Nå orker jeg snart ikke svigers mer..!

[Lille & Bittelille]

Herregud, for noen foreldre min kjære har!

 

Vi har nå vært sammen 4 år, og har verdens vakreste datter sammen. Svigers har hele tiden vært meeeget spesielle (Sett Hyacinth Bucket på TvN? Det er min svigermor...) Så dere kan tenke dere.

 

Vi bor heldigvis et stykke unna, så vi ser de kanskje en gang i mnd, max! Men vår datter synes det er helt kanon når de kommer på besøk, så det er jo kjempebra!

 

Nå er saken slik, at vi prøver på baby nr to. Dette er det ingen utenom meg og min kjære som har noe med. For noen mnd siden mistet vi den lille spiren som vokste i magen, og har hatt det tøft en stund..

Vi ble på samme tidspunkt invitert i konfirmasjon til min manns nevø. Min mann er i norsjøen på konf.dagen, og jeg beklagde til min svigerinne og svoger, at pga abort, så måtte jeg se formen litt an. Noe de selvsagt forstod! Jeg er enda ikke bra (mye komplikasjoner pga dette..) så jeg er glad vi takket nei.

 

Svigerfar har spurt min mann hvorfor ikke jeg og vår datter kommer, og min mann har brukt en eller annen unnskyldning, fordi vi ikke ønsket å fortelle dette til noen.

 

Dette kunne svigerfar IKKE godta, og min mann fikk en lekse om famile forhold, at svigerfar var familiens overhode, det var hans "jobb" å sørge for at familien stilte opp for hverandre, dette var bare ikke godtatt. Jeg og min datter hadde bare å komme!

 

Min mann reiste på jobb, og vi var i bursdag hos svigers.. Der kommer svigerfar bort og sier til meg; "På lørdag henter jeg dere, for dere skal være med i konfirmasjon."

 

HÆ??? Har han noe som helst med det? Det er da ikke han som har invitert, det er hans datter! Vi har allerede takket nei, med grunn, til henne og hennes familie, som faktisk står for denne konfirmasjonen. Så kommer jammen meg "overhodet" og bestemmer at slik skal det være, for det bestemmer han!

 

Det var fullt besøk når han sa dette, så jeg sa at dette må vi ta seinere, det er en grunn til at vi ikke kommer.

 

Like før vi skulle hjem, kommer han en gang til og spør. "Hvorfor kommer dere ikke? Dette er ikke godt nok."

 

Jeg bryter sammen, og unnskylder med.. "Dere har ingenting med det, vi har allerede fortalt hvorfor." Fremdeles ikke godt nok for han...

 

Tilslutt følte jeg med presset til å si det som det var.. Svigermor var følsom og forstod, men han? Nei, da var det gale at vi ikke hadde fortalt dette med en gang!

 

HERREGUUUD!! Mannen har jo ingenting med dette å gjøre!!

 

Min mann har ringt faren sin fra jobb, og virkelig gitt han klar melding om at dette finner vi oss ikke i! Det får da være grenser vel...?

 

Nå føler jeg meg skikkelig ubekvem, og synes det hele er ubehagelig..

 

Og en unnskyldning fra han...? Nei, det får jeg nok aldri...

 

*puh* Det var jaggu meg godt å få ut

 

 

 

[OsloMor]

Ha-ha, min svigermor er også Hyancinth, eller en fin blanding av Marie i Alle elsker Raymond og Hyancint.

Sånn kan svigermor være også; "Hva skal dere ikke være med på grandtantes kari sin fødselsdag 15 mil unna, bare fordi det er eksamen dagen etter??"

Glem svigerfar og fokuser på at du har en mann som støtter deg, ikke alltid en selvfølge i den sammenhengen;)!