Jeg savner BF så fryktelig mye..

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar gikk ifra hverandre i januar etter fem år sammen. Hovedgrunnen var vel økonomien som ikke var tilstede.. I tillegg begynte svigermor å tulle alt for mye med meg.

 

Iallefall, vi gikk ifra hverandre siden vi ikke fant noe løsning på problemene våre. Nå er det 4 mnd siden og jeg savner han bare mer og mer for hver dag.. Vi har kontakt over meldinger eller facebook hver dag, sier glad i deg og gir hverandre klem og kyss på kinnet når vi møtes..

 

Jeg vil bare ha han hjem igjen... Men han mener at vi kommer til å ende på den samme stien igjen.. Jeg elsker han jo! Når skal liksom sorgen gå over når jeg gjør det?? *hjertesukk*

[Anonym bruker]

hei. sliter med det samme som deg, bf flytta putselig ut, uten forvarsel, vi har god kontakt nå men han vil ikkje ha noe mer med meg og gjøre som samboer.. savne blir større og større for hver dag.

[Anonym bruker]

Uff, føler med deg.. Ikke noe gøy å gå slik hver dag..

Hva tenker du å gjøre fremover da?

 

HI

[Anonym bruker]

jeg prøver å ta en dag om gangen enda, klarer så vitt å holde meg oppegående. men alt tar vel sin tid.

 

Jeg forstår liksom ikke at han berre klarer å skru av en bryter på følelsene sine og flytte ut. han hadde ikke vist tegn til at noe var galt i det hele tatt, og putselig fikk jeg sjokk beskjeden en sen kveld. dagen etter var tingene pakket og der sto jeg alene med ansvar for 2 små barn under 2år.

dagene mine er lange og triste, eg prøver å være "normal" i hverdagen så best som det lar seg gjøre, men eg er snart tappet for energi...

 

hvordan har hatt det de siste mnd? så ufattelig trist og komme i denne situvasjonen;(

 

 

[all alone]

vet hvordan du har d

har ikke sdå mange råd,men om du vil,kan du ta kontakt med meg på min priv.side,kan jeg deg noen få gode svar

 

[Anonym bruker]

Hei. Vi flytta fra hverandre etter 4 år. Ingenting fugnerte lenger! Til slutt måtte jeg ta til meg min selvtilitt og mitt mot og flytte. Selvom jeg fortsatt elsket han like mye som jeg alltid har gjort.

Det er nå 5 mnd siden... Det føles som forrige uke!

Jeg har ikke snakket med han siden januar og han har fått ny kjæreste.

Det har gått mye opp og ned hele veien, noen dager har jeg bare vært super deppa! og andre har jeg ikke tenkt så mye på han.. Men jeg har absolutt vært mer deppa enn noe annet.

Jeg har så mangespørsmål! Men jeg må bare innse at jeg ikke kommer til å få svar på de, og at jeg og bf ikke har noe fremtid sammen, uansett!

 

Først nå etter 5 mnd kan jeg si at jeg begynner å komme meg videre.

 

Jeg tror at dere først må være 100% sikkre på at dette er løsningen, at dere ikke kan bo sammen. Så må du nok bare ta dagene dag for dag.

 

Du kommer over han! Du må bare gi det tid.. Jeg mener ikke at du kommer til å slutte å elske han, men at du kanskje lærer deg til å leve med at det ikke funker med dere sammen som samboere og kjærester. At du kan elske han som en god venn og faren til barna dine

Jeg er absolutt ingen ekspert på dette! har ikke kommet meg ordetlig i gjennom, min "sorg" enda..

Men jeg vil gjerne prøve å hjelpe andre fordet Håper jeg har hjulpet deg litt..

[Anonym bruker]

Hei... føler denne tråden traff meg i dag. Slik er min historie, slutt med bf for ett år siden. vi har prøvd igjen siden januar/februar. Har nå kommet til det punktet hvor jeg forstår hvor dette bærer hen. Jeg elsker ikke pappaen til jenta vår, og det spiser meg opp innvendig. Hvorfor kunne jeg ikke hatt de rette følelsene så vi kunne fungert som en lykkelig familie. Jeg vet han ønsker dette, men er også i tvil da det ikke er så mye støtte å få fra min side.

Jeg sliter nå i ettertid med depresjon, angst, dårlig samvittighet, redd og engstelig for fremtiden. Spesielt det å ikke kunne være med datter hver dag er vondt.

Jeg vet godt som det er skrevte over her at jeg må gå igjennom denne sorgen nå.. vil savne bf villt i perioder hvor det er tøft, men jeg MÅ være sterk og velge å tro at fremtiden ser lys ut for meg en dag. Dessuten har det jo kommet noe godt ut av alt tross alt, ei nydelig jente vi har. Må slutte å grave meg ned med denne samvittigheten.. gjør vondt.

Lykke til alle dere andre, vi må være sterke!

[Anonym bruker]

vet så absolutt hvordan du har det..er et halvt år siden det ble slutt med meg å bf nå. savner han me å mer for hve dag som går jeg.. har et håp om at det kansje er et lite lys i enden av tunnelen nå..tonen mellom oss har blitt bedre i det siste..håper dette fører til noe mer, men hvem vet. tar en dag av gangen. er en slags trøst i å vite at jeg iallefall ikke er den enste som har det slik. tror jeg mister forstanden snart av å gå å tenke så mye..skulle bare ønske ting hadde ordnet seg igjen. ønsker deg lykke til iallefall.

[Anonym bruker]

Til hovedinnlegger:

Har dere prøvd å gå i famileterapi el noe? kan jo hende at det ville hjulpet dere mye. Man vet jo ikke før man har prøvd.Det høres jo ut som der er følelser mellom dere ennå.Dersom ikke det vil hjelpe,så vet dere vert fall at dere har prøvd.Kanskje litt enklere å gå videre da.

Men et brudd er uansett veldig vondt...kjenner til det...

[Anonym bruker]

Det er jo selvfølgelig en mulighet anonym 09.43.

 

Men får man gratis familieterapi av familievernkontoret når man har gått ifra hverandre og flyttet fra hverandre?

 

Vet uansett ikke om han går med på det.. Jeg nevnte det til han igår.

Jeg sa at det jeg angret på var at vi ikke prøvde terapi siden vi vurderte det en stund, men fant ut at det ikke var vits..(Skjønner ikke hvordan vi kom frem til det.) Da svarte han bare: mhm..

 

HI