FanteGuri Skrevet 8. mai 2009 #2 Skrevet 8. mai 2009 Når barna har begynt på skolen, kanskje.. Kommer litt an på situasjonen. Hvis barnet er veldig sykt, eller har opplevd noe traumatisk, så kan man ikke være så bastant da, synes jeg.
Sånn kan det gå Skrevet 8. mai 2009 #3 Skrevet 8. mai 2009 Det finnes det da ikke noe fasitsvar på. Det som passer for den enkelte familie er det som er riktig. Om dere er uenig må dere komme fram til en løsning dere alle er fornøyde med.
Sjefsmegga Skrevet 8. mai 2009 #4 Skrevet 8. mai 2009 Skolealder? I hvertfall da eldstebarnet slutte å komme opp i senga vår på natta. Som regel så har vi minst et par unger i senga når vi våkner hver morra, de kommer snikende med puter, smokker og det som er den ene etter den andre.
Sjefsmegga Skrevet 8. mai 2009 #5 Skrevet 8. mai 2009 Personlig synes jeg det må være et samspill mellom barn og foreldre der. Har barn mareritt så er det godt og trygt å få komme opp i foreldrenes seng, eller om mamma eller pappa kan sitte på sengekanten, eller kansje overnatta på barnerommet til det skumle er over.
Den heldige eier av ett barn Skrevet 8. mai 2009 #6 Skrevet 8. mai 2009 Når det begynner å bli flaut for ungen, da er han/hun for stor.
Sjefsmegga Skrevet 8. mai 2009 #7 Skrevet 8. mai 2009 IKke helt enig der, vet om barn som syntes det var ok helt til de var nesten i ungdomskolealder, men det var ikke mye ok for foreldrene. Synes foreldrene selv må føle på sine grenser og intimsoner også, og dette bør barna også respektere. Men da må man inng komprimiss hvis man har barn som sliter med mareritt.
Den heldige eier av ett barn Skrevet 8. mai 2009 #8 Skrevet 8. mai 2009 Nå var vel ikke spørsmålet når synes foreldrene det er på tide å hive ungen i egene seng;) Da hadde jeg nok svart at de burde de gjøre når det begynte å bli ubehagelig.
Den heldige eier av ett barn Skrevet 8. mai 2009 #9 Skrevet 8. mai 2009 Og skriveleifene får du bare se forbi, skylder på at jeg har lekt jordmor siden kl 3.30 i natt
♥ Anadyome ♀&♀+♀ Skrevet 8. mai 2009 #10 Skrevet 8. mai 2009 Dette er individuelt.... så lenge det ikke går utover nattesøvnen til barn/foreldre, så er det helt greit synes nå jeg. Vi hadde nettopp en klistermerkeinnkjøring på barna våre. De er hhv 5 og 2,5. Dette fordi jeg venter nummer tre, og sover dårlig med to barn klengende inntil og oppå meg :-). Dessuten så skal det jo snart komme en nummer tre, som også skal være inne på rommet og nattammes. Trenger ikke to småtasser som våkner hvergang jeg skal gi babyen mat - for så være sur og grinete. Så da måtte vi ta action. Vi gjorde forøvrig som følgende. Barna fikk velge mellom å ligge på en madrass inne på rommet vårt, eller sove i egen seng. Når de sov i egen seng fikk de ett klistermerke. Etter 5 klistermerker vanket det en presang som de plukket ut selv på leketøysbutikken. I begynnelsen tok vi godt i, slik at de fikk gaver på størrelse med hva de selv ville ha fått av andre i bursdager. Etterhvert roet vi ned beløpet - og til slutt ble hele klistermerkegreiene glemt. Hender de nevner at de ikke har fått klistermerker, men da har vi voksne påpekt at selvfølgelig skal de få klistermerker, men de må selv ta ansvar for å huske på det.... og da har det hele bare gått i glemmeboken. Det hele tok 2 måneder - og iherdig innsats fra begge foreldrene. Men nå sover alle i sin seng. Først etter 0600 får de kommme opp i vår seng. Men når dette er sagt, så savner jeg kosen. Hadde det ikke vært fordi det gikk på helsen løs, så tror jeg ikke vi hadde tatt oss bryet med å få de i egen seng. Selv lå jeg i mamma og pappa sin seng til jeg var laaaangt over skolealder :-)
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 8. mai 2009 #11 Skrevet 8. mai 2009 Når de begynner å ta med seg kjærester hjem hehe.. Neida. Jeg synes ikke det er noe fasit svar her. Her sover vi så tungt at vi våkner jo ikke når barna kommer, så vanskelig å få gjort noe med det. Den dagen det kommer til at vi ikke får sove lenger må vi heller ta ett oppgjør. Eller når vi føler dem er for store til det. Eldste her er 7 år gammel.
Gjest Skrevet 8. mai 2009 #12 Skrevet 8. mai 2009 Det at barna kommer inn i løpet av natta, bør de slutte med omkring skolealder ja, i alle fall som en vane. Mareritt, sykdom o.l. er jo en annen sak. Min mor var imidlertid mye alene pga at pappa var på sjøen, og da byttet jeg og broren min på å ligge sammen med henne. Dette fortsatt langt utover barneskolen, og vi synes det var kjempekoselig, alle tre. Men da forstyrrer vi jo verken foreldrenes private voksentid, eller den fysiske plassen i senga.
