Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #1 Skrevet 6. mai 2009 Jeg og min samboer har et felles barn. Jeg har ei datter fra før. Min saboer fungerer som pappa for henne siden hennes biologiske pappa er borte, Før vi fikk vårt felles barn viste mine svigerforeldre min datter oppmerksom og ting gikk nå greit. Nå etter vi fikk vårt felles barn er det litt annerledes å dra på besøk dit. Hver gang vi er der eller de er her, tar de 1000 bilder barnebarnet sitt og har 110% oppmerksomhet på han. Til nå har jeg på en måte skjønt det og tenkt at det vil vel roe seg litt etterhvert. Helt til min datter skulle feire bursdagen sin nå. De ble bedt i bursdagen hennes men kom ikke. Svigerfar hadde rett og slett ikke mulighet, det skjønner jeg. Svigermor ville ikke komme alene. Greit, jeg ble litt skuffet. Men de skulle heller komme en tur dagen før feiringen med gave til henne. Jenta mi gledet seg til de skulle komme, og hadde forventninger. Hun var jo bursdagsbarn og barn er jo helt elektriske i den forbindelse ofte. Joda de kommer de, gir henne en uinnpakket gave og ser knapt på henne resten av besøket. Jenta "skrek" jo etter oppmerksomhet fra dem, men de var igjen 110% fokusert på barnebarnet sitt. Greit at de aldri vil føle likt for henne som får barnebarnet, men de kunne jo skjerpet seg litt og konsentrert seg litt om henne på denne dagen. Det var jo tross alt derfor de skulle komme! Istedet føler jeg at de kom kuin for å treffe minstemann. Syns hele besøket var trasig for jenta mi og jeg var veldig skuffet over dem. Overreagerer jeg? Hvordan syns dere stebesteforeldre skal oppføre seg? Jeg føler nå at jeg nesten ikke har lyst til å ta henne med til svigerforeldrene mine lengre. Er jo ikke morsomt for noen av oss andre å se på dette lengre. Syns denne hendelsen bare toppet alt som har vært siden minste ble født.
Gjest Sekretøsa Skrevet 6. mai 2009 #2 Skrevet 6. mai 2009 Uff, så trist for datteren din Jeg ble så glad når jeg traff mine svigerforeldre. De tok jenta mi inn i varmen med en eneste gang, og siden har ho blitt der! De sendte gaver, bøker og penger tilogmed før de hadde truffet henne, OG meg! Svigermor hang opp bildet av henne på jobb, og sa at hun hadde blitt "bestemor". Når jeg gikk gravid med vårt felles barn gratulerte alle henne med "endelig blir du også bestemor", men da svarte hun at det var hun fra før, til min lille jente! Denne gutten som bodde i magen min ble barnebarn nr 2 Nå har de fått enda et barnebarn, hos svigerinnen min, og selvom det nå er 3 barn, er alle like mye verdt for de! Jeg er så evig takknemmelig for at de aldri har gjort, eller kommer til å gjøre forskjell! Snakk med mannen din, og be han få høre hvorfor det er blitt sånn....
