Her er min fødehistorie!

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Her kommer min historie:

 

Vannet gikk kl 01.30 natt til den 29. Reiste til føden for sjekk, men hadde ingen rier, kun perioder med regelmessige kynnere som stoppet opp etter hvert. Ble på føden grunnet kynnere og en episode med lav puls hos babyen på CTG. Ca kl 20 den 29. begynte jeg å få rier og så tok det bare helt av. Hadde svært intense rier som begynte uregelmessig men som raskt utviklet seg til å komme hvert 2. minutt og vare nesten like lenge, dvs nærmest ingen pause mellom riene. Var helt jævlig, og litt frustrerende først fordi jordmor først ikke trodde at jeg hadde rier fordi hun ikke fikk registrert dem på CTG og at de var uregelmessige og langvarige. Var skikkelig hardhendt da hun skulle kjenne på magen og det var dritvondt!! Hun foreslo først 2 Paralgin Forte og en Sobril slik at jeg kunne sove litt og få "skikkelige rier", men jeg forsto jo at det ikke ville hjelpe nok og at smertene måtte være rier! Heldigvis kom en annen jordmor som kjente på magen og konstanterte at det helt sikkert var rier akkurat da riene tok helt av. Ble endelig undersøkt nedentil ca kl 21.45 (de utsetter dette så lenge som mulig når fødsel starter med kun vannavgang pga infeksjonsfare) og hadde 3-4 cm åpning. Jordmor anbefalte da epidural grunnet de intense tette riene. Jeg var lettet og overlykkelig over å endelig få hjelp med smertene. Det kom raskt en anestesilege som satte epiduralen raskt og relativt smertefritt med fantastisk god effekt! Jeg var helt i himmelen over å være så og si smertefri igjen. Fikk slappet av i en times tid og ny jordmor som var kommet på vakt sjekket åpning igjen kl 00. Da var det 9 cm og nesten klart for å trykke, så hun skrudde ned igjen dosen på epiduralen for at jeg skulle kjenne pressriene. Ila en time begynte riene å merkes igjen og litt over kl 01. var det klart for å presse ham ut. Riene var smertefulle, men det hjalp å presse. Presset i ca 1 time og var ganske sliten, + at jeg fikk kramper i begge lår på slutten pga litt ubehagelig stilling, så vondt på slutten! Men kl 02.04 var gutten født! Revnet litt nedentil og sydde 7 sting, men ikke noe som vil bli noe problem senere og er heller ikke nå. Totalt tok fødselen litt over 6 timer fra første ri til babyen var ute (24,5 timer etter vannavgang).

 

Vi kom hjem på søndag 03. mai og har vært rimelig slitne. Han skrek mye de første døgnene, spesielt på natten og vi hadde problemer med å få han til å ta det ene brystet. En uke uten særlig nattesøvn tar på! Men i går var vi på vår første trilletur alle tre og lillegutt har vært roligere de siste 2 døgnene. Ammingen begynner å fungere også, så det gjør ting mye lettere. Håper den gode trenden fortsetter!

[Rapunzella]

Gratulerer så mye!! Må si at det var godt å lese din historie - jeg er kjempeskeptisk til epidural for min del (har litt sprøyteskrekk), men ble faktisk litt mindre skremt av det nå etter å ha lest dette. Så kanskje jeg ikke skal være så bombastisk bestemt på å nekte det om det skulle bli nødvendig... Håper jo jeg slipper likevel. Jeg gikk akkurat over i 3.tri i dag, så har fortsatt en god stund igjen selv.

 

Kos dere masse med minsten fremover, og lykke til med alt!!

[Suretær]

Gratulerer! Nyt den nye tilværelsen og gjem hvert eneste lille minne: )

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Tusen takk for det!

 

Jeg var også veldig skeptisk til epidural på forhånd. Tenkte det var vondt å få satt den og var redd for at den skulle svekke riene slik at man måtte ty til tang/vakuum etc. Men når man har så mye smerter som man tross alt kan ha under en fødsel, tenker man ikke på om epiduralen vil gjøre vondt. Jeg var også veldig heldig som hadde en anestesilege som kom raskt da han ble tilkalt (var tilfeldigvis rett utenfor for å hente seg mat i buffeten på føden :-)) og traff på første forsøk. Ikke smertefult å få satt den. Kjente bare en litt ekkel følelse bak i ryggen da kateteret ble satt inn. Også heldig med at den fungerte som den skulle. Var helt euforisk da smertene forsvant!! Så ikke bestem deg på forhånd om du vil ha epidural eller ikke. Ta det som det kommer!

 

Lykke til med resten av svangerskapet og fødsel!

[Frk Vims]

Gratulerer så mye med den lille!