Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #1 Skrevet 6. mai 2009 Hårsåre ufølsomme svigermødre... Min opplevelse av min svigermor, og en del andre svigermødre er at de er noen skikkelige hurper. Det meste handler om dem og deres "lille gutt". Og de er bare ikke i stand til å ta hensyn til oss svigerdøtre. Ble skikkelig provosert over en tråd her inne om dette med barselbesøk der svigermødre er mer optatt av hvor såret og lei seg over at de ikke blir behandlet likt med den gravides mor. . Har de tenkt over at de kanskje ikke behandler svigerdatteren likt som sin sønn? Blod er tjukkere enn vann, sånn er det desverre bare. Jeg har en grei svigermor, mem hun kan være skikkelig ekkel og. Hun elsker å kommentere mine valg og hvordan jeg gjlr ting (som mor og kone) og nå når jeg har vært skikkelig dårlig i svangerskapet så kommenterer hun hvor sliten "gutten hennes" ser ut, at det ser ut som han har blitt så tynn, at huset ikke er ryddig og middagen på bordet til han kommer hjem fra jobb. o.s.v Jeg har vært ut og inn på sykehuset, har egentlig full jobb, men har vært mye sykemeldt i svangerskapet, og da prioriterer jeg hvile, ikke å være husets hushjelp... Svigermor kommenterer aldri hva "gutten sin" gjør for lite, eller oppfordrer han til å avlaste meg hjemme. Og kan finne på å invitere og barnebarnet på middag men ikke meg for hun syns så synd på dem som ikke får ordentlig stell hjemme.. Kanskje jeg er veldig partisk her, men mine foreldre er ikke sånn... Og de er jo hannes svigerforeldre. De er heller sånn at jeg nesten kan bli sjalu for at de ikke er "mine" foreldre lenger.. Om de kommenterer noe, f.eks huslige ting, så tilbyr de seg og å hjelpe til i den situasjonen vi er i...
Dunder Skrevet 6. mai 2009 #3 Skrevet 6. mai 2009 Hvis svigermor er veldig gammeldags og anser det som kvinners jobb å organisere og ta vare på hus og unger, så kan det kræsje med moderne, likestilte kvinner. En annen ting er at man bør være skeptisk til menn med slike mødre, man bør i allefall forsikre seg om at de ikke deler sin mors syn på ting før man innleder seg med slike menn. I tillegg har en del kvinner en lei tendens til å ta alt personlig. Mine svigerforeldre kan kommentere masse hos oss, men jeg tar ikke det personlig, for jeg anser ikke vårt hjem som mitt ansvar, men VÅRT ansvar. Hvis de kommenterer noe, regner jeg med at de kritiserer sønnen sin, ikke meg. Akkurat som når min mor kommer med kommentarer, så bryr ikke mannen min seg om det.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #4 Skrevet 6. mai 2009 Jeg tror faktisk at svigerdøtre er verre enn svigersønner. Jeg elsker min mor og lar henne slippe unna med svært mye. Min mann elsker meg og lar derfor også min mor slippe unna med svært mye. Jeg elsker min mann, men forteller han gjerne hvordan jeg irriterer meg grønn over hans mor. Tror vi jenter/damer har lettere for å takle kritikk fra våre egne mødre. Kjenner flere som digget sin svigermor til de fikk barn, da ble svigermor den værste i verden med sine råd og sine måter å gjøre ting på. Synes vi svigerdøtre bør prøve hardere å akseptere våre svigermødres råd og utsagn på lik linje med de fra våre egne mødre. Våre svigermødre har langt på vei gjort våre menn til det de er og til den vi elsker. Jeg har iallefall begynt å tenke annerledes om min svigermor. Hun er en fantastisk dame full av kunnskap og har oppdratt mannen jeg elsker. Hun er en naturlig del av vårt liv og jeg har bestemt meg for å verdsette hennes innspill selv om jeg likevel gjør ting på min egen måte;-)
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #5 Skrevet 6. mai 2009 Jeg aner rett og slett ikke. Her er situasjonen sånn: min mor bor litt over en time unna, hun er fæl til å spørre og grave og legge seg opp i hva vi gjør. Tidligere bodde vi ikke langt fra henne, og hun kom stadig på "drop-in"-besøk og kunne bli lenge, selv om vi var midt oppi middagen f.eks. Men hun kritiserer aldri, og hun forguder min kjære. Min svigermor bor 700 meter lenger borti veien her. Men hun kommer aldri på "overaskelsesbesøk" fordi. Ikke engang den korte perioden vi bodde i leilighet i samme hus som dem, kom hun uten tillatelse. Hun kunne banke på døra, men fordi om hun visste at jeg var hjemme, kom hun ikke inn om jeg ikke svarte. Jeg har aldri hørt henne kommentere noe om at det er synd på sambon som jobber borte hele uka, for så å måtte ta en del av husarbeidet når han kommer hjem til helga eller lignende og heller ikke hvordan jeg velger å gjøre ting. Gremmes nok litt over at jeg ikke stryker T-skjortene hans, men hun er fullstendig klar over at det er hun som omtrent er tvangsnevrotiker på det området. Tror kanksje det kan ha betydning at hun selv i mange år bodde i samme hus som foreldrene til svigerfar, og nok har fått en del kommentarer opp gjennom, så er vel mer obs på at hun ikke skal bli likedan. Jeg har kanskje vært heldig?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #6 Skrevet 6. mai 2009 Jeg tror nok det, min er ikke så ille synes jeg da, og jeg ble like irritert på min mor som på min svigermor da de uavhengig av hverandre kommenterte at jeg ikke måtte gå fra vesla på stellebordet. Jeg jobber med små barn, og har mye erfaring før jeg selv ble mor. Det hadde aldri ramlet meg inn å gå fra henne på stellebordet, men når de sier det føler jeg jo at de tror at dette er noe jeg er troende ti å gjøre. Forskjellen er at min egen mor får passet sitt påskrevet.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #7 Skrevet 6. mai 2009 Vel. som min mor sier: hun skulle gjerne hatt ti svigersønner (hun har en, min mann) i stedet for de to svigerdøtrene hun har Tror dette kommer av at det er vanskelig for en mor å se en annen kvinne endre sønnen hennes, og jeg tror at gutter ofte blir mer endret enn jenter når de kommer i et parforhold. Hehe, dersom dette stemmer så er det virkelig synd på meg...som har 3 sønner, fy for en hurpe jeg kommer til å bli
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #8 Skrevet 6. mai 2009 jeg er helt enig med trådstarter...Tror forøvrig men blir en bedre svigermor dersom man selv har både gutt og jente. Disse overbeskyttende og blinde mødrene til gutta er håpløse.
