Vil ikke forlove seg

[weh85]

Hei, jeg har et vanskelig spørsmål og leg lurer på om noen kan hjelpe.

 

Jeg har vært sammen med min sambor i tre og et halvt år, og skulle gjerne ha forlovet meg med ham. Dette har jeg drømt om en stund uten at det har vært HELT nødvendig for meg likevel. Han ønsker ikke å forlove seg.

For noen måneder siden fortalte han meg noe som han hadde brent inne med en stund- han var forlovet med eks-kjæresten sin(før).

 

Nå er jeg fryktelig såret over at han ikke vil forlove seg med MEG, og jeg føler at det er meg det er noe galt med, og at jeg ikke er like viktig.

Jeg føler meg også veldig dum overfor vennene hans. Det er mye giftemål og forlovelser i vennekretsen vår. Når jentene i vennekretsen han har spurt om ikke vi skal gifte oss, så har jeg svart at jeg gjerne vil, men ikke han, og at han nok ikke er "typen" til å forlove seg. Føler meg så utrolig dum nå i ettertid, for de vet jo at han har vært forlovet før.

 

Han sier at forlovelse ikke betyr nor for ham, men det betyr tydeligvis veldig mye for ham å ikke være forlovet, siden han har så sterke motforestillinger mot det ennå vi har snakket mye om denne situasjonen og han vet hvor såret jeg er.

Dette plager meg veldig mye. Jeg håper at noen av dere har noen gode råd til hva jeg kan gjøre, eller kan forstå hvorfor han tenker som han gjør. Han klarer ikke selv å forklare hvorfor akkurat dette er så vanskelig for ham, og han er veldig fortvilt selv. Jeg lurer på om det kan være fordi han ikke hadde det så enkelt da han var sammen med henne, og at han er redd for at alt skal bli som da.

Kan jeg bli lykkelig igjen uten at vi forlover oss?

[Anonym bruker]

Klart du kan bli lykkelig uten å forlove deg,se jeg forlovet meg jeg er ikke lykkelig for det,bare en dum ring på fingeren egentlig.Nei vill han ikke så vill han ikke,så lenge han viser sin kjærlighet til deg så hold på han for det.

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hei på deg!

 

Ikke lett å føle seg avvist, som nok er følelsen du sitter med. For hans del er du muligens inne på det selv, han er redd for at det skal bli som forrige gang så det med forlovelse har satt seg som en sperre i hodet hans.

 

Foreslår at dere gir dette litt tid jeg. Som den andre sa her, det er jo bare en dum ring på fingeren... Det betyr ingenting til eller fra så lenge dere er glad i hverandre?

 

Hvis du går for å lage mye oppstuss om dette er sjansen stor for at du skyver han fra deg istedenfor... Prøv å tenk logisk om dette, det ordner seg på sikt!

 

Lykke til!

[weh85]

Takk for svar. Det er nok det at jeg føler meg veldig avvist, ja. Og sjalu fordi det ikke går ann å være forlovet med MEG. Men dere har nok rett i at jeg må bare gi det litt tid. Jeg vil jo ikke være forlovet fordi jeg har "mast meg til det" heller. Igjen - takk for svar, jeg føler at det hjelper ganske mye:)

[littlemy74]

Jeg har opplevd dette selv, men i dag 4 år senere er jeg lykkelig forlovet og i fødsel neste måned med verdens flotteste mann! Det kom en annen min vei etter endt samboerskap med 2 flotte barn og fridde på 1 årsdagen vår nå i november 08.. så nå blir det baby i juni og bryllup 13 august kl 13 i 2011!.. Vil han ikke forlove seg nå så vil han aldri og du kommer til å bli plaget med det resten av livet og føle deg mindre verdt. Det er ditt valg som du selv må ta. Jeg brøt opp pga det skjedde også andre ting som var avgjørendes for meg selv og mine 2 barn. Men vi er nå en lykkelig familie på 6 snart syv og en liten vakker jente vofse:)

 

Ønsker deg all lykke til med dine valg - jeg selv har gått en lang vei og funnet lykken som vil for alltid vare.

[Anonym bruker]

Her må det kvinnelist til. Glem det en stund, og ikke mas. Lat som du har slått deg til ro at du ikke blir forlovet, så snur det nok.

 

Kjæresten min ville ikke flytte sammen med meg, ennå han hadde flyttet ganske raskt inn med de to før meg. Han sa han hadde brent seg. Så da sa jeg etter hvert at jeg skulle kjøpe meg leilighet selv og at han var hjertelig velkommen på besøk. Men at det også da ikke ble aktuelt for meg å selge denne på noen år og at vi måtte vente lenge før vi ble ordentlige samboere. Etter den samtalen snakket jeg ikke om det på en månded. Da kom han med kommentaren "nå har jeg bestemt meg, jeg selger også og vi flytter sammen". Det tar bare litt tid for disse menna noen ganger. Og vi kvinner er alt for utålmodige.

