Vanskelig

[mammantildesireè]

Jeg har fått med en type som har to barn... ei på 5 og en på 7...

Selv har jeg ei datter på 3 år.

Typen fører med seg en x`kone, som er hissig og ikke lett å ha med å gjøre. Sinnet hennes går utover barna, og jeg føler jeg ikke kan si noe heller, men han på 7 forteller meg alt som skjer hjemme... Det er så leit å ikke kunne si noe...

 

x`kona krangler med typen min i telefonen og skriker til han mens barna står å hører på, og jeg sprekker nesten snart... Hva gjør man i sånne situasjoner? Vet jeg ikke skal bry meg, og det har jeg ikke tenkt å gjøre heller, men blir vanskelig i lengden når hu bare klager. Barna kaller meg mamma og de vil heller være hos meg og pappa`n sin enn oss... Hun vil heller ikke la barna sine komme i datteren min sin bursdag.. Noen som har erfaring på det territoriumet?

[Gjest amandine]

Høres forferdelig vanskelig ut, du må vel bare prøve å holde hodet kaldt. Jeg må likevel si jeg reagerer veldig på at barna kaller deg mamma? Det blir for meg veldig feil! Og når det er sånn kan jeg ikke dy meg for å tenke at her er det mange konflikter å løse, barn i midten og antakelig en biologisk mamma som føler seg støtt/sint etc? Om noen andre hadde kalt seg mamma for mine barn hadde ikke jeg vært nådig, iallefall!

At barnet på 7 år betror seg til deg får du ta som et kompliment, vær der som "svamp", dvs ta i mot og fang opp, lytt og trøst men hold deg for god til å ta det videre.

Ikke mye gode råd å komme med egentlig, men lykke til...

[Clue]

 

Dette lukter det mye trøbbel av. Jeg ville gått videre uten denne mannen!