% jobb)".

Skrevet

Ja, er derfor jeg tror jeg må spørre dem rett ut.

 

HVER uke hadde blitt altfor ofte for meg altså, vil bare presissere det, men en gang i mellom hadde jo vært koselig da..

Skrevet

Hei hei!! jeg lurte på å lage et innlegg i kveld jeg- for- vi har barnefri i kveld!!!!!!!!

 

nå er det 1 år og 3 mnd siden sist. Og før det igjen, var det nesten 2 år siden vi hadde hatt barnefri (det eldste barnet er snart 6 år)

 

Nå er jeg høygravid, har termin om 3 uker, og mamma syntes rett og alett kjempe synn i meg da jeg var så fortvilet på telefonen her en dag og hadde sååååååå lyst å føde:))

 

Så hun ringte meg og sa at de ville passe jentene i helgen! (minste blir snart to og eldste er 5/6 år) Det er første gangen (!!!!!!!) minste jenta sover borte- så det var på høy tid! Hun har kun vert uten oss i èn natt i hele sitt liv, da kom foreldrene mine og overnattet her hjemme hos oss mens vi dro ut og overnattet en natt på hotell (den gangen for over ett år siden)

 

Så mamma mente dt var på tide at hun minste fikk øve seg- og ja det er jammen sant! Vi spør aldri om barnevakt vi, har aldri tenkt på det. Den forige gangen var egentlig julegaven til oss fra de- da jeg sa vi ønsket oss en barnefri kveld i julegave) (ja, åkei, da spurte vi jo- men ikke på "vanlig" måte- )

 

men vi spør de ofte om å komme på besøk hos oss, og da hender det de tar med seg ungene på tur på lekeplassen eller på fløybanen eller akvariet eller museum og sånne ting:)) men langt ifra hver gang! vi er oftest sammen hele gjengen.. vi drar ofte på besøk til de også (1 1/2 tme å kjøre dit) så vi har masse masse kontakt, sjeldent mer enn 14 dager mellom hver gang vi treffest.

 

Så har egentlig aldri tenk,t så veldig over det. Men nå har vi barnefri helt til søndagen, så her må det helst fødes tenker jeg:P hadde passet perfekt!! :)))

 

 

Så vi er nok absolutt av de som sjeldent har barnevakt eller barnefri om du vil..

Men de har den største jenta på liggebesøk innimellom da, for hun spør eller de spør om å få låne henne- men da har vi jo ikke fri vi da, i og med at hun minste alltid har vert hjemme med oss:)

 

Hun største er vel på overnatting aleine uten oss kanskje en 4-6 ganger i året? vertfall det siste året? da de leeeengter etter henne:) Men var absolutt ikke så ofte når hun var mindre- ikke like mye "jobb" når de begynner å bli litt større

Skrevet

Dytter denne jeg. Er det flere som vil svare?

Skrevet

Vi har ikke barn enda da;)

Men min herlige svigermor har et barnebarn, (min samboers søster sin datter) Og hun vil passe henne hele tiden. Rett å slett maser(på en fin måte) om å få være barnevakt! Hun er så stolt og gjør alt for denne jenta:) Synes det er herlig å se. Men når vi forhåpentligvis får så tror jeg ikke at jeg vil ha barnevakt så mye da,men hun må gjerne komme hjem til oss,eller trilleturer osv. Min svigerinne synes jo det er så godt med barnefri å sender gledelig fra seg ungen flere ganger i uken, itilegg til hver helg. Synes det er rart hun sender bort datteren så mye, og hun er bare året nå.

Skrevet

Mennesker er forskjellige. Avhenger vel av alder, helse, interesser,tid og krefter, om de tørr å ha ansvar. Mange besteforeldre synes det er vanskelig å ha ansvar for barnebarna.

 

Vi er selv svært heldige, har foreldre som både stiller opp ved behov, og som tilbyr seg. Men skjelden de tar alle på en gang da, ofte deler de litt imellom seg siden det krever litt med vår flokk.

 

 

 

Skrevet

Mine foreldre passer aldri våre barn. De bor ganske langt unna. Mine svigerforeldre passer alltid når vi har behov for det, f.eks ifm jobbreiser, annet frivillig arbeid (vi har verv som innebærer en del frivillig arbeid), o.l. Men de har aldri spurt om å få passe barna, eller invitert barna en ettremiddag eller på overnatting. Det virker ikke som de har spesielt lyst til å være sammen med ungene. Men de stiller alltid opp ved behov!

Skrevet

Samme her. Vi har barn på 4 og 5 år og mine foreldre har aldri vært barnevakt. Mine svigerforeldre passer de kanskje en natt i halvår og det virker ikke som om svigermor gjør det med glede. Svigerfar elsker det :) Syns det er litt synd at de aldri tilbyr seg å passe de. Føler at ungene bare er et ork for de

Skrevet

vi har motsatt problem da. vi får tilbudet for ofte.

