April: Mormor vil ikke dø før vesla er født...

[ApriIbaby]

Dette mener i hvertfall Fransiskushjelpen som sitter på dødsleiet hennes. Leger og andre har ved flere annledninger meldt at de tror hun går inn i sitt siste døgn. Barna hennes har vært hos henne døgnet rundt i over to uker for hennes siste ønske er å få dø hjemme.

Hun er av og til ved bevissthet og spør da med en gang etter babyen...

Og jeg som tenkte at det var best å vente med å føde til dette var over, særlig siden jeg har hatt feber de siste dagene. Nå tror jeg vel egentlig ikke at jeg kan påvirke dette så mye, men at kroppen utsetter litt til jeg er bedre ( i dag har jeg ikke feber) tror jeg absolutt er mulig. men kan det også være slik at mormors kropp venter med å dø til vesla er ute?

...snodig situasjon dette.... Noen kommer til mens andre faller fra.....sjelden det er så tydelig som nå da.

 

Lurer på hvordan alt er om en uke? - og hvor mye er det mellom himmel og jord som vi ikke styrer direkte med???? det kan vel ikke være slik at veslas fødsel utløser mormors død??

 

*tankefull*

[**synne**]

Uff, det er vanskelig... Ja, hva finnes egentlig mellom himmel og jord.. Når knerten sin fødsel satte igang, hadde svigermor akkurat våknet opp fra koma. Ikke akkurat det samme, men det kunne likegodt ha gått andre veien..

Min bestefar holdt ut helt til bestemor kom. Akkurat som at han ventet på at hun skulle rekke fram til sykehuset i tide, for å si farvel (dog uten ord). Like etter at hun kom så slapp han taket på livet. Akkurat som om man holder ut for en siste opplevelse man bare må få med seg før man sier takk for seg.

 

Håper du slipper å vente så altfor mye lenger før fødselen setter igang!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg har tenkt sånn på deg ifht fødsel idag - er det ikke på dagen 1mnd siden lilles bursdag? "Aprilbaby burde føde i dag" har jeg tenkt. Men du sitter kanskje her enda?

 

Det er rart det med hvordan "slekt følger slekters gang" på en måte. Ville uansett ikke sett på det (om det skjer) som at vesla utløser døden, men heller at hun har utsatt den og at mormor endelig (?) får hvile når hun har fått sett henne )

 

Utrolig trist situasjon for deg å være i og kanskje få en sorg midt oppi gleden, samtidig er det jo godt at det kommer noe nytt når man mister noe. Håper (og tror) at du får ha mormor helt til hun har fått sett det nye oldebarnet sitt!

 

*klem*

[♥Toni & baby girl♥]

Har ikke vært her inne på lenge, men følte veldig for å svare på denne.

 

Morfaren min døde for 2 år siden. Og de siste dagene var han veldig svak. Legene hadde sagt i flere dager at i dag er nok hans siste dag. Men han ville gjerne møte barnebarna en siste gang, så vi fikk beskjed om å komme så fort som mulig. Jeg klarte ikke å komme den dagen, og han døde heller ikke da. Men jeg tok motet til meg og gikk dit kvelden etter. Han var så svak, men da jeg kom inn løftet han så vidt hodet og kikket på meg. Jeg knakk helt sammen, og gikk i stua (han var hjemme). Han døde da, mens jeg var i stua.. Moren min satt ved han, og hun mener han ventet på at jeg skulle komme. Føler det selv også, med blikket han ga meg osv.

 

Ble litt rotete, men det jeg ville frem til, var at når man er såpass syk eller gammel at man er døden nær, og har et så stort ønske om å hilse på familiemedlemmer, så holder kroppen ut mye lenger enn man ville regnet med!

Jeg er veldig glad for at jeg mannet meg opp til å dra dit, han var veldig syk på slutten, og var ikke lik seg selv i det hele tatt.

 

Mamman til Antonio