Svar til "Har to søte små"

[enpå3ogenpå1]

hei,

 

hadde tenkt å svare deg på innlegget ditt om seteleie, men blir logget ut hver gang?? Så da får du eget svar her.

 

Jeg er en av de som har født i seteleie (skrev endel innlegg på seteleiedebatten, fødselshistorien er også der).

Jeg mener selv at gutten satt i magen fra sommeren til han ble født i slutten av november (2007). Jeg prøvde akupunktur men det var nok for sent i svangerskapet, det hadde ingen effekt på han, ikke mer bevegelse engang.

Fikk time til utvendig snuing, men det gikk heller ikke. Legen prøvde vel ikke mer enn 5 minutter for de merker fort om ungen er "villig" eller ikke. Jeg syntes ikke det gjorde så vondt, mest at det drar i huden, men det ser ganske forferdelig ut ifølge min mann. Legen sa til meg på forhånd at jo lenger ungen har sittet i magen jo mindre sjanse er det for at den snur seg. Det stemte jo på min...

 

Så da bar det videre til ultralyd for å sjekke fostervannsmengde og måle hvor stor han var (mener å huske de bommet med 100 gram, så de er dyktige!) og for å måle bekkenet mitt. Ungen var liten (3200) og bekkenet hadde gode mål så jeg gikk for vaginal setefødsel. Det var ingen av jordmødrene og legene på St.Olvav som pushet meg i en retning, men jeg var ganske klar på at jeg helst ikke ville ha ks. Det er så trygt og man blir så godt oppfulgt så jeg følte meg i svært gode hender. Selve fødselen var hva jeg vil kalle drømmefødsel, den varte i 4 timer med kun litt lystgass som smertelindring. Var i knallform etterpå og det hele gikk kjempefint.

 

Jeg leste så mye på nett og forum på forhånd og det står så mye skummelt der, særlig fra folk som ikek har født i seteleie som driver skremselspropaganda. Jeg snakket med jordmoren min masse, tømte meg for både fortvilelse, tårer og alle de skumle tankene, men hun var så rolig og forklarte hvordan det hele skulle gå for seg. Og hun hadde helt rett! Jeg hadde brukt unødig mye energi på å grue meg. Og jeg som hele veien ikke hadde vært redd for å føde. I ettertid har jeg lest om andre som har hatt like fine setefødsler som meg, så det var ikke bare flaks for min del.

 

Uansett må en selv velge hvordan du vil føde. Det er det til syvende og sist bare du som bestemmer. Ville bare fortelle deg en lykkelig historie

Ønsker deg all mulig lykke til, og bare spør om du lurer på noe

 

*klem*