Dronningen! Skrevet 6. mai 2009 #9 Skrevet 6. mai 2009 Jeg tror ikke det har noe å si om svigermor har gutt og jente selv, jeg heller mer mot at vi kvinner sammenligner oss med hverandre, er like pirkete og ikke minst, skulle gjerne sett at alle andre kvinner gjør slik som MEG!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #10 Skrevet 6. mai 2009 Ja det tror jeg nok... Men om det er ment slik er jo en annen sak. Vi er nok kanskje litt ekstra på vakt med svigermødre og kan ofte tolke utsagn til mer negativt enn det er ment... Hårsåre, ja kanksje... Eller er det myten som gjør oss litt på tuppa... Selv kan jeg irritere med grenseløst på svigermor, og synes min mor en sååå mye mer behagelig å ha med å gjøre... hehe..
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #11 Skrevet 6. mai 2009 Min svigermor har en datter og en sønn. Hun har bare godord om sin svigersønn. Forguder ham og han er en veldig nyttig og grei kar. Jeg derimot blir kritisert for alt mulig. Jeg behandler ikke sønnen godt nok, jeg er ikke så god kone som hun var for sin mann. Jeg er ikke like flink som datteren hennes med barna... Osv. Så her er det i alle fall forskjellsbehandling. Men jeg vet jo ikke... Kan jo være jeg er helt håpløs og all kritikken er velfortjent eller?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #12 Skrevet 6. mai 2009 til anonym 08:35 Min mor kritiserer meg IKKE for mine valg. Mulig hun ikke alltid synes det jeg gjør er så lurt, men hun sier ikke så mye på det. Hun respekterer at jeg har mitt eget liv. Ja hun kan gi råd, men hun godtar også at jeg gjør tingene på min måte. Min mor sier ikke noe om utseende mitt, hvordan jeg burde være mot min mann, med mine barn. Min svigermor forsøker å få meg til å gjøre det hun synes er best. Hun forsøker å kontrollere meg på en måte som jeg synes er overkjørende. Jeg har tatt i mot mange gode råd fra henne. Men når hun kritiserer meg er det veldig sårende. Hun ser ikke på meg som god nok for sønnen din, det er helt tydelig. Hun prøver derfor å forandre meg slik hun vil ha meg. Så dine argumenter holder ikke i alle tilfeller skjønner du... Enkelte svigermødre er og blir kjerringer!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #13 Skrevet 6. mai 2009 8.35 Ja selvfølgelig finnes det slike, og sikkert i hopetall... hehe, ikke det jeg mente i det hele tatt.. prøvde bare å se det fra et annet ståsted. at andre har andre erfaringer og meninger har jeg ingen problem med, så en trenger ikke ta en slik tone bare for å lese ett innelgg i en debatt... slapp av litt!!!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2009 #14 Skrevet 6. mai 2009 Har det sånn med mormoren til samboeren min jeg. Hun kritiserer absolutt alt jeg gjør,alt er min feil..Uansett hva jeg gjør..Å hun drar opp ting som ikke er fakta.. Har hatt min 3 krangel med henne,å da kaste hun ut både meg og samboeren. Så vi har nå ikke kontakt med mormoren til samboeren. Moren kan også være litt spesiell,i vartfall i begynnelsen av vårt forhold,men nå har hun akseptert at vi har vårt eget liv og egen familie. Mens,mine foreldre er helt toppers,bare elsker dem,å det gjør samboeren min også.De har ett kjempe bra forhold,å vi tilbringer mer tid med min familie enn med hans. Å samboeren min har bare positive ting å si om min famile.
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2009 #15 Skrevet 8. mai 2009 Min svigermor pleide ofte å synes synd på gutten sin. Fordi han jobbet så mye, mens jeg bare gikk hjemme med ungene. Han så sliten ut, stakkars. Han hadde så lange dager på jobben. Jeg har aldri sagt et skjevt ord til henne. Hun er ekssvigermor nå, og jeg har fremdeles aldri sagt et vondt ord til henne. Hun har en ny svigerdatter nå. Her forleden dag fikk jeg høre fra datteren hennes at hun savnet meg. Savnet tiden da hun besøkte oss, og tiden jeg tok meg til å ordne og stelle for henne og svigerfar, og alt jeg gjorde når de kom på besøk. Jeg var visst ikke så verst likevel. Nå har hun jo ei ny svigerdatter å sammenligne meg med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå