Hvordan takler dere at barnefar begynner å date igjen??

[♥♥ M ♥♥]

Jeg syntes det er verre enn jeg hadde trodd. Kjenner det stikker litt.

ca 2 år siden vi gikk fra hverandre. Jeg har jo ny kjæreste og alt. Men allikevel gjør det litt vondt. I tillegg så takler jeg vel heller dårlig at sønnen min skal få en "stemamma".. Det er det verste.

[Den heldige eier av ett barn]

To år siden det ble slutt her også, og han stresser ikke med dating. Jeg derimot, har prøvd å selge han til venninner og beskjente. Til og med til ei jeg kjenner godt i den lille sin barnehage;)

 

Det er vel uansett bedre at han finner noen, slik at han slipper å leve livet alene, og din sønn kan få muligheten til å bli storebror:)

[Anonym bruker]

1 år siden det ble slutt, å han har nok hatt noen små flørter, ikke noe mer enn det. håper han finner seg noen snart så han kan slutte å blande seg inn i mitt liv. Håper den fremtidige dama hans ikke kommer til å godta at han er helt hekta på å finne ut ting om mitt privatliv!

[♥♥ M ♥♥]

Wow, imponert over hvor bra du takler det Skulle ønske jeg taklet det like bra..

[Anonym bruker]

Er ganske ferskt bruddet vårt da, så han har ikke funnet noe.. heldigvis, for jeg kjenner jeg ikke ville likt d spesielt godt... er vel ekstra ille for meg enda, siden det var han som ville ut av forholdet...

Men når tiden går, så er det vel bare og innse at han vil finne ei en gang, og da må jeg bare godta det.

 

Blir nok enklere når jeg finner kjærligheten igjen engang, for da er jo han ute av "hjertet" mitt..

 

Men det er nok en god stund til før det skjer enda...

 

[Anonym bruker]

Jeg tenkte at han ikke hadde noe tid til å finne seg noen (jobber svært mye), så jeg fikk sjokk da han fortalte at han hadde kjæreste og de hadde egentlig vært sammen i 1 år!!! Da var det under 2 år siden vi gjorde det slutt, nå er det akkurat 2 år.

 

Førstereaksjonen var å gå rett ned i kjelleren, men det skyldtes mange ting. Fikk snakka bedre med ham dagen etter og etter det så har det gått bra. Blir noen ganger veldig lei meg når jeg tenker på det, men heldigvis så har barnefar forandra seg på en positiv måte etter at han møtte henne, og det har gjort ting bra mellom oss (krangla litt mer før i tida, nå krangler vi aldri).

 

Synes det noen ganger er vondt å tenke på at han har noen andre han elsker og skal dele livet med. Var han som slo opp med meg, jeg elsket ham i mange måneder etter bruddet, og hadde det vanskelig. Men nå har heldigvis de følelsene endelig forsvunnet så da takler jeg ting bedre.

 

Ikke møtt dama hans faktisk, men etter det han har fortalt så virker hun grei, så takler det helt greit å tenke på henne som stemamma. Så er det greit å vite at hun er helt det motsatte av meg. Hadde nok takla det dårlig om bf fikk seg en dame som minnet om meg i personlighet, da kunne han jo bare fortsatt å være med meg.

 

[Anonym bruker]

vel jeg taklet det ikke spesielt godt. 3 uker etter bruddet hadde han ny kjæreste. 5 mnd senere bodde de sammen. 7 mnd etter det ble hun gravid og de har nå vært sammen i 3,5 år, kjøpt hus og hele pakka.

Må si at bruddet i seg selv var vanskelig, men enda vanskeligere fordi jeg måtte forholde meg til den nye dama etter så kort tid. Vondt å levere fra meg en nesten nyfødt baby til han og den nye dama. Nei huff nå har jeg heldigvis kommet over det og har ny kjæreste.

Var en tid jeg rett og slett ikke ønsket å leve lenger. Vondt å se en man elsker gå så fort videre, hvertfall når jeg nettopp hadde født.

Bruddet kom som en overraskelse på meg, var dum og uviten tydeligvis.