 

mine foreldre kunne helst hatt dem på overnatting minst en dag i uken. Får alltid høre av mamma at jeg er så gniten på dem. Hun vil passe dem mer.

 

Svigerfar og hans familie har vel egentlig aldri spurt om å få passe dem. men dem hinter ofte da. hehe. dem har hytte på fjelelt og i vinterferien ville dem ha med seg eldste ( hun var da 2.5 . yngste 9 mnd) og det skulle dem men hun ble syk stakkar.... Når jeg spørr om dem vil ha henne på overnatting elle rom dem kan passe henne noen timer så avlyser de alt de skal for å få lov å passe. hehe.. så dem er veldig interessert i det.... Minste er akkurat fylt 1 år og har bare blitt passet noen timer av mormoren..... men skal vel snart til farfar tenker jeg og... men skal sove hs mormor en dag nå de nærmeste ukene. mormoren har mast i et halvt år nå. hehe

 

Farmoren har aldri spurt meg om å få passe. men hun har spurt sambo tror jeg. han vet at jeg ikke liker at hun er der... så er nok derfor han ikke sier noe til meg. hun har sovet der for ett år siden. da var hun nesten to år.

 

jeg har aldri helt forstått dette med at det er så viktig å passe dem jeg. at svigermoren min så gjerne ville passe eldste når hun var liten ( da spurte hun....) jeg syns det er viktigere at dem kommer på besøk ofte jeg. Dem kommer aldri på besøk utenom når det er bursdager... forventer kun at vi skal til henne. argg.. hehe. men men... det går no fint og hun er en hyggelig dame stortsett. lager god middag osv..;) og er veldig glad i barnebarna på sin måte..;)

Skrevet

Foreldrene mine er flink å ha henne,hun er der når jeg er på jobb om kveldene,og går det for mange dager uten at de ser henne.Ber de om at jeg kommer med henne..

 

Du kan jo bare spørre din mor,kanskje hun ikke ser det på den måten du gjør,og at hun kanskje da vil se det på din måte..

 

Dårlig formulerte setninger der,menmen,i dag er det slik:)

Skrevet

Vi er av det heldige slaget vi da.....

 

Her får besteforeldrene abstinenser om de ikke får ha sønnen vår til overnatting minst en gang i uka. Jeg har ikke hjerte til å si nei. De gledet seg sånn til å bli besteforeldre for 5 år siden, men desverre ble det ikke slik som de hadde tenkt...de så barnebarnet en noen ganger. Det samme skjedde da nr 2 kom i familien der. I og med at dette var min bror, sa de ikke noe..de var redd for å tråkke svigerdatteren på tærne.

 

Så da vi fikk, fikk jeg klar beskjed om at nå skulle hun komme på besøk og ha vår til overnatting da den tid kom..... Ja, men hva med mannen min sa jeg....hva hvis han synes det blir for mye...Nei, han kom ikke til å kaste henne ut, det var hun sikker på.

 

Jeg synes det er fint at vår sønn har ett så tett forhold til sine besteforeldre. Og her har bestefar en høy stjerne hos poden. De går ofte på tur sammen. Det er som regel de som tar iniativet.

 

Det hender jo jeg trenger barnepass, fordi pappa'n jobber skift. Da er det besteforeldrene som stiller om de kan. Ellers så er jeg ganske så låst. for vi har ikke så mange andre å spørre, men skulle det ha vært helkrise, noe alvorlig skulle skje...så har vi gjort noen avtaler oss i mellom med noen venner med barn på samme alder.

Gjest Sauen er høygravid :-)
Skrevet

Vi er så heldige å ha veldig aktive og interesserte besteforeldre (3 par) til barna våre - spesielt svigers. Svigermor og småen har et veldig nært forhold siden hun har vært dagmamma for henne 2-3 dager i uka mens jeg har holdt på med skolearbeid, og hun er nesten som en mamma nummer 2 for henne.

 

Dessverre er det sånn at det nesten blir litt for mye for meg. Vi spør aldri om barnevakt utover det hun har vært der på dagtid, men de vil veldig ofte ha henne på overnatting i helger og ukedager, og jeg syns det er vanskelig å si nei da... Hehe, kanskje et luksusproblem, men dagene er jo så travle og vi vil gjerne ha henne litt vi også=P

 

Men nå når jeg skal være hjemme i permisjon og ha småen hjemme også får jeg jo sett henne mye mer da. Regner med svigers kommer til å spørre om å få låne ganske ofte, for svigermor får vel helt abstinenser når hun ikke skal ha henne 2-3 dager i uka på dagtid lenger...=P Gikk ut i permisjon i uka som var, og har hatt henne hjemme hele uka nå, utrolig godt å endelig få mer tid med henne!

