Far vil bruke kun sitt etternavn

[Anonym bruker]

Hva synes dere om dette:

 

Barnefar og jeg er ikke sammen. Han har aldri hatt en far i livet sitt, så er veldig opptatt av dette med at hvis vi får en sønn, så vil han videreføre sitt etternavn. Han mener at hvis vi får en sønn skal barnet KUN ha hans etternavn (ikke en blanding av hans og mitt,bruker bare t eksempel: Larsen Henriksen) Men hvis det blir jente kan jeg velge helt fritt om jeg vil bruke hans etternavn i det hele tatt. Han er litt gammeldags når det kommer til dette og det betyr mye for han. Likevel så stikker det litt i hjertet mitt at barnet ikke skal få mitt navn hvis det blir gutt. Jeg har selv både mamma og pappas etternavn, og det er naturlig for meg at barnet vårt (om det blir gutt eller jente) skal ha en blanding.

 

Han mener det ikke blir "det samme" om barnet får begge navn (hvis det blir gutt altså)Han mener det blir tungvint med 2 etternavn og det er farsnavnet som skal bli overført til neste generasjon.

 

Jeg klarte ikke gi han noen andre argumenter enn "jammen kan vi ikke ha begge navn da,så blir begge fornøyd?" og "jeg vil jo at mitt navn skal være med også". Og han mente at siden det ligger så mye følelser bak hans ønske, at jeg burde unne han dette. Og at han hadde jo ingått et komprimiss ved å si at jeg kunne velge helt fritt om det ble jente.

 

Dette ble litt langt; men vil gi litt inblikk i situasjonen så dere kan gi et objektivt svar.

Noen som har noen bedre argumenter til meg? Eller burde jeg gå med på det? Vet ikke om vi får jente eller gutt..føler på meg at det blir gutt da

[Anonym bruker]

min mann var og litt sånn at det var viktig at barnet fikk hans etternavn og siden det ikke er så viktig for meg så har hun kun hans navn. kunne hatt mitt og men det er ikke så fint. hadde blitt provosert vis min mann mente han kunne bestemme navnet alene, det er noe begge skal bli eninge om. du får si at det betyr mye for deg og

[Anonym bruker]

EHh, HVOR mange etternavn skal barnet ha? DU har både din mors og fars etternav, hvilket av disse skal barnet ditt få, begge eller ett? Der må du jo også evt velge da..... Om det skal ha BÅDE sin far sitt navn OG begge dine, blir det jo nor utrolig tøv...

 

VIrker som det kanskje er viktigere for pappan at barnet har hans navn, og siden navnet skjemmer ingen, så kan ikke jeg se noe problem i at barnet (unasett kjønn) får sin fars etternavn (blir det jente så antar han vel at ved evt giftemål så vil etternavent forvinne uansett, derfor er det ikke så viktig i tilfelle det blir jente)...

 

Mine barn har begge kun sin fars etternavn, og det skal de få ha så lenge de vil...Å tulle med to etternavn er bare tøv....I utg punktet var det slik fordi jeg skulle ta hans når vi giftet oss..Når det ikke ble slik så får de fortsatt ha bare hans..Han er fortsatt deres far og vil alltid være det..SÅ er det opp til ham å være en så god far at barna vil bære hans etternav til evig og alltid:o) Og det tror jeg faktisk går bra )

 

Navn har da ikke noe betynding for en person, det er da personene rundt som er viktig...

[Anonym bruker]

Ganske sprøtt skulle akkurat legge inn et innlegg selv da jeg er i et samme dilemma. jeg skjønner ønske om tradisjon å føre navnet videre men mener det idag begynner å bli normalt å faktisk ta jentas navn ved eventuelt navnskifte at han har likevel ikke noe garanti for at navnet hans kommer til å gå i arv. Dersom dere ikke er gift ville jeg definitivt hatt mitt etternavn også med. Husk man må ha bindestrek mellom etternavnene for å få begge med som etternavn, ikke bare et mellomnavn. Om dere ikke engang er sammen hadde jeg ikke nølt... klok av skade. Jeg hadde tatt mitt. Dersom dere ikke blir sammen og du skulle få barn med en annen mann har ikke barna dine samme etternavn. Det sliter jeg med.... Kjipt.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er naturlig at ditt navn skal være med, i og med at barnet kommer til å bo hos deg. Virker jo litt mer inluderende i den lille familien dere blir. navn har jo noe med barnets identitet. Hvis du skulle møte en annen og få flere barn, synes jeg det er viktig at barnet har noe som knytter det med resten av familien det bor hos. Skjønner også at far ønsker at barnet skal få hans navn. så selv om jeg er for kun enkle etternavn, ville jeg ha gått for dobbelt etternavn.

[Anonym bruker]

Merker at jeg ble provosert nå!!!!!! For det første; barnet er begge sitt, ergo skal begge ha rett til å bestemm navnet- det eneset rettferdige er at begge får med sitt navn, da begge ønsker det. Latterlig argumenatsjon at dete r så mye følelser bak hans ønske- akkurat som om din historie, din familie, ditt navn ikke betyr like mye for deg??? Det er jo en del av identiteten til et menneske, og det er selvsagt naturlig at man vil ha sitt navn på barnet også. Han høres ut som om han kommer rett ut av middelalderen- hans SØNN skal ha kun ha hans navn- en datter trenger ikke ha hans navn i d hele tatt??!! Herreguuud da, det er jo uansett ikke slik lenger at en sønn er den som viderefører navnet. De fleste barn har i dag begges navn, og av og til bare mors. Og når deres sønn vokser opp vil dette antakelig ha gått enda lenger, tipper alle føydalske skikker om at fars navn er det vi viderefører er enda mer utvannet da.. kommer ikke over det- en sønn må ha hans navn, ikke dattera. jeez

 

OG- om dere gir ham begges navn, f.eks larsen henriksen vil jo uansett Henriksen være etternavnet som vil videreføres (så sant dere ikke skriver navnene m bindestrek, da blir begge etternavn). Larsen blir da bare et mellomnavn som ofte bare blir en L. imellom..