 

Må jo også nevne at vi allrede hadde blitt enig om at vi skulle prøve å få barn fra sommeren av så det ville jo blitt rart at vi ikke bodde sammen. Men det går ikke ann å tvinge det frem.

 

Lykke til, og husk å ikke mase for mye :-)

[Anonym bruker]

Hva i all verden er det å si da.Vil han ikke nå vil han det aldri....det er det dummeste jeg har hørt.Noe forbanna tull.Om det var tilfelle for deg,er det så absolutt ikke sikkert det er samme tilfelle for trådstarter.

Gutten har vært forlovet før...og vil nok kanskje ikke bare forhaste seg inn i en ny forlovelse....kanskje det var det som ble feil sist...og da røyk forholdet.Forstår godt at han kan ha en sperre der.

 

 

Jeg har en annen historie...og jeg sier ikke at det tar like lang tid med deg....jeg var også veldig fortvilet lenge lenge og maste nok litt.Ting tok fryktelig lang tid her da...men jeg hadde bestemt meg for at han ville jeg ha..mannen i mitt liv som han er og alltid vil være, og jeg tenkte er det han jeg vil ha,så kan jeg vente til han også er klar.Det gikk 9år her ... men vi er nå gift på 3 året,har vært sammen i 14år og skal ha vårt første barn nå.Har det sinnsykt bra og er veeeldig glad for at jeg ventet...har verdens mest vidunderlige og deilig mann på denne jord.

 

Gi gutten tid du...så kommer han sikkert på bedre tanker og om dere elsker hverandre og han fortsatt er sammen med deg,han hadde nok ikke vært sammen med deg om han ikke så deg som bra nok...så teller jo det ganske mye egentlig.Har du en fantastisk person ved din side,som du er masse glad i og som også er glad i deg så hold på han.

Det går nok bra skal du se.Ei venninne av meg sier alltid; Det ordner seg alltid for snille jenter....:-)

[Anonym bruker]

Denne var ment på Littelmy74 altså...jeg likte godt forslaget til den over her ang leiligheten osv...hehe.Den var jo helt super...:-)

[Anonym bruker]

Hehe... Du hadde jo en god historie du også Anonym 22:21.

 

MEN det beviser vel bare at vi er forskjellige og ønsker vi noe fra disse mannfolka må vi slutte å mase på dem.

 

Hilsen hun med ny leilighet med samboer :-)

[Anonym bruker]

Ja...ikke sant.Jeg er helt enig med deg der.Ønsker man noe sterkt nok så får man det som regel.

En venninne av meg har sagt,smarte og snille jenter får det alltid som de vil.

Dermed er det jo like greit som du sier...ønsker man noe må man slutte å mase,fordi de er helt anderledes både i væremåte og tankegang enn det vi er.

Syns historien din var fantastisk.

Hilsen hun som noen kanskje mener var noe over normalt tålmodig.

 

[jannemor]

Hei!

 

Jeg er forlovet for annen gang - men min første mann ble det et "must" fordi alle forventet det. RIngen betydde fint lite for ham - den bare var der.

 

Mente selv etter bruddet at jeg selv aldri skulle ha glatt ring på fingeren før jeg alternativt skulle gifte meg.

 

Traff verdens herligste gutt - ble gravid - og fikk et hormonutfall de luxe, der jeg strente av gårde og bestilte ringer.... Ikke hadde jeg spurt ham - og dette gjorde jeg med en gutt jeg klart hadde fortalt at dette skulle jeg hvertfall ikke gjøre!!! O

 

Overrasket ham med ringen knyttet i et bånd på en laaaaaaaang rød rose sammen med bamse og kort - han ble så paff!!! Jeg tok rennafart med lykkelig utgang - men det kunne jeg ikke vite.

 

Dette er jo en solskinnshistorie - men hva med et smykke??? Det er da så mange flotte smykker for vennskap etc - der dere kan bære like smykker???

 

Uansett - har man lik i bagasjen - så respekter det. Greit han kunne ha fortalt det - men uansett - du har jo gutten - er ikke det det viktigste. Jeg vil gjerne gifte meg - men mannen min vil ikke - og det må jeg respektere. Nå pr 1. juli har vi jo uansett rettigheter - så lenge det er felles barn i bildet.

 

GI gutten litt fred - kanskje han endrer mening etterhvert???

 

Uansett lykke til i forholdet

[Gjest Antarctica]

Nei, du kan ikke bli lykkelig igjen. Ikke hvis ubetydelige små symbolhandlinger er såååå viktige for deg.

 

Oppriktig talt HI. Get a life!!!