Skrevet

Mamma og pappa har sønnen vår på overnatting ca. 1 gang i måneden. Var det opp til meg, kunne de godt hatt ham 2 ganger i måneden, men jeg vil ikke mase :-) Sønnen vår ser foreldrene mine 2-3 ganger i uka og elsker å være sammen med de - og omvendt :-)

Svigerforeldrene mine kjenner knapt sitt eneste barnebarn, selv om de bor like nært (20 min kjøring) som mine foreldre. Om de hadde spurt om å få ha ham på overnatting (noe jeg betviler sterkt), ville jeg sagt høflig nei siden de er fremmede for ham.

Skrevet

Det skjønner jeg er sårt. Jeg synes du skal snakke med moren din og fortelle henne hva du føler. Samtidig glede deg over at de har et godt forhold, ikke alle besteforeldre synes noe om å passe barnebarna alene. Det betyr ikke at de ikke kan ha kvalitetstid sammen.

 

Jeg har vært veldig heldig. Spør sjeldent om noen kan ha henne, men de tilbyr seg selv. Det sitter litt langt inne for meg å spørre om hjelp.

 

Jeg trengte en del hjelp i en periode hvor jeg pleiet moren min. Min eksmann jobber i perioder veldig mye, og mamma var dødende. Da var besteforeldre veldig godt å ha. I tilegg hadde jeg fem eksamner jeg leste til.

 

Jeg vet hvordan jeg selv vil være om datteren min får barn en dag. Og vil gi henne det privilegiet jeg selv har. Mange mennesker rundt meg som setter pris på å få alenetid med Henne som betyr hele verden for meg. Det er jeg naturligvis veldig takknemlig for.

 

God klem.

Skrevet

Vi har kjempeflinke besteforeldre:) I dag ringte bestemor og lurte på om storesøster ville kose seg med henne i dag. De ser barnebarna minst en gang i uka - bor i samme by - og snakker ofte på telefon. Jeg synes det er veldig koselig og liker godt at de får et så godt forhold!

 

Skrevet

Vi har det på samme måte, bortsett fra at vi får barnepass èn gang i året ikke en gang i halvåret.

 

Har bare akseptert at det er slik, men hadde vært fantastisk om de ønsket seg litt mer tid sammen med barnenarna sine :o)

Skrevet

Tusen takk for alle svar.

 

Jeg tror nok jeg må snakke litt med mamma, for det kan jo faktisk hende at de ikke vil "mase"....men jeg vil ikke gå sånn og lure på om de ikke liker å ha barnbarna på besøk - for det er jo det jeg etter hvert tror. Og det er ikke noe godt. Bedre å spørre og få svar :o)

 

Igjen takk!

Skrevet

Faren min har jeg liten eller ingen kontakt med, ungene mine har aldri vært inne i huset hans..

 

Mammen min og hennes nye mann har fremdeles to barn (ungdommer) boende hjemme og er egentlig glad de endelig har store nok unger til å finne på ting uten å trenge barnevakt selv. De er rett over 50 år så jeg forstår de godt jeg, men det er sårt at hun aldri tilbyr seg å passe. Men natt til i dag sov 5-åringen min faktisk hos henne da, etter selv å ha spurt og mast på henne i ukesvis før det endelig passet for henne å ha han en natt. Det er andre gangen i sitt liv han sover der..

 

Svigerforeldrene mine passer gjerne, men de er nesten 80 år og hun sitter i rullestol så det sier seg selv at små bleieunger, eller en 2 åring som er høyt og lavt ikke er så lett å passe for dem. Men de to eldste på 5 og 8 år klarer seg jo stort sett selv og sover der med jevne mellomrom.

 

Helt barnefri er det over 3 år siden vi var sist.

Men sånn er det nå å ha 4 barn, ikke så lett å plassere vekk en hel flokk ;)

 

Men har store planer om å fordele ungene hos familen en helg neste vår, siden vi da har 10 års bryllupsdag og kunne tenke oss å feire med en storbyhelg.

Skrevet

Føler det akkurat som deg hi. Jeg også blir såret, irritert, lei meg osv.

Ikke at min mor burde passe dem hele tiden, men en kveld inni mellom eller en helg så jeg og mannen kunne gjøre noe sammen. Men hun tilbyr seg aldri og jeg må nesten mase, ofte når vi har en avtale så bryter hun den får det har kommet noe annet i veien, er sliten osv.

Men jeg prøver bare å godta det som det er, kan ikke tvinge henne heller.

 

Min svigermor passer og duller gjerne, men hun bor laaaangt unna.

Farmoren og farfaren til den eldste jenta mi har stilt opp utrolig mye for henne (som nå er 9 år). Hun er der titt og ofte i helger, på hytteturer og de tar henne med på ferieturer. Og jeg ser hvor hun koser seg, så det er jeg takknemlig for.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...