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 8. mai 2009 #13 Skrevet 8. mai 2009 Hvorfor må de slutte med det i skolealder? Ser ikke noe galt med det jeg. Så lenge det ikke plager meg eller mannen min.
OsloMor Skrevet 8. mai 2009 #14 Skrevet 8. mai 2009 Når de ikke føler behovet lenger. Personlig så tror ikke det er noen optimal løsning å nekte barnet den nærheten. Eldste på 4 sover i vår seng hver natt, mens yngste på 3 sover i sin egen seng nå. Men får selvsagt komme over når hun vil:) Vi synes det er helt ok, og ganske koselig også.
cherry coke Skrevet 8. mai 2009 #15 Skrevet 8. mai 2009 Enig med Oslomor. Her kommer datteren min på 3 1/2 krypende opp i sengen min en gang i løpet av natten. Synes det er veldig koselig=) Men tror jeg hadde satt ned foten når hun hadde bikket 16 år...;-) hehe.
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 8. mai 2009 #16 Skrevet 8. mai 2009 Forhåpentlig så setter hun foten ned før hun bikker 16 år selv hehe:) Jeg syntes også det er koselig. Er en god nærhet. Og så lenge verken søvnen til meg, mannen min eller barna blir ødelagt av det så gjør ikke vi noe med det. Eldste her kommer mest, han kommer nesten hver natt. Mellomste på 4 kommer av og til. Yngste på 7 mnd sover i sin seng hele natten.
Kamomille Skrevet 8. mai 2009 #17 Skrevet 8. mai 2009 Det får være opp til den enkelte familie synes jeg. Dersom du og mannen er uenige, så får dere heller inngå et kompromiss som begge synes er akseptabelt. personlig synes jeg ikke noe om å ha barna i senga om natta. Jeg såver forferdelig dårlig da. Så her har barna faktisk aldri fått sove i samme seng som oss. De har sovet i egen seng fra vi kom hjem fra sykehuset:) De får selvfølgelig komme å kose om morgenen i helgene. Dersom de er syk osv så har det hendt at vi sover på madrass inne på deres rom.
cherry coke Skrevet 8. mai 2009 #18 Skrevet 8. mai 2009 Det er klart om foreldrene ikke for sove med barna der, så stiller det seg litt annerledes. Jeg er helt omvendt og sover faktisk bedre med datteren min i sengen. Men så er jeg alene da..;-)
Tøysetipp Skrevet 8. mai 2009 #19 Skrevet 8. mai 2009 Jeg synes heller ikke det er en fasit på dette. Som oftest, dersom det ikke foreligger en spesiell grunn til det, så går dette naturlig av seg selv. Barnet vil føle at det er for stort til å sove hos foreldrene. dersom foreldrene synes det er ubehagelig på noe vis, så får de redgjøre for det ovenfor barnet. Min datter på 5 år kommer inn til meg hver natt. Noen ganger våknet jeg ikke selv en gang, av at hun kommer inn. Da jeg hadde besøk av kjæresten måtte hun sove i sin egen seng hele natten, og det var helt uproblematisk.
Vilja<3 Skrevet 8. mai 2009 #20 Skrevet 8. mai 2009 Jenta på 9 år får ikke sove i vår seng, selv om hun gjerne vil:) Jeg får ikke sove om hun ligger der, stor som hun er. Om hun våkner og kommer inn følger jeg henne tilbake til senga, sitter der litt om hun er mørkredd eller noe. Men frem til hun var rundt 5 kom hun oppi senga i løpet av natten. Gutten vår på 2,5 ligger der nesten hver morgen når jeg våkner, men han pleier ikke komme før tidlig på morgenkvisten.
lille sprelle Skrevet 8. mai 2009 #21 Skrevet 8. mai 2009 Man sover best i egen seng, men så er det situasjoner hvor det er nødvendig at barnet har en voksen i sin seng. Vi veksler i så fall på at en legger seg på hennes rom eller at hun sover i vår. Kommer litt an på når på natten osv. Viktig at alle får nødvendig hvile. Hver familie må velge, men mener at man må respektere at den ene faktisk ønsker å sove i fred!
erteposen + 4 Skrevet 8. mai 2009 #22 Skrevet 8. mai 2009 Det finnes alltids barn som trenger mer nærhet enn andre, også om natten. Om det ikke er noe spesielt tenker jeg at før skolealder bør barnet sove mest mulig i egen seng, og finne trygghet der. Det blir jo raskt en uvane å gå inn til foreldrene når en våkner om natta. Mine gjør det nesten i søvne:) Mine barn har sovet i egne senger siden 1-årsalder, men er det noe spesielt er de selvsagt velkommen hos oss. Går det ut over nattesøvnen vår er det ofte en anbefalt løsning at mor/far legger seg på gulvet inne hos barnet slik det blir en trygg sone.
Gjest ronja røverdatter Skrevet 8. mai 2009 #23 Skrevet 8. mai 2009 Her får tulla bare komme så lenge hun selv føler at det er ok. Det er ikke så ofte det skjer, så de få gangene hun føler behov, så er hun velkommen. Hadde det skjedd ofte, ville det kanskje vært annerledes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå