Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #1 Skrevet 7. mai 2009 Vi har vært sammen litt over 1 år nå. Ja, vi har opp og nedturer, men dette har jo alle?? Men dette er første forholdet til kjæresten min. Han er 28 år.- Jeg har flere forhold bak meg og et barn fra før. Jeg hadde jo håpet at vi snart kunne flytte sammen. Men jeg spurte han seriøst om dette i dag, og han klarer ikke svare for seg. Er glad i meg, men føler vi er så forskjellige, og at vi krangler. Uff, jeg blir så stresset. Og skjønner ingenting. Betyr dette at han har tenkt å gå fra meg? Jeg er kjempe glad i han. Og vil vi skal ha det bra sammen.. Er så trist nå :-((
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #2 Skrevet 7. mai 2009 Kanskje siden dette er hans første ordentlige forhold at han har det for seg at en i et perfekt parforhold ikke krangler og er uenige? Naiv tanke, men kanskje lett å få slike visjoner om man ikke er serlig erfaren.. Jeg ville satt med ned med han og sagt at jeg vil ha et ordentlig svar. Om han ikke vil flytte sammen fordi han føler dere er for forskjellige, så er jo det er dårlig utgangspunkt for videre forhold uansett..
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #3 Skrevet 7. mai 2009 Eller kan han være så usikker pga. ingen tidligere forhold. Han vet jo ikke helt hvordan det er i et forhold da.. Huff. Håper noen kan hjelpe meg med dette. Eller har vært i samme situasjon..
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #4 Skrevet 7. mai 2009 Vil tro at det trengs mer tid når man skal bestemme seg for å flytte sammen - når det er et barn involvert. Mange menn og kvinner trenger mer enn ett år som kjærester før de vil flytte sammen med noen. Når det i tillegg er noe så viktig som et barn involvert må man være 100% sikker før man flytter sammen. Både fordi livet forandrer seg mye for ham når han skal bo sammen med et lite barn, mange hensyn å ta der. Men mest fordi det vil være mye mer katastrofalt om det skjærer seg når et barn har blitt vant til at mamma og xxx bor sammen, vi er en familie.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #5 Skrevet 7. mai 2009 Svarte deg visst akkurat samtidig.. Ja, skal ta en alvorlig prat med han i kveld. Noe jeg ikke gleder meg til. For jeg orker ikke blir såret nå. Jeg er veldig glad i han,og livredd for å miste han. Ja, vi er ganske ulike. Jeg har barn og alltid vært selvstendig og i et forhold. Han har alltid vært alene, studert, bodd i kollektiv, osv. Vi er forskjellige sånn. Men vi er jo lik på masse områder også-... Er bare så utrolig lei meg. :-((
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #6 Skrevet 7. mai 2009 jeg var sammen med en som jeg var hans første kjæreste. Jeg hadde 2 barn fra før og et langvarig forhold bak meg. Han var en flørt når vi var ute, og det reagerte jeg så klart på. Med oss så fungerte det ikke. Han hadde rett og slett vært ungkar for lenge. Han var 32år. Endte opp med han dumpet meg etter nesten 1 år. For han tålte ike jeg reagerte på han sjekket damer ute. For meg så det slik ut. Men jeg tok det ikke akkurat så tungt, for jeg hadde begynt å tenke tanken om at han var ikke rette for meg. Men glad jeg ikke flyttet sammen med han, for han drev lenge å hintet på at vi skulle flytte ilag. Takk og lov jeg ikke gjorde det!! Men tok ikke lang tid før han begynte å skulle ha meg tilbake, men jeg klarte heldigvis å ikke ta han tilbake. Dette er nå 3,5 år siden, og han er enda singel..På jakt etter dame er han, men blir bare one nigtstand. Så kanskje han var dum som lot meg gå? Han har iallefall sagt det til meg i fylla i ettertid. Så dette er min erfaring med de som har vært ungkarer for lenge.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #7 Skrevet 7. mai 2009 Min erfaring er at mannfolk som begynner å nærme seg 30 år uten et eneste langvarig forhold bak seg veldig ofte er på konstant jakt etter noe enda bedre. De dater jenter, men binder seg ikke i tilfelle det dukker opp ei som er enda bedre..
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #8 Skrevet 7. mai 2009 Ja, jeg skjønner jo at de kan bli slik når de har vært ungkarer for lenge. Men kjæresten min ser ikke på andre damer i det hele tatt. Er ikke opptatt av andre damer. Han er hos meg nesten hver dag og overnatter. Vi går omtrent aldri på byn. Men han er litt for glad i jobben sin. Og det syntes jeg er dumt. Han er utrolig flink med sønnen min. Og jeg kan se for meg en fremtid med denne mannen. Vil ikke ha andre. Han er så utrolig snill og god... :-((
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #10 Skrevet 7. mai 2009 Been there, done that, og sier derfor at du burde avslutte forholdet. Dere har nok så forskjellige erfaringer i livet og håp om framtiden at det ville ha blitt et lite harmonisk samliv. Det ville blitt kamp etter kamp på daglig basis, og livet er for kort til å leve sånn. Jeg endte en sjuårig forhold med en eks fordi han ikke ville ta det neste skrittet med meg, og har ennå ikke angret ett sekund på det. Det rare er at han flyttet sammen med ei annen dame ett år etterpå og fikk barn med henne året etter det igjen. De krangler visst mye og har mye problemer, men han ville nå i hvertfall satse ordentlig på henne. Jeg er glad jeg slipper å krangle daglig med en sur mann. Like etter at jeg gikk fra eksen så traff jeg igjen en venn av en venn, falt pladask, og er nå gift med to barn. Livet er kjempefint og jeg er lykkelig. Ikke vær redd for å forandre retning i livet ditt om du må. Du vet vel egentlig selv hva du burde gjøre, tror jeg. Lykke til! Klem fra en
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2009 #11 Skrevet 7. mai 2009 Det er ikke så lett, jeg er så forelsket og glad i han. Han er heller aldri sur eller sint-. Noe som betyr myye for meg, da forrige forhold var med en som alltid var sur og irritert. Men han kan vel en dag finne ut at han er klar for å flytte inn med meg? Skal snakke med han senere i kveld om dette. Men syntes ikke det er noe kjekt :-((
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2009 #12 Skrevet 8. mai 2009 Fikk snakket litt med han i går kveld. Og han er bare usikker og tenker mye. Av og til når vi kranglet, så hendte det han tenkte at vi ville passe best som venner. Men av og til tenkte han at han hadde lyst å flytte sammen med meg osv. Tror ikke han vet så masse selv. Men han sa at han elsker meg osv. Noen med gode råd??
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2009 #14 Skrevet 8. mai 2009 Ja, det er vel det eneste jeg kan gjøre. Gi han tid. og håpe han skjønner det er meg han vil ha..
Dunder Skrevet 8. mai 2009 #15 Skrevet 8. mai 2009 Det er jo et stort steg å flytte sammen med noen, og å flytte sammen med noen som har barn fra før er et enda større steg. Hans usikkerhet kan like gjerne være et tegn på modenhet og refleksjon. Det er ikke bra for barnet heller hvis han flytter inn før han er helt sikker på at det er det han vil. Prøv å roe deg litt ned og slappe av. Hvis han er usikker fordi han egentlig ikke ønsker å være sammen med deg, så vil jo det vise seg snart uansett.
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2009 #16 Skrevet 8. mai 2009 Tusen takk for svar Dunder.. Ja, det er jo et veldig stort skritt. Og det er det som bekymrer han. Men ble lei meg av det han sa i går. At han av og til tenkte det var best at vi var venner. Dette var når vi kranglet da.. Jeg merker jo det at han ikke har vært i forhold før. og av og til føles det som om jeg må "lære" han litt opp.. I går måtte jeg fortelle han at alle krangler og at alle forhold går opp og ned. Virket som han ble litt lettet for det hvertfall,.,,
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå