Hva mener dere?

[Anonym bruker]

For en tid siden søkte vi om å bli besøkshjem. Vi fikk avslag, grunnet at min far ble dømt for seksuelle overgrep for over ti år siden, og de angivelige overgrepet sulle ha skjedd for nærmere tyve år siden. (jeg mener han er uskyldig)

Vi (min mann og jeg) ble vurdert som godt egnet til denne oppgaven, men det var altså slik at siden min far er min far, og jeg har kontakt med han, så ble vi ikke godkjent.

 

Jeg har full forståelse at et eventuelt barn ikke kunne ha hatt kontakt med min far når det var sammen med oss, da han ikke har plettfri vandel og dette er en jobb.

 

Hva synset dere om denne avgjørelsen?

 

Selv synest jeg at dette er feil, og at jeg straffest for noe jeg ikke kan stå til ansvar for. Det var utrolig tøfft og være barn når denne skalen pågikk, der ingen gav oss noe form for hjelp i en tøff tid. Har ikke tenkt på dette på veldig lenge, og rett og slett "glemt" alt sammen, før det nå dukker oppigjen...

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Tenker mye på dette, men er usikker på om jeg farges i spørsmålet på hva som er rett og galt av mine egne følelser....

[Sånn kan det gå]

Jeg mener det er en riktig avgjørelse. I slike tilfeller har de ikke lov til å ta noen "sjanser" i forhold til "kjente overgripere" i nærmeste familie. Og så lenge han er dømt så kan jo ikke de gå ut fra noe annet enn det. De kan jo ikke vurdere ut fra at du mener han er uskyldig.

[Anonym bruker]

Mener det er en riktig avgjørelse så lenge han er dømt.

Syns det er litt spesielt at du sier at du "straffes" for noe du ikke kan stå til ansvar for da jeg mener det aldeles ikke er en menneskerett å være besøkshjem selv om man kunne tenke seg det. Mener det er en selvfølge at man er strenge på dette, nettopp for å beskytte de dette gjelder, nemlig barna.

[Anonym bruker]

De kan selfølgelig ikke gjøre vurderinger utifra hva jeg mener Har full forståelse for at de må ta hensyn til domen.

 

Men forstår ikke at helt at vi ikke kan være skikket grunnet min far. Er vi som skal ha jobben, min far skal da ikke ha noe med dette barnet å gjøre, ei heller de 3 andre besteforeldrene.

 

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg fører meg "straffet" er fordi det vekker vonde minner fra barndomen, en liten bygd der alle vet alt. Vi som barn kunne ikke stå til ansvar for noe av det som skjedde rundt oss, men måtte alikevell lide for det. Nå er det som om den vonde fortiden har kommet tilbake, og igjen skal jeg ha det vondt for noe som jeg ikke kan stå til ansvar for.

 

Det er selvsakt ikke noe menneskerett og være verken besøkshjem eller noe annet, men er nå resurssterke voksne som ønsket å hjelpe en famile som trenger avlastning. Rett og slett gjøre noe hångripelig og samfunnsnyttig.

 

HI

[Anonym bruker]

De har tatt en riktig avgjørelse. Her må man først og fremst tenke på barna som trenger besøkshjem og ikke på de voksnes følelser.

[Anonym bruker]

Du har tydeligvis ikke fått bearbeidet følelsene dine fra den gangen. Skjønner at det er tøft, og kanskje du bør finne noen å snakke med om dette.

Men du må holde opplevelser fra barndommen utenfor saken om besøkshjem. Grunnen til at barn trenger besøkshjem, er jo at de har det vanskelig fra før. Da må de jo beskyttes mot alt som kan påføre dem flere belastninger. En "bestefar" som er dømt for overgrep kan jo dukke opp i livet til disse barna når som helst siden han er i ditt liv.

Da du hadde det vanskelig i din barndom, ville du vel ikke at det offentlige skulle ha utsatt deg for risiko for mer av det samme, hvis de skulle hjelpe deg å komme bort fra det vonde.

Uansett,- se på dette som en anledning til å bearbeide vonde minner. Lykke til!