Min mor stiller så rare spørsmål...

[skorpionfruen]

Altså jeg og min mor har da ikke verdens beste forhold, og når vi prater på telefonen (vi bor på samme sted) så spør hun alltid:

- Hvordan går det i graviditeten? (føles som en vilt fremmend som spør et så upersonlig spørsmål) og deretter, er du blitt stor? Det er liksom det hun interesserer seg for hver gang.

 

Spør deres mødre spørsmålene på denne måten, jeg føler vertfall at det er så merkelig upersonlig å spørre sin egen datter om dette (HVER GANG)

[pusejenta2]

Altså hadde ikke jeg bodd hjemme nå som jeg gjør så hadde nok min mor spurt om det samme.Og de hadde jeg syntes var hyggelig!Ihvertfall at hun spør hvis dere ikke har et så bra forhold fra før.

Min mor og jeg har heler ikke verdens beste forhold,og her er det bare jeg som prater:)

[skorpionfruen]

Joda jeg skjønner jo at hun mener det vel, og bare interesserer seg. Det er ikke det. Bare tenker dersom min egen datter hadde blitt gravid så skulle liksom hovedtemaet være om jeg var blitt stor. Når jeg møter henne så er det liksom bare ja jeg ser du har vokst og fått mage.. Har så lyst å være barnslig å si DAAAH, det kan alle se!! Aldri fått en positiv kommentar i det hele tatt.

[MorStine+jente09]

Nå fikk du meg faktisk til å tenke litt, men har faktisk ikke fått en positiv kommentar jeg heller. Har et noe merkelig forhold til min mor. Jeg føler at jeg prøver og prøver å involvere henne i hva som skjer osv. Men er som regel kritikk å få.

 

Må ikke finne på å gå opp i vekt, må ikke skrike under fødsel, synest magen din var unormalt stor for hvor langt du er kommet osv.

 

Men har ikke tenkt på at det er slik det er før nå.. Æsj, så kjipt.. Hehe..

Mødre er bare rare, slik er det nok!

[skorpionfruen]

Jeg ser for meg at jeg som blivende bestemor til min datter skulle ha storkost meg på hennes vegne og bare gledet meg over akkurat det som skjedde ikke bare stå å kommentere. Håper virkelig ikke jeg blir en sånn "sur" kommentator, da håper jeg noen kommer å rister i meg,

 

Alle andre gleder seg på mine vegen og sier jeg har så flott en mage og spør om VI har det bra og om det er mye liv og røre. Mens min egen mor bare lurer på vekta. Hun ser jo at jeg ikke er stor så jeg skjønner ikke hva som skulle være så interessant med det.

[MorStine+jente09]

Jeg er enig med deg, jeg ser for meg at jeg som blivende bestemor vil være støttende og interessert når det kommer til min datters graviditet og ikke bare ha kommentarer og slikt. De skjønner det kanskje ikke selv, disse kommende bestemødrene, men jeg blir jo litt såret av at hun er slik.

 

Jeg trenger ikke kommentarer. Det er jo som regel bare enten tull, eller ting som jeg allerede vet fra før. Har i grunn ikke så mange andre som gleder seg på mine vegne heller, da. Er vel i grunn bare min stesøster som synest dette er kjempe stas, ellers er både familie og svigerfamilie rimelig uinteresserte.. Svigermor har 7 barnebarn fra før, og min mor har 4 fra før. Kan vel ha noe med dette å gjøre. Men litt kjedelig er det jo uansett..

 

Nei, hva sier du.. Skal vi filleriste hverandre sine mødre? Hihi..

[Gjest]

Føler meg veldig igjen i det dere skriver over her. Jeg har heller aldri fått noen positiv kommentar fra mamma. Vi har heller ikke verdens beste forhold. Vi møtes et par ganger i uka, eller så skriver vi som regel en sms eller to i løpet av dagen - men aldri om graviditeten, mest om sønnen min. Når jeg sa jeg var gravid så VET Jeg hun ble glad, det forteller hun gjennom setninger som: "ja, nå må jeg strikke/hekle kjønnsnøytrale ting.." + + - Hun er en ganske kald kvinne, tror hun sliter med å være sånn ordentlig positiv og si ting som "Gratulerer! Å så koselig at du er gravid." Kan virkelig ikke se for meg henne si noe slikt heller. Er jo trist, for jeg VET at når dattera mi, eller svigerdattera mi blir gravid så kommer jeg til å bli helt gal av glede!

 

Stinejenta, trist at ingen bryr seg - men vet og se når den lille kommer, da er det nok veldig mange som bryr seg;)

[Jahoo]

Hmm.. Hørtes ikke helt bra ut.. Kanskje mødre deres plutselig føler seg gamle og synes det er rart å innta bestemorrollen. Enedel gøler det nok slik. Bare prøv og sette grenser selv. Kommenter tilbake.. Er lov å være litt "vrang" når man er gravid..