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #3 Skrevet 6. mai 2009 Dette er IKKE greit. Hva sier samboeren din til dette da? Du (eller samboeren din) er nok nødt til å snakke med de, og fortelle hvordan dere opplever det. Kanskje de rett og slett ikke tenker over at de er sånn?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #4 Skrevet 6. mai 2009 De prøver liksom å late som de har litt interesse for henne også, men det skinner slik gjennom at jeg syns det er ekkelt. Om de drar på ferie så kjøper de med en liten ting til henne også. De tar henne også med på familiebilder. Jul og bursdagsgaver gjør de forkjell på prisen. Jeg har på en måte tenkt at det gjør ikke noe. Det som plager meg mest nå er at det ser ut til å bli bare verre denne forskjellsbehandlingen jo større gutten blir. Min samboer sier at jeg og jenta mi er jo hans familie og mener foreldrene hans skal behandle oss deretter. Jeg føler ikke de gjør det. De behandler henne i allefall ikke som noe barnebarn. Håper ting går seg til etterhvert. Slik det er nå syns jeg ting er veldig vanskelig!! Palmesus: Det høres ut som du har fått fantastiske svigerforeldre. Glad på dine vegne.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #5 Skrevet 6. mai 2009 Utrolig dårlig gjort av dine svigerforeldre! Men må samtidig si at jeg tror stebesteforeldre har en del utfordringer innimellom som vi andre kanskje ikke ser.. Det er så mange faktorer som spiller inn. Mine foreldre er stebesteforeldre, men får null kontakt med h*n selvom de har prøvd i mange år. H*n svarer knapt når man spør om hvordan det går, ingen respons eller interresse. For noen av oss! Jeg får heller ikke kontakt. Så klart er det trist, men nå har jeg gitt opp. Men det er sånn det er hos oss. Foreldrene mine har virkelig prøvd! Men det høres ikke ut som dine gjør det lenger, og det er utrolig trist. Jenta di er jo blitt glad i dem, og de skulle skamme seg som oppfører seg sånn. Si i fra til dem!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #6 Skrevet 6. mai 2009 Samboeren min ble lei seg etter det såkalte bursdagsbesøket, det så jeg på han. Han sa han skulle snakke med de om det. Uten at jeg ba han om det. Men jeg tenker at om han sier noe til dem om hvordan ting er blitt, så tror de jeg har tvunget han til det. Jeg tenker bare at de føler at det bare er jeg som reagerer på det. Men han reagerer jo nesten mer. HI
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #7 Skrevet 6. mai 2009 Høres ut som om du har en "oppegående" samboer i hvert fall, veldig bra at han også reagerer. Synes i hvert fall du må la han snakke med de, kanskje det ikke er mer som skal til?? Må gi det en sjanse i hvert fall...
Gjest Sekretøsa Skrevet 6. mai 2009 #8 Skrevet 6. mai 2009 Mine svigerforeldre har sine irriterende "svigerforeldre-greier", men på det punktet, og når det kommer til å være glad i, og vise omsorg for alle, så er de virkelig enestående! Jeg syns dette høres skikkelig ugreit ut, og det kommer nok ikke til å bli noe bedre om dere ikke setter ned foten nå...
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #9 Skrevet 6. mai 2009 Bare lurer litt på hvor de biologiske besteforeldrene hennes er? Du skriver at faren henens er borte, men hva med besteforeldrene?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #10 Skrevet 6. mai 2009 Hun har en biologisk bestemor i tillegg til mine foreldre. Hun har god kontakt med bestemoren. Jeg mener derfor ikke at det er nødvendig at mine nye svigerforeldre skal behandle henne som et barnebarn. Men de trenger jo ikke "overse" henne heller. Særlig ikke siden min samboer hele tiden vil at min datter skal være med på alt som vi gjør med hans foreldre. Slik det er nå syns jeg nesten det er bedre at om hun heller vil finne på noe annet kan hun det, enn å bli med til hans foreldre. Men min samboer mener at slik skal det ikke være. Jeg mener at hvis hun skal være med til hans foreldre hver gang, så får de nesten gi henne oppmerksomhet også. Er litt vanskelig for alle å vite sine roller oppi det hele. Og det går foreløpig ut over henne føler jeg. Vårt felles barn slipper jo å være med til hennes bestemor og se på at hun får 110% oppmerksomhet der! Mens hun må forholde seg til sin brors besteforldre på en helt annen måte. Skulle da ønske de kunne se litt mer opp fra sin egen nese enn det de gjør nå. Jenta mi ville vise sin nye sykkel hun hadde fått i bursdagsgave fra oss. Svigerfar kunne ikke engang ta seg tid til to minutter med det. Jeg holder .... nå var det hun fikk til svar(han holdt vårt felles barn). Svigermor tok seg et par minutter bort fra sitt barnebarn for å se på i det minste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå