Hvordan fortelle et "one night stand" at han skal bli far?

[Anonym bruker]

Jeg var på byen med en venninne og det endte i stupfylla. Dagen etter våkner jeg hos en fremmed mann. I det jeg kler på meg og er på tur ut døren ser jeg et legg som ligger på et bord sjekker det for å forsikre meg om hvem jeg har havnet i køya sammen med.

Nå en stund etter oppdaget jeg at jeg uheldigvis er blitt gravid.

Abort er jeg helt i mot så det er ikke et alternativ for meg.

Men nå lurer jeg på hvordan jeg skal fortelle denne mannen at han skal bli far. Jeg kjenner ham ikke, har ikke tlf nr og veit ikke hva jeg skal gjøre:(

 

Lurer veldig på hans reaksjon.....

Jeg er 27 og har en datter fra et tidligere samboerskap mens han er bare 23:S

Hjelp noen som har noen tips?

[Anonym bruker]

Ingen som har noe tips:(

[Anonym bruker]

Nei, hva skal man si...

 

Det er jo alltid to sider av denne type saker.

Stakkars gutten er 23 år gammel. I mine øyne er det bare en guttunge.

Selvsagt, prevensjon var ikke bare ditt ansvar. Men, han er bare 23, du er mor fra før og 27 år... Du visste vel kanskje best, i en slik situasjon?

Men hva du skal gjøre... Bare du som kan vite det, innerst inne.

 

Skal han få leve lykkelig videre, uviten om at han har en fremtidig unge på vei et sted, i magen på en kvinne han kanskje håper han aldri skal treffe igjen.

Eller, skal han få sitt livs største bombe i fanget, og må leve "ulykkelig" videre, viten om at han har en fremtidig unge på vei. At livet hans kommer til å bli komplett snudd på hodet.

 

Eller, hvem vet...? Kanskje han kommer til å bli overbegeistret over det faktum at han skal bli pappa. Til et barn, sammen med et one night stand, som han kanskje ikke husker, engang....?

Kanskje han siden han var barn, har drømt om å bli helgepappa, samtidig som han kanskje fullfører viktig utdannelse?

 

Nei, ikke et lett valg du har der

[Anonym bruker]

Oi... Misunner ikke deg den situasjonen der gitt... :S

 

Anonym over her har jo en del gode poenger... Samtidig som hun/han kanskje er litt vel negativ

 

Men, for å fortelle deg en liten lignende historie.

 

Min lillebror er nå 28 år gammel. Når har var 22 (faktisk det året han ble 23) fikk han samme nyhet som ditt one night stand kommer til å få.

Nå var det riktignok ikke et one night stand dette her, men en liten "fling" som varte en liten måned eller noe slikt.

Han var 22, og vel... Som anonym skriver over her, så er det ungt. VELDIG ungt. (Han er jo fremdeles den dag i dag 16 år i hodet ang mange ting ) Så han trodde jo sikkert naivt at hun gikk på pillen...

Jeg husker at han gråt mye, når han fikk beskjeden. Han visste ikke om han skulle være glad, eller lei seg. Han var mye hos vår mor, for å høre hva hun mente. Og han tok selvsagt ansvar, og ble helgepappa.

Det har vært veldig mye krangling mellom min bror og barnemoren. I bunn og grunn er hun uhyre sta, og liker ting på sin måte. Men da burde hun tenkt seg om før hun ble gravid med en guttunge For han gjorde selvsagt ikke alt etter boken. Han kledde ikke nok på ungen, kledde for mye på ungen... Han leverte kanskje ungen til meg eller min mor, for han skulle på fest eller hva det måtte være. Han kjøpte seg bare "uegnete" biler (råne-biler). osv osv osv

Men, det har da funket, på et vis

 

Nå er mitt lille tantebarn 5 år, og som snytt ut av nesen på sin far

Tingen som er det store problemet nå, er at min bror har fullført ingeniørutdannelsen sin (ja, ikke noe å legge skjul på at det å bli tidlig pappa kanskje ødela litt på utdannelsefronten, men pytt og han har funnet seg en helt fantastisk jente De er forlovet, og venter sitt første barn sammen.

Dette liker hverken barnemor, eller søtnosa på 5 år En stor omveltning i livet, men, han må da få lov til å være lykkelig han lillebror også (ikke at jeg sier at dette har vært lett for barnemoren. Jeg er selv alenemor, uten far i det hele tatt, så ja...)