Jeg har alltid måtte tåle masse kommentarer fra morne min, mulig hun mener det godt, men at hun f.erks stadig kommentaerer om jeg har gått opp eller ned i vekt er sårende og unødvendig.Ellers har vi ett goddt forhold og synes hun er sånn helt passe ineterssert i forhold til at jeg er gravid.. Vet at hun stolt har fortalt venninner..

 

Min far derimot blir jeg veldig stresset av å være sammen med.. Alltid vært sånn, menn nå sist fikk jeg en sikkelig klump i magen av stess.. Ikke bra.. Han begynner å bli gammel og takler det ikke så bra. Får prøve og styre unna litt i graviditeten.. Han klarte faktisk bare å lire av seg "å nei, å nei.." når vi sa vi var gravide.. Jeg ble ordentlig sint.. Så ego.

 

Har sagt at jeg kan kjøre dem på hytta i juni, men nå gruer jeg meg fælt.. Kommer til å få snatt i trangbil med kommentarer på både bilkjøring og alt hele veien.. Puh.. Samler seg visst litt opp her og

[koala]

Høres mer ut som svigermoren min, hun synes jeg spiser for mye og er ENORM som gravid. Noen ganger blir jeg litt lei meg men jeg vet jo at hun er en evig martyr og ikke er helt frisk om hun ikke har noe å klage over. Dessuten elsker hun å kommentere andre (kjente og ukjente) negativt, så jeg tenker hun har komplekser over seg selv og liten selvfølelse som har så stort behov for å kritisere andre.

Min mor og jeg er ikke nære mest da hun har vanskelig for å være nær og åpen men en ting elsker jeg henne for og det er at jeg vet at ingen andre bryr seg like mye om ungene mine som henne. Hun er like interesserti tannfrembrudd, bæsjebleier spising osv. som jeg og mannen min er. Og hun stiller opp som barnevakt og hvis ungene er syke kommer hun på besøk med småting de kan holde på med osv uten å være redd for selv å bli smittet.

Men hun fortalte meg at når jeg ble gravid første gang ble hun først veldig glad og så begynte hun å grue seg til fødselen - på mine vegne

[MorStine+jente09]

Hei, melamin

 

Takk for gode ord om at de kommer til å bry seg når den lille kommer

Min mor er nok som din, ganske kald som du sier. Hun viser ikke særlig med følelser. I allefall ikke når det kommer til meg. Tror hun har mange følelser inni seg, men nekter å vise de. Noe som selvfølgelig er veldig trist, fordi av og til trenger jeg litt følelser fra henne.. Og jeg føler at hun gjør meg litt kald også.

[skorpionfruen]

Stinejenta skjønner så godt hva du mener. Disse mødrene har innvirking på oss på godt og vondt. Er kansje ikke så lett for andre å engasjere seg i en mage de selv ikke har, ikke vet jeg. Håper du har en pappa (til barnet) som engasjerer seg, noen som kan glede seg sammen med deg. Er nok ikke så lett for de heller, ser at det er STOR forskjell på mennene på dette området. (min er vel sånn akkurat midt på treet!)

[MorStine+jente09]

Min er vel i grunn relativt flink, men nå når jeg kjenner spark, men det ikke er mulig å kjenne utenpå magen, blir han bare lei seg når jeg sier at jeg kan kjenne spark, fordi han "får" ikke kjenne. Det er jo litt kjedelig. Men han er flink med meg og magen heldigvis!

 

Han er mindre flink til å forstå forandringene som skjer med meg når det kommer til graviditet. Sexlyst, hormoner osv.

[awenka84]

Hmm. ikke alle er like flinke å uttrykke seg med ord. Og det atjeg ser du har blitt stor-kan jo være hennes måte på å si at jeg ser utviklingen eller svangerskapet går godt. Det tyder jo på en sunn utviklingn når magen vokser. Jeg har hørt og sett at mødre og fedre som kanskje ikke var de som stilte opp mest for barna sine (og kan kalles "gode" foreldre etc.) tar igjen når de blir bestremødre eller bestefedre osv..

 

Jeg for min del har et kjempegodt forhold til min mor. Hun støtter meg 100 % og skal til å med være med på fødselen.

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hvorfor vil hun ikke at du skal skrike under fødsel? Who cares liksom. Det er jo bedre å skrike enn å bite tennene sammen, spent kjeve = spent underliv...

 

Synes det virker som om disse mødrene/svigermødrene har store problemer med seg selv, synd det går utover døtre og svigerdøtre! Det kan kanskje være en ide å si ifra på en god måte, at man blir såret. Helst ta det når man er i godt humør, så det ikke blir unødig ekkelt. De kan jo velge å holde munn, så lenge de vet at det tas ille opp hva de sier. Skummelt mange, særlig godt voksne, virker som om de tror de kan slippe unna med hva som helst av kommentarer, min svigermor er sånn. Men vi sier ifra til henne når hun går over streken, så hun lærer da underveis