Det er rart hvor knyttet man blir til kjæledyr..

[Fru HottenTott♥♥]

Sitter her med klump i halsen og tårer i øynene for vet at nå er min mamma og min bror til dyrlegen for å avlive familiehunden.

 

Hun har vært i familien i 10 år, så alltid når jeg har vært på besøk så har hun vært der. Men nå er hun blitt syk, og det ville vært å pine henne å latt henne leve. Men trist er det uansett. Og tipper det blit stille hjemme til mine foreldre, var likesom siste ungen som bodde hjemme. Så da mamma ringte i går og fortalte det så spurte hun om dem ikke kunne få låne sønnen ei uke ca etter at vi har vært til dem å feiret 17.mai. Og det ville jo sønnen såklart. )

 

Men må vell sette meg ned med sønnen en dag å forklare at hunden til bestemor og bestefar ikke er der når vi kommer dit og hva som har skjedd. Skal fortelle sannheten - men hvis noen har en god måte å si det på så sier jeg takk for tips.. )

[moota m storebror&lillebror]

Ja det er ufattelig hvor glad man blir i noen dyr!

 

Jeg hadde en katt som jeg var inderlig glad i. Jeg fikk 3 katter når jeg flyttet for meg selv, og han som jeg hadde lengst fikk jeg et helt spesielt forhold til. Han var som en god venn, og likte så godt å få kos. Når jeg raslet med nøklene kom han løpende =)

 

En dag kom han hjem etter å ha vært borte 1 uke. Han var skikkelig skadet, hadde kjøttsår på hele den ene siden, og var sliten.

Tok han med til dyrlegen som kunne fortelle meg at noen hadde skutt på han med hagle!!! Jeg ble helt satt ut i et par uker og det var fælt å kjøre hjem med det tomme katteburet!! =(

 

Jeg har egentlig ingen tips, det har blitt så naturlig for storesøster på 4 år med døden, siden vi bor på gård, og det går med noen lam hvert år.

Men det er nok lurt som du sier og fortelle sannheten. Fortell at han var syk, og at dyrlegen måtte avlive den for at den skulle slippe å ha så vondt.