Jeg er sint, sur, forbanna, forvirra, trist, lei meg.......

[Samsung123]

Jenta mi på 8år bor 50/50 hos meg og far, og har hatt det slik siden hun var 1år.

Tidligere var alt bare fryd og gammen, men nå i de 2 siste årene har det begynt å gå helt på tryne.

Da jenta var 4år fikk pappan en ny samboer. Jeg syntes det var helt topp siden dama hadde en 2åring fra før (hun var da bare 18år selv).

Men nå etter at jenta vår har blitt større, så har ting forandret seg.

Stemor har overtatt hele kontrollen over jenta mi, og jeg har snart ingenting jeg skulle ha sagt.

Jeg og far ble enige om å avtale oss i mellom før jenta f.eks begynner på noen idretter, slik at det går bra at hun kan være med i begge sine uker. Men nå har plutselig stemor meldt henne på ridekurs, tilfeldigvis en dag i uka som jenta har en annen fritidsaktivitet.

I februar kom jenta mi og sa at "xxxxx sier at jeg må klippe meg kort, og det vil jeg ikke". Hun var helt fortvilet så jeg sa at jeg skal snakke med pappa. Han sa da at det ikke var snakk om å klippe helt kort, men bare opp til skuldrene, noe som jeg gikk med på. Men etter at hun kom hjem fra pappa neste gang, så var hun helt kort bak med farget lang pannelugg.....!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jenta sier at hun vil bo hos meg og være bare av og til hos pappa.

Hva skal jeg gjøre????

Her er det jo tydelig at den nye samboeren har tatt hele kontrollen fra far, og at han ikke har mer han skulle sagt.

 

Jeg er så frustrert og lei meg på vegne av jenta mi, fortvilet for at jeg ikke vet hva jeg kan gjøre for å få henne til å bli glad igjen.....

Hun ligger å gråter her på kveldene og sier om og om igjen at hun heller vil bo hos meg, men det tror ikke pappa noe på når jeg forteller ham det.....

 

Hva skal jeg gjøre??????????

 

Avtaler oss foreldre blir brutt av han og samboeren fortere enn de blir avtalt. Slik kan vi jo ikke ha det når vi skal ha jenta 50/50.

Hva kan jeg gjøre for å få far til å forstå at jenta ikke er lykkelig??????

 

Det ble visst veldig rotete her........tårene mine triller for jenta mi.....

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er kanskje kynisk, men hva med å ta opp hva jenta de sier på bånd uten at jenta de vet det og vise det til far? kanskje han da forstår at han holder på å miste henne

 

også må du snakke med far om at det er han som er far, så det er hans oppgave at avtaler mellom dere blir holdt.

 

men det er jo vanskelig å snakke med en som ikke hører :/

[Samsung123]

Vi har allerede vært hos fagfolk og pratet om at det er mor og far som skal ta avgjørelser, og at vi begge skal være informerte om endringer i planer osv. Men ikke lenge etter møtet, så bryter han (eller hun avtalene vi nettopp har blitt enige om)

Hvor lenge skal jeg godtta dette?? Jeg ser jo at jenta ikke er lykkelig.... Vil ikke la det gå så langt som å dra dette til retten for en avgjørelse, men hvordan skal jeg få han til å innse at samboeren må trekke seg bort litt??

Jeg er også gift på nytt, men min nye manns oppgaver er å være glad i jenta, sette grenser for henne og støtte henne. Det er de oppgavene steforeldene har mener jeg....eller er jeg helt på villspor?

[Ole`s mamma]

Jeg hadde gått rettens vei.

[Salat]

Hvis jenta di ikke vil bo 50/50 må du bare få ordnet det slik at hun får bo hos deg. Ellers kan du ødelegge mye for jenta(jeg har selv vært i hennes sko som 8-åring). Jeg synes det er ditt ansvar som mor at datteren din skal få være "trygg" og bo der hun vil, om det ikke ordner seg uten at du må trekke det for retten, ja da får du bare gjøre det. Jeg blir bare så utrolig lei meg når andre barn må oppleve det følelseskaoset jeg måtte, fordi man skal være politisk korrekt å ha 50/50.

[Samsung123]

Gå rettens vei......

Hva om jeg "taper"?

Men nå har jeg vært i kontakt med fam.kontoret og helsesøster i løpet av det siste året, så jeg mener jo at jeg har snart gjort det jeg kan for å få en bedring. Men kan ikke retten slå begge veier???

Det værste jeg gjør er å krangle, men må det til for å få ei lykkelig jente, så må det vel bare gjøres.....