Men det er ikke mange ukene siden at jeg var på fest med min bror. Det var den kvelden de fortalte om graviditeten Og uti de sene nattetimer, nedi den siste vinflasken, så gråt han, og sa at han skulle ønske at dette barnet som er på vei, var han første barn.

 

Han elsker søtnosa på 5 år, det vet jeg Men selvsagt... Man vil jo helst ikke at "småting", som f.eks et one night stand, skal ødelegge livsplanene våre...

 

Uansett hva du gjør, så ordner det seg på et eller annet vis

 

Kanskje du skulle sagt til guttungen at, ja, du skal bli far, men du kan selv få velge hva du vil gjøre med det?

 

Vel vel... Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

jeg hadde sagt det til ham, men latt ham bestemme selv om han vil stå som barnefar eller ikke. vil han ikke stå som faren er det best for barnet å ikke ha noe med ham å gjøre. han vil heller ikke føle seg presset på den måten. si at han kan tenke om det frem til du skal føde. gjør det klar at du ikke vil ha noe fra ham og at den eneste som trenger ham er barnet, som trenger litt kjærlighet, men klarer han ikke den oppgaven, er det mange andre som vil gjerne gjøre det.

 

noen vil kanskje si at jeg er streng/umoralsk, som sier at han skal velge om du skal gi ham opp som far, men er det noe et barn trenger, er det klare følelser og grenser i forhold til foreldrene, og ikke en som egentlig ikke er sikker om han vil ha, eller elsker barnet.

[Anonym bruker]

Baret har rett på å vite hvem sin far er. Han kan stå som barnefar men alikevel ikke stille opp, det er bedre enn t det står far ukjendt. Så slipper ungen å måtte finne ut av hvem det er selv senere og kanskje gå gjennom farskapssaker!

[Anonym bruker]

vil han ikke være faren og blir oppgitt som far blir han tvunget til å betale for et barn han ikke ønsker (barnebiderag). det kan gjøre at han vil ta enda mere avstand fra barnet. det blir nesten som å betale for en feil man har gjort i fylla i 18 år. det er sikkert mange menn som føler det slikt men har aldri hatt noe annet valg. jeg har ikke noe imot at barnet skal vite hvem faren er når h*n er stor nok. bf er ung, var full, og det var bare engang. det er ikke noe han har gjor i bevissthet. blir han satt opp som far mot sin vilje må han betale for det i 18 år. er det rettferdig? blir han ikke satt opp som far, får moren pengene likevel, han blir ikke presset til å gjøre noe, barnet kan få vite hvem faren er når mor synes det er på tide.

[Anonym bruker]

Hei alle sammen.

Takk for alle svarene. Både negative og positive.

Min datter på snart 5 fikk jeg med min da værende samboer som jeg hadde vært sammen med i 5 år. Han gir faen i henne nå. Vet godt hva det vil si for både henne og meg. Hun var planlagt.

Denne guttungen som dere velger å kalle ham var fult klar over situasjonen. Jeg fortalte ham at jeg var alenemor og alt det der når vi var på byn. Ingen av oss tenkte på prev i øyeblikket. Så vil ikke påstå at han ikke var klar over situasjonen.

 

Men som mor så unner jeg ingen å få et "uønsket" og uplanlagt barn for jeg vet hva det vil si å ha et barn.

Men på en annen side føler jeg ikke at jeg har en rett til å holde det skjult heller.

Jeg vet hvem han er så jeg kan ikke oppføre ukjent far heller. Det vil gnage på min samvittighet.

jeg er langt fra klar til å få et barn til men jeg må jo på en eller annen måte bli det.

Min drøm har jo hele tiden vært å få ferdig studiene og så få meg kjæreste for så å tenke på barn men det er jo ikke realiteten nå.

 

Skulle ønske det var lett å ta en abort men sånn er det ikke..........

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Synes synd på deg som har havnet i denne situasjonen! Er liksom så lett for andre å si "du skulle visst bedre"! Er liksom noe man vet selv, men når "skaden" allerede har skjedd er det ikke noe å tenke på lenger. Det jeg synes du skal gjøre nå er å finne ut om du faktisk har muigheten til å ta vare på et barn til..

 

Klarer du det, ser ihvertfall ikke jeg noen grunn til at du ikke skal bære frem denne babyen:o)

Han hadde like mye ubeskyttet sex som deg! Og som folk skriver: fortell han det, men gi han valget i hvorvidt han vil være delaktig i ungen sitt liv..

