Sannhet for enhver pris?

[prekæs]

Kan eget ønske om å alltid snakke sant og fortelle "sannheter" overskygges av ønske om å lage drama og ødelegge andre menneskers liv? Er det alle gitt og alltid fortelle "sannheter" uavhengig av om man blir spurt eller ikke? Og er man opphøyd av en eller annen gud til alltid å si meningen sin helt uten å forvente konsekvenser av det man sier...fordi det er sannheten? Har hørt min del av "sannheter" som ikke stemmer. Har dere hørt noen?

[mamma søker barn-har fått 2]

nei egentlig ikke.

Selv er jeg veldig opptatt av ærlighet.

Men av erfaring vet jeg at det noen ganger er bedre å holde munn, enn på liv og død fortelle sannheten.

Og når man ikke sier noe, vel da lyver man jo ikke. Man bare utelater noen ting.....

 

Nå finnes det vel strengt tatt bare en sannhet, men mange oppfatninger av den sannheten;-))

[Gjest]

Sannheten varierer fra person til person. Den hele og fulle sannhet er en sjeldenhet!

[prekæs]

Det er nettopp det. Og både i arbeid og privat har jeg opplevd å bli advart mot slike sannsigersker opptil flere ganger. De som slenger bevisst med leppa under dekke av å bare si sannheten, eller helst for å være slemme får fort et dårlig rykte på seg. (Ale vet hvordan de er etter en stund og tar "sannhetene" med en klype salt) Man avstår fra å fortelle ting som sannsigersken fort kan vri å vrenge på til sin egen sannhet.

[Tøysetipp]

Tipper du fikk inspirasjon fra et annet innlegg? :-)

 

Altså, sannheten for enhver pris? Neppe.

Jeg hadde forresten lyst til å åpne trøkka og si noen sannhetens ord til ei dame som ventet i bankkø sammen med meg i morrest.

 

Når det gjelder andre sannheter og usannheter og dithen og slikhen, så synes jeg faktisk at sannheten ikke er så dum, jeg altså.

 

Veldig ofte kommer sannheten frem likvel, og de som velger og ikke si sannheten vil kunne få veldig mageknip og føle en trang til å måtte gå på do i redsel for at sannheten, som egentlig er usannheten fordi den ikke tåler dagens lys skal komme for en dag.

 

Og når det gjelder å gå bak ryggen på sin kone, dersom man ikke ønsker at det skal være en forhenværende før den tittelen så bør man med litt sunt bondevett forstå at man ikke spør venninner av fruen om de skal knulle.

 

Hvorfor skal man skåne, noe som man kanskje bare forlenger det som streng tatt burde vært røsket opp i for lengst.

 

Man kan gjerne sitte med lån oppover ørene, føle at man har det som Kongen og Dronningen og skyve alt annet under teppet, for man er da en familie. Hvem gidder vel alt oppstyret med skilsmisse når man kan være så medgjørlig og tolerant å akseptere at partneren reker med både kreti og pleti. For egentlig så hadde man kanskje lyst på et knull et annet sted selv. Det blir kanskje sånn, når man har vært gift en mannsalder, hva vet jeg, jeg var bare gift et halvt år.

 

Om det er et ønske om å lage drama og kvalme, vel, det hadde vel sitt opphav et sted? Som feks. fra den kjøteren som herregud var så smart og spørre venninnen til kona om de skulle knulle. Gud, Allah hjelpe meg så mange teite folk.

[Mage Mi Sa Jo]

hmm

 

ikke alltid jeg ville sakt sannheten nei. ikke altid man orker konsekvensen av det. men det er vel i det minste viktig å uansett hva det gjelder tenke igjennom onsekvensen av hva det man velger å si kan bli. uansett om det er sannheten, en "hvit løgn2 eller rett og slett pur løgn.

 

i enkelte situasjoner har jeg pga. tidligere erfaringer bestemt at jeg altid skal si sanheten enten jeg blir spurt eller ikke. eksempler på dette er utroskap. men jeg forventer ikke at jeg skal kome ut av det som noen helt, nei. men jeg vil ikke være en av de som har skuffet under teppet. har selv vokst opp med en far som var utro, alle viste det ingen sa noe før etter at mamma selv hadde funnet det ut og gått fra han da kom alle med sine historier. og det gjorde vondt for oss at ogsåfamilie og nære venner ikke sa noe. men lot dette pågå over flere år.

 

og selv om jeg skulle fortelle slikt betyr ikke det at jeg forventer at et forhold skal ryke. men de må jo finne sin løsning. ingen fortjener å bli ført bak lyset slik som mamma ble.

 

man bør vel også tenke gjennom hvilken sannhet man forteller. kan man ha feil tolket en situasjon? det hender.

 

hvis jeg er med min søster å shopper og hun etter langtid og lang leting spør om en kjole gjør henne feit. kan jeg dra en hvit løgn om neei. bare for å bli ferdig og komme videre. men ikke om kjolen var stygg eller gjorde henne stygg.

[prekæs]

Hva om han bare sa det for moro skyld? Det kunne jo være at vedkommende som fikk bemerkningen ikke oppfattet ironien i det. Mulig jeg har hatt merkelige mannlige kollegaer og er litt merkelig selv, men vi kunne jo fleipe om slikt hvis vi spleisa på taxi hjem bl.a. Hadde noen kommet og sagt at mannen min hadde kommet med ett slikt tilbud, hadde jeg definitivt sett an hvem som sa det og hennes historikk sånn ellers før jeg tok det hun sa alvorlig. Sjansen hadde vært stor for at jeg så på henne som ett "farlig" menneske jeg ikke ville hatt noe mer kontakt med.

[Tøysetipp]

Det manglet litt beskrivelse i innlegget som bl.a om det var alkohol i bildet, ment som en fleip etc. Slikt merker man jo veldig raskt, om man har litt antenner.

 

Noen tar jo alt i verste mening, jeg mener, venninnen kjenner nok henne godt nok til å kunne danne seg et bilde hun også.

 

Joa, seffers. vi fleiper om sånt vi også. Jeg spurte min nyfraskilte venninne om vi ikke skulle get jiggy with it, siden vi begge var single. Jeg tror hun skjønte at det var fleip. :-)