Overnattingsbesøk...

[Juni prinsesse]

Hvordan tenker dere i forhold til overnattingsbesøk etter fødselen??

 

Når er det naturlig å invitere familie som må overnatte? Hvor lenge er det naturlig at de blir?

 

Jeg er svært usikker...

[Suss@ med 3 gutter]

Jeg fikk svigermor på besøk 5 dager etter jeg fødte sist..

Og hun var en uke.

Siden det var vårt første barn så var det liksom like stas for meg å trille på tur og skifte bleie og bade han osv..

Og dette ble jo mye bestemor som måtte gjøre siden det var jo hennes første barnebarn og hun var jo tross alt bare her på besøk en uke..

I tilegg var jeg utslitt og hormonell, det var virkelig en utfordring..

Jeg ble litt snytt for den første tiden med gutten min..

 

Denne gangen har vi sagt to uker etter fødselen, og det gjelder alle:)

Dagsbesøk er jo selvsagt helt ok:)

 

Men alle kan jo oppleve dette forskjellig, og jeg er ikke spess glad i att folk styrer for mye i hjemmet mitt heller så derfor ble det ekstra styr for meg.

 

Men kan du ta i mot hjelp med å vaske lage mat osv så er det jo kansje bare en fordel med besøk?

[Juni prinsesse]

Jeg gleder meg veldig til de skal komme, og jeg vil jo veldig gjerne at de skal være involvert. Men sist ble de i to uker, og det synes jeg er veldig lenge.

 

I tillegg har samboeren min en sønn, og hvis han også skal komme og bli i to uker, så er det fire uker... Og det midt i den perioden der alt er nytt, og der vi skal prøve å finne ut av å bli en liten familie.

 

I tillegg kommer de jo ned til dåp ikke så lenge etter heller. Er det håpløst av meg og be om at det begrenses til langhelg i hvert fall de første 6 ukene??

 

Jeg tenker også på det med at alt er stas. Nå er dette 5 barnebarn på den siden, så ikke så redd for at de skal føle behov for å delta slik. Mer redd for litt feilplassert hjelpsomhet, hvis du skjønner. "Jeg skal ta det jeg", og så har jeg egentlig lyst å gjøre det selv...

[Sigbeth]

Høres som et godt forslag å be dem være max en langhelg. Det er du som er barselkvinne, du bestemmer. Hvis jeg ikke husker feil kom mine foreldre 5 dager etter fødselen sist gang - det er jo forståelig - og ønskelig! - at de får se barnebarnet sitt så fort som mulig! Men tror ikke de var lenger enn noen dager!

 

Og så må man tørre å si fra hva man vil og ikke vil ha hjelp til. Er jo litt forskjell på mødre og svigermødre på det området.

Men forklarer du på en grei måte at etter fødselen er det viktig for deg å ikke ha for mange og for lange besøk vil vel de fleste respektere dette?

 

(Og bestemødre burde være takknemlig for å få være tilskuer på stell og bad - de trenger ikke gjøre det selv hver gang! kanskje EN gang!? De vil nok bare hjelpe, så man må være tydelig på hva man vil gjøre selv)

[Vannmann35]

Vi har sagt at vi ikke ønsker overnattingsbesøk de første 14 dagene. Den første tiden vil vi ha for oss selv og bruke til å bli kjent med den lille! Det er jo vi som må få inn rutinene med legging, bleieskift og amming - da er det vanskelig å ha andre der som skal involvere seg i det hele.

[godiva med 3 gull]

Vi har desverrre ikke deres "problem". Da vi ikke har familie i live...

hadde vært veldig glad om mamma kunne kommet og oppleve barna mine sammen med oss!!!

Sikkert unødvendig reaksjon fra min side, men dere vet ikke hvor heldige dere er :)

Barna deres har besteforeldre, dere har foreldre og svigerforeldre... Noen som bryr seg, ønsker delta og hjelpe.

[Gjest]

Vi bor i utlandet og har all familie i Norge så dersom det er noen som ønsker å komme så må de jo overnatte på et vis, og som regel så blir de jo hvertfall en uke eller to når de først kommer på besøk..

 

Samboeren min har satt ned foten og sagt at dersom familie ønsker å komme når babyen er født så må de finne alternativ overnatting selv.

For de i familien som ikke har mulighet til å komme så har vi avtalt at vi skal sette opp et webcam slik at de får sett jenta vår når hun er født.

De fleste i familien vår har forståelse for dette og vi har ikke hatt noe surmuling pga det...

Men vi får se hva som skjer etter at hun er født - det kan jo hende vi begge er klare for å ha overnattingsgjester med en gang...

 

[tre gulljenter <3]

Da vi fikk første, som også var mine foreldres første barnebarn, var det jeg som bodde hos de fra den lille var 2 uker til 4 uker, for min mann var på reise med jobben, og vi hadde en så forferdielig bakke opp til huset, som jeg ikke fikk lov å trille vognen opp, pga keisersnitt.

Jeg syntes da det var herlig, mine foreldre var på jobb hele dagene, og jeg og den lille styrte oss som vi ville.

 

Jeg trengte ikke tenke på husarbeid, og min mor lagde middagen.

Da følte jeg meg priviligert, som bare kunne surre med mitt.

Og hvis det var mye skrik om kveldene, så gikk min mor å bar litt og jeg litt. Min far la seg...

 

Og besøket kom dit, og da var det min mor som tok seg av "kaffe og kake" delen. Og jeg kunne bare ta meg av besøket.

Det var deilig.

 

Selvsagt annerledes da vi fikk nr to.

Men min mor var flink til å ta seg av vår eldste da hun var på besøk, for den lille kunne hun dulle med etter at eldste hadde lagt seg.

Jeg synes hun var veldig flink til å gjøre de "rette" tingene. Og jeg var veldig glad for å ha henne der.

men vi snakket om det på forrhand, hvordan vi skulle gjøre det.

 

Svigermor har aldri vist noe særlig interresse for babyene.... hun kom bare på besøk og "kikket", hun bor nærmt oss da.

Hun bryr seg ikke så mye før de er så store at de kan kommunisere litt.

Hun er veldig glad i barnebarna nå, og ber de på liggebesøk i helgene og slikt. Men viste ikke så veldig stor glede da de var baby....

[Juni prinsesse]

Jeg vet heldigvis hvor heldig jeg er, da jeg ikke har min far i live, og er sykt glad for at min samboer har det, slik at knerten får en bestefar.

 

Og jeg gleder meg sinnsykt til de skal komme, og at jeg skal få lov å dele denne opplevelsen med dem, og at vi endelig skal bli ordentlig i familie, da vi har en liten en som deler våre gener. Tror nok det kan bringe oss litt tettere sammen enn vi har fått anledning til til nå, i og med at de bor så langt borte.

 

Men så er det noe som heter When it Rains it Pours. Og det er jo litt dritt med at de bor så langt borte. Mor kommer til å komme innom en times tid eller to, og så dra hjem igjen, den muligheten har ikke de.

 

Men det ordner seg nok )