 

Jeg er alene mor for 2stk selv, og var t.o.m arb.edig da jeg fikk nr.2. Og jeg klarer meg helt fint:o)

Han ene pappaen stiller opp og har jenta si 40%, mens han andre ser gutten sin 20% og det etter eget ønske.

Uansett, jeg er verdens lykkeligste mamma!!!

 

Stooor klem og lykke til:o)

 

Fortell oss gjerne når du har fortalt han det...

[Anonym bruker]

Fortelle det MÅ du. Å ikke fortelle det er absolutt egoistisk. Men egentlig synes jeg du burde ha pratet med han om dette og gitt han muligheten til å si sin mening. Kanskje han ønsket abort? Din kropp, ja. Men pokkern da, det er jo også hans liv.

[Anonym bruker]

Det er også hennes liv. Hva om barnefaren ønsker abort? Skal hun gå gjennom et inngrep som kan føre til psykiske senskader? Det er ikke alle som er i stand til å fjerne barnet sitt selv om den andre ikke ønsker det.

 

Det er utrolig lett å sitte på den andre siden av bordet, la kvinnen gå gjennom aborten, og så si hadet til henne og fortsette som om ingenting har hendt.

 

Velger kvinnen å beholde barnet, har far fremdeles et valg. Nemlig om han vil være en del av barnets liv eller ikke. Er barnet noe far ønsker abortert, er det vel like greit at barnet blir født uten at far har kontakt, dersom kvinnen ikke klarer å ta bort barnet sitt.

 

For hadde far noen gang hatt samvittighet ovenfor det ufødte barnet hadde han ikke ønsket det bort, og han hadde tatt ansvar for egne handlinger.

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde valgt abort, det er jo så lite å bygge videre på... Og det er en enorm belasting både og gå gravid og etterpå når barnet er født om det blir stor uenighet om valget og ikke minst ansvar og samvær etc... Er det dette man ønsker for barnet sitt? Er det verdt å gå igjennom alt når ting kan bli mye bedre på et annet tidspunkt. Men det er jo en mulighet og høre med BF hva han ønsker i forhold til situasjonen før man bestemmer seg for hva man gjør.

 

Dette var mine tanker om saken, sier ikke at de er riktig.

 

Vanskelig valg, håper du finner det riktige svaret for deg

[Anonym bruker]

Hvis abort ikke er et alternativ for deg og du beholder barnet, synes jeg i grunnen ikke du har noe valg. Du må fortelle ham det.Både av hensyn til ham, barnet og ikke minst deg selv. Tenk deg at du resten av livet skal holde dette skjult for alle, inkludert barnet? Det ville være uutholdelig for meg i alle fall...

Jeg synes ikke du skal tenke at det ødelegger hans unge liv - det blir et sjokk, og det er helt sikkert ubeleilig, men det er det jammen for deg også. Og det må som kjent to til for å lage barn,,, Og tenk om han takler det OK - ikke alle 23 åringer er fullstendig idioter.... (

Men siden det er ditt valg å beholde barnet, bør du også gi ham valget om han vil være til stede eller ikke. Og du må gi ham litt tid, som sagt kommer han til å bli lamslått, og da er det ikke så lett å være reflektert.

[Anonym bruker]

Hva er det med dere som legger skylden på HI her? Hva er det som får dere til å tenke at det er hennes "feil" at det skjedde? Og du som skriver først her - hva tenker du egentlig med? Jeg blir å jævlig provosert av folk som faktisk ikke fatter at det må en mann og en kvinne til for å lage et barn. Mannen har like stort ansvar for dette som kvinnen. At noen en gang våger å si at han er ung, 23 år og man derfor ikke vet bedre er en skam! Når man er 23 år har man faktisk lært seg hvor barn kommer fra! Helt latterlig er det å lese noen av de patetiske innleggene i denne tråden. Og du som sier at HI bør tenke på abort fordi denne mannens liv også er viktig her - tenk deg godt om! Og til dere som mener at det handler om penger og bidrag. Vær så snill! Det er faktisk ikke dette HI ber dere om å vurdere en gang.

 

Til deg HI - ta kontakt med vedkommende, vær ærlig og ta det derfra. Han vet hva som kan skje når man har sex, og må ta konsekvensenen av dette. Muligheten for at han stiller opp er jo absolutt tilstede. Kanskje viser det seg til og med at han er en kjemehyggelig fyr (du valgte tross alt å gå til sengs med han :-))

 

Lykke til!

 

Varm klem fra en som ikke er alenemor, men tok abort etter ons med ukjent far.