[Dancing Queen]

Han fikk ny kjæreste 4 uker etter vi flytta fra hverandre..!!

Det er nå 5 mnd siden jeg fikk nok, tok med meg lillegutt å flytta. Når det bare tok 4 uker før han hadde fått ny dame, så veit jeg at jeg gjorde det riktige!

Men det gjør ikke at jeg føler meg noe mindre tråkka på fordet!!

Det var ikke fordi at jeg ikke elsket han lenger at jeg flytta. Har fortsatt masse følelser for han, og det gjør fortsatt like vondt hver eneste gang jeg tenker på at han en ny jente i livet sitt!

 

[Anonym bruker]

Bf, som jeg da trodde var mitt livs store kjærlighet, fikk seg dame samme uka han flyttet ut. Snuppa var da 3 mnd gammel, så det er trygt å si, jeg taklet det dårlig!! Ville absolutt ikke at min nyfødte og eneste barn skulle få en "ny mamma" med en gang hun hadde kommet til verden! Var mildt sagt fly forbannet.

Etter et par mnd, når jeg hadde innsett hva slags menneske han var og følelsene hadde dabbet av(han var skikkelig jævlig under bruddet) gikk jeg med på å møte dama hjemme hos henne, bare oss to. Og det gikk kjempebra! Syntes hun virket som en ordentlig flott dame som virkelig ville min datters beste, og vi kom godt overens.

En mnd etter, så dumpet hun bf. Syntes det var synd for dattern min sin skyld, for hun var så koselig, men jeg må dessverre si jeg nesten nøt å se bf lide etter den behandlingen jeg hadde fått av han.

 

Nå sitter jeg egentlig å håper han møter en like flott dame som den forrige. Så lenge hun er voksen, ansvarsfull og omsorgsfull ovenfor dattern min, så skal jeg være fornøyd:)

[Den heldige eier av ett barn]

Vi har vel alltid vært mer venner enn kjærester, så det var no hard feelings da vi sammen bestemte at vi skulle flytte hver til vårt. Var vel våre foreldre som tok det tyngst;)

 

Hadde han nettopp fått dame? Alt blir vel enklere med tiden. Vet ikke hvilket forhold dere har, men her så treffes min kjæreste og bf ofte, så da er det umulig å ikke like hverandre. Og når da bf her skal finne ei ny dame, da håper jeg hun skjønner at vi er gode venner. Det skremmer meg litt, han blir jo en tøffel når det kommer damer i bilde, men regner med han aldri setter en dame fremfor sitt eget barn:)

 

 

[annethe]

Oi, dette er jeg midt oppi akkurat nå. Det har bare gått en uke siden han møtte henne. Synes det er litt kjipt akkurat nå. Vi har ikke følelser for hverandre, men er venner. Og nå skal jeg snart flytte nærmere og bort fra mine her. Derfor hadde vi en plan om å være litt sammen i sommer til jeg kom ordentlig i gang og forhåpentligvis blir kjent med noen til høsten, men det skjer jo ikke nå. Jeg skjønner veldig godt at han må ta hensyn til henne og hun er sikkert ei kjempe søt jente Håper jo at det ordner seg for hans del. Eneste jeg ikke liker er at han hadde sønnen vår hos seg og henne på første date og overnatting i samme rom... Det synes jeg ble litt for mye og da ble det litt krangling, men ordnet opp igjen nå. Alt kommer til å skje med en eller annen en dag uansett, så han får velge farta hos seg og jeg hos meg.

[♥♥ M ♥♥]

Uff, hørtes ikke noe godt ut det nei.

Vi bor veldig nærmt, og jeg lurer på om det er derfor jeg føler det sånn på kroppen. Kanskje det blir for nærmt.

Og jeg vil bare sønnen min skal ha meg som mamma, livredd for å bli "erstattet".

[Puselure]

Tror ALDRI du vil bli erstattet av nydama til bf.

For min del ble det slutt for 3 mnd siden, han som ikke ville mer. Jeg hadde intuisjon på at noe ikke stemte og fikk bekreftet min mistanke 1 mnd etter bruddet. Han hadde gått tilbake til exdama si, etter 11 år med meg.....

