Er jeg tvunget til å bli?

[Anonym bruker]

Hvor skal jeg begynne...trenger noen gode råd!

I korte drag, samboer og jeg har tre barn sammen, fra 6 til snart 15 år.

Jeg og spesielt jenta på 14 vil ut av forholdet. Jeg mener bestemt (av mange grunner) at jeg er best skikket til å ha hovedomsorgen for alle barna. (Far er oppfarende og psykopatisk, vi går alle på nåler og er redde og slitne, ikke fysisk men mentalt. Jeg har holdt ut i alle år (ingen martyr!), men nå begynner det også å gå utover eldstejenta).

 

Det som holder meg igjen er at jeg er redd jeg ikke får med meg barna. Far vil ikke på noe vis godta at barna skal flytte. Og jeg har hørt at skal barna få fast bostedsadresse hos meg (som flytter fra felles bosted), må den som fortsatt bor på den før felles adressen skrive under på at barna flytter. (flyttemelding). Stemmer det? Hvordan er da prosessen? Rettssak? En rettssak skjer vel ikke over natten, hva med i mellomtiden? Det blir altfor traumatisk for barna å bo hos far inntil samvær er avgjort evt. i retten. Selvsagt håper jeg på det beste, at far går med på samværsavtale og alt slikt, men jeg må forberede meg på det verste! Han er som å "smøre på brødet" i samtale med andre, private som offentlige. Må jeg bevise at jeg er best skikket? Hvordan? Ryktene går i nabolaget hvordan det er hos oss, så mange forstår hvordan vi har det, men juridisk vil ikke det hjelpe meg? Jeg må ha alt klart på forhånd og kan ikke ta sjansen på at far gjør det som er fornuftig.

 

Økonomisk står jeg også svakt, han tjener flesk i forhold til meg. Og huset står i hans navn, jeg eier ingen ting, kun et stuebord fra 80-tallet... Vi har vært samboere i maange år, har jeg i det hele tatt noen rettigheter? Det økonomiske kommer i andre rekke, hovedprioritet er barna, og deres faste bosted, hos meg. Jeg kan ikke flytte uten dem!

 

Jeg vet at det er obligatorisk med mekling på familievernkontoret, men jeg tviler sterkt på at det går i orden der.

Alt det følelsesmessige betyr ingenting, men hvordan er reglene?

Hjelp! Dette blir tøfft..

[Anonym bruker]

 

 

Hei

 

Er det ikke når barn er over 12 år at de har rett til å bli hørt?

 

For å få stønader fra nav, må far skrive under på flyttemelding.

Jeg flyttet fysisk en god stund før far skrev under flyttemelding, så det går jo an å flytte. Men for at barna skal få riktig folkeregistrert adresse, så må nok far signere.

 

Ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

 

 

Siden yngstemann er 6år, kan du få overgangsstønad fram til 8år dersom du er yrkesaktiv (søker arbeid/eller jobber/studerer) - hvor mye overgangsstønad du får blir regnet ut fra hvor mye du tjener. Du får vel os så lenge du tjener under ca. 400 000.

Dette avhenger da at dere har flyttet fra hverandre og har folkeregistrert adresse et annet sted.

Barnetilsyn - dekke ca. 60% av utgifter til SFO - til og med 4.klasse.

Alt dette kan du lese mer om på NAV... da jeg ikke tar sjangsen på å stå inne for at alt jeg skriver er helt korrekt. Men tror jeg husker sånn ca. riktig.

 

At barn skal bli hørt når de er over 12 år... som over - og barnas beste må være fokus hele tiden.

 

Dere må til familievernkontor/advokat for å få en avtale på samvær/omsorg. Det kan du ordne selv, og be dem sende en innkalling - da må han nesten møte. Møter han ikke, så stiller han vel noe svakere. Bare husk: - ikke signer hvis du ikke er enig i den avtalen som kommer i havn.

 

Dette med rettssaker og fordeling av bo etter langvarig samboerskap har jeg ingen erfaring med.

 

Varm klem, sterke tanker. ALT ORDNER SEG! Lykke til.