 

Sist hun var hjemme så sa jeg til henne at hun måtte fortelle meg og pappa de samme tingene. F.eks at hun sier her at hun ikke vil ha håret kort, men hos far sa hun at hun ville det (ifølge han da....)

Sa at hun måtte si det hun føler i sitt eget hjerte, og ikke det som hun tror at mamma og pappa vil høre.

Hun var SÅÅÅ tøff da pappa hentet henne sist. Da stod hun mellom oss og gråt og sa høyt at hun vil bo mer hos mamma og mindre hos pappa. Og at hun ønsket at ukene hos meg skulle gå seint og ukene hos pappa skulle gå fort. Jeg er SÅÅÅÅ STOLT av henne at hun turde å si det slik at han også hørte det. Jeg gav henne en goood klem og sa at jeg er stolt av henne og at hun var god som sa dette høyt. ( dette sa jeg stille i øret hennes slik at pappa ikke hørte det for han ble litt satt ut og visste ikke helt hvordan han skulle ta det)

Far sa da bare at "kom nå, ......, nå må du gå å sette deg i bilen"

Hun tuslet gråtende ned til bilen og satte seg inn.......

 

Ønsker ikke min verste fiende å oppleve dette som hun opplever nå.....

[:::) Frøken Velferdsrett]

du kan ikke be datteren din kjempe denne kampen. det er ikke hennes oppgave å si til faren sin "jeg vil bo mindre sammen deg". det er din oppgave og sloss for henne.

 

 

[Samsung123]

::

 

du har helt rett i det du skriver her.... Takk for støtte!!

[ana baroma]

Stakkars lita...

Da min stesønn var 7-8 år kranglet foreldrene om samværet (far ville ha litt mer), og da mor spurte han om hva han ville, så sa han så snusfornuftig at "det er jeg for liten til å avgjøre". Godt sagt synes jeg:)

For ordens skyld - vi ble enige:)

Så jenta di skal egentlig slippe å bli stilt i den vanskelige situasjonen. Du må ta tak i dette, snakke med far - og si at dette holder på å ødelegge jenta deres. Spør om dere kan prøve en ny samværsavtale i ett år, der han for eks har henne annenhver onsdag/torsdag til mandag morgen? Og for all del, si at dette er hans avgjørelse, ikke stemorens.

 

Jeg skal gjerne innrømme at jeg trakk i trådene når min mann ba om mer samvær, men det var fordi jeg så at gutten trengte mer pappa og mer sammenheng i samværet. Men ellers er jeg som en voksen omsorgsperson. Jeg handler klær til han, lager mat, hjelper med lekser. Jeg er ufattelig glad i han, men jeg har da ingenting med å bestemme til syvende og sist i viktige ting. Jeg har uttalelsesrett, og det forbehiolder jeg meg retten til så lenge det influerer mitt liv også.

 

Jeg håper dere kommer til enighet, og om du må ta det til retten (det er en lang vei dit) - så ville jeg gjort det for mitt barn!

 

Lykke til:)

[* 5 om dagen *]

Her må du gå rettens vei,kan ikke se noen grunn til at ho feks skal bli boende 100 % hos sin far i dette tilfelle,så tror ikke du har noe å tape.

For din datters del.må du kjempe hennes sak,dette vil sette spor i henne for alltid, og få muligens et veldig dårlig forhold til sin far,noe som heller ikke er heldig,alle trenger pappaen sin.

Dette kan du ikke bare se på,og håpe på at det vil gå over av seg selv.

en rettsak er ikke farlig i det hele tatt,det blir heller sett på at du tar ansvar for datteren din.

Men er viktig at du til tider,kanskje kan dokumentere ved bilder feks,eller noen andre bevis som du kan vise advokaten din.Han vil råde deg til det som er best for barnet ditt.

 

lykke til, håper du _tør_å hjelpe datteren din :-))

[Samsung123]

Føler ikke helt for å "smugfilme" ting hun sier til meg..

Men jeg skriver ned hver minste detalj om ting som skjer, avtalebrudd og ting hun forteller meg. Har også flere venner av meg som hun har pratet ganske åpent til og mormor og morfar har hun fortalt mye til om sine følelser.

Men nå vil jeg ta en ny runde til fam.kontoret og se om en ny samtale kan hjelpe oss. Prøve å få han til å forstå henne og respektere henne. Viss ikke det hjelper, så får jeg ta kontakt med en advokat. Regner med at vi kan sette oss ned sammen med hver vår advokat å se om vi kan komme til enighet på den måten før vi eventuelt går videre til retten...?

 

 

[* 5 om dagen *]

det høres ut som en kjempeflott løsning :-)) synes du er flink jeg...

 

så lykke til,dette går nok bra skal du se.