Synes det var helt jævli i begynnelsen, men føler at nå er det like greit at jeg ikke er sammen med han lenger, jeg fortjener så mye bedre enn han!! Han gjorde det slutt med meg på telefonen! Snakk om å være drittsekk da..... Var gift og greier, herregud!

Fikk bekreftet at de fortsatt er sammen av eldstesønnen min etter samværshelg, han sa: jeg heter (og sa navnet hennes). Smart!

Det som er godt er å kjenne at jeg ikke føler noe når jeg får den bekreftelsen.

Det som gjør meg forbanna er hvor lite bf følger opp gutta sine på 11 mnd og 3 år. Han har vel andre prioriteringer og er vel forelsket, da blir det vel vanskelig å se guttene sitt behov.....

[Anonym bruker]

Jeg er i et forholdsvis ferskt forhold med en mann med barn fra tidligere forhold, samt at jeg har barn selv.

 

I forhold til far til mine barn har jeg hele tiden hatt en åpen dialog om evt nye partnere, og vi hadde en overordnet avtale om å fortelle hverandre om en evt ny kjæreste dersom det begynte å bli seriøst. Men det som skjedde var at han var inne og snoket på telefonen min og leste meldinger etter at det var slutt mellom oss, noe som jeg ser på som et grovt overtramp. Der leste han selvfølgelig noe som han ikke skulle ha lest, og ting ble større enn de nødvendigvis trengte å bli.

 

Ved at han gjorde det han gjorde ble grunnlaget for et godt samarbeid ikke særlig optimalt, og vi hadde noen skikkelige runder med hva vi kan tillate oss å gjøre ovenfor hverandre når forholdet er over, uansett hvor store mistanker man har. Men heldigvis la han seg helt flat og beklaget det han gjorde, og vi har pr.i dag et veldig godt samarbeid ang barna. Han har flørtet med flere damer siden det ble slutt mel oss, og det gjør meg ingenting. Jeg merker at jeg stoler på han når det gjelder hvem han velger å introdusere barna for, og at han er veldig sikker i sin sak før dette evt skjer. Vi har også avtalt at vi voksne skal hilse på den nye partneren før den møter barna.

 

Jeg tror også at vi mødre stort sett har "overtaket" i et samlivsbrudd mht hvordan barna bør behandles og beskyttes. Vi er muligens mer aktiv i forhold til å søke informasjon og fagstoff om barn sånn generelt, og det er ikke så rart. Vi går gravide og vi er tett på de minste den aller første tiden. Derfor tror jeg det er litt viktig å være raus med far den første tiden etter bruddet, han trenger tid til å lære seg å være forelder på en helt annen måte enn det han har vært før, og må få lov til å gjøre ting på sin måte uten at vi "henger over" og følger med på om ting blir gjort riktig - dvs sånn som vi vil ha det... Men det er min mening, jeg har en flott far til mine barn selv om vi ikke får det til å fungere som kjærester.

Barna preges jo og av at mor går og bærer på en frustrasjon ovenfor en ikke tilstedeværende far, man MÅ være så klare på å skille roller her, hvordan vi har det som ekskjærester er en ting, men hvordan vi fungerer sammen som foreldre er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Synes det virker som om du takler dette på en veldig ryddig og moden måte jeg

Og helt enig i det du sier om at han får velge farta hos seg og du hos deg, godt sagt!!

[Anonym bruker]

Skjønner deg ikke jeg,du sier du har truffet ny.

Skal du videre å ikke han?

 

[♥♥ M ♥♥]

Joda, så klart han skal få gå videre.

Men det er tøffere enn jeg hadde trodd. Vet ikke hvorfor. Men er bekymret for sønnen min. Og syntes dette er vondt.

Men jeg regner med dette har en del med at vi bor så nærmt, så jeg ser liksom alt som foregår.

Og jeg føler han stiller for lite opp for sønnen sin, og tilbringer all tid med sin nye kjæreste. Han jobber ofte sent. Og begynner da kl 2 på jobb. Det har aldri hendt at han har hatt gullet hjemme til han begynner på jobb. Føler bare han er egoistisk og teit nå..

 

Godt å få det ut her i hvertfall