 

Nei dame, dette er 2009- stå på ditt- barnet er minst like mye ditt som hans, skjønner godt du vil ha med navnet ditt.

[Anonym bruker]

Herregud anonym 09.27- man gir ikke ungen 4 etternavn da vet du. De som har to navn på begges sside, velger jo som regel et navn fra hver side som de viderefører. F.eks borgen henriksen og grinde haug kan bli Borgen haug, see?????????

 

Og for noe sprøyt å påstå at det er tøv å tulle med to navn- det er da for helvete like viktig for mor sine følelser at hun får kalle barnet sitt navn som at det er for far at de kalles hans. Hvorfor har du kalt ungene kun farens navn da- hvis du absolutt bare vil ha ett navn- hvorfor ikke bruke ditt???????? Heldigvis er den tiden forbi at mannen liksom var familiens overhode og dermed skulle ale ta hans navn- for noe tull!! Navn er en viktig del av personligheten- jeg kommer ikke til å bytte navn når jeg gifter meg, tar heller ikke hans i tillegg.. Jeg er B.... han er G..... og ungene våre er B.... G....

[Anonym bruker]

Mine barn har fars etternavn og mitt som mellomnavn, men vi bor ikke sammen. Om jeg skulle gi dem etternavn i dag, så hadde de kun hatt mitt, for det er jeg og barna som bor sammen. Og dette kan bli ganske mange etternavn, om jeg treffer en ny mann og skulle få nye barn:) Da er vi plutselig en samling av 3 ulike etternavn i familien, i stedet for 2.

 

Fars navn ville da blitt mellomnavnet deres. Og dette anbefaler jeg. Siden du er alene, og ikke bor sammen med barnets far ved fødselen, så vil du ha foreldreansvaret alene. Dette betyr at du bestemmer barnets navn helt uten at far har noe han skulle sagt;) Dette skaper ikke alltid den beste stemningen, men du KAN faktisk drite i hva barnefar ønsker;)

[Anonym bruker]

Om du blir alenemor kan du faktisk selv bestemme at barnet kun skal ha ditt navn om du vil det.

Så om du er snill og lar ungen også få hans navn har han ingen ting han slukke sagt. selvfolgelig kan du velge å la ungen din få ditt navn.

[Anonym bruker]

Anonym 0927 her

 

Men da må jo HI velge om barnet skal videreføre moren sin eller faren sin sitt etternavn? Hvem av DE har hun mest tilknytning til?

Fra hennes side vil det uansett måtte bortprioriteres et navn, og om hun vet at faren er stabil og stiller opp for barnet så er det da ikke noe problem ? Hun sier selv at faren har sterkere følelser omkring dette enn henne? Men om hun vet at faren ikke kommer itl å være veldig "synlig" i barnets dagligliv så blir det vel litt "Kjedelig"/rart om barnet bærer navnet på en "ukjent" person.....

 

Jeg føler ikke noe peronlig for å måtte "stemple" barna med MITT navn, der er mine, og det kan ingen ta fra meg...Alle vet hvem faren deres er, han stiller opp minst like mye osm meg på møter og aktiviteter så det er ikke et "Ukjent" etternavn de har, folk VET hvor de har det fra, på en måte... Og hos oss var det aldri aktuelt med mer enn ett etternavn, siden vi skulle gifte oss og jeg ta hans (det er mest sjeldent, men vi bodde på slektsgården min så vi snakket faktisk mye om HVILKET navn vi skulle ta) og vi endte opp med hans, og selv om de nå bor hos meg så har de hans navn,- og ingen synes det er rart..alle kommenterer at det er flott,- faktisk....

 

[Gjest -<<-]

Om jeg ventet barn med noen som var så stokk idiot at de sa høyt at "slik og slik skal det være om det er en GUTT," men som gav seg en god faen i navnet til en eventuell jente - hadde jeg gitt ungen mitt navn bare på trass.

 

Jeg kan ellers ikke se at hans argumentasjon er noe mer rasjonell enn din.

[:::) Frøken Velferdsrett]

tradisjonelt sett så har jo ikke barn som bare bor hos mor, begges eller bare fars navn. så du kan jo si at du vil følge tradisjonen og gi barnet bare ditt etternavn siden du er alenemor.

 

jeg hadde lyst på bare mitt navn, og far hadde lyst på bare sitt navn. så jeg endte med og la småen få begges navn så ble alle halveis fornøyd.

 

det er foresten du som bestemmer det når dere ikke bor sammen ved fødsel

[Anonym bruker]

Feil- hun sa ikke at han hadde sterkere følelser rundt navn enn henne- hun sa at HAN PÅSTO han hadde strekere følelser enn henne.

 

OG når de tross alt ikke bor sammen, ungene bor hos henne, så synes jeg ihvertfall det er helt sprøtt av ham å kreve at de har KUN hans navn- da ville jeg kunnet strekke meg til å TA MED hans navn, så de fikk to- ELLER KUN MITT. faen det får da være måte på krav..

 

HI- det er faktisk du som bestemmer som hovedførsørger. Selvsagt skal ditt navn med siden du føler det er sårt å utelate det!!!!!!!!!

 

Det hadde vært helt uaktuelt for meg å utelate mitt ihvertfall

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant. og får han sitt navn til slutt så får han jo viljen sin og, for da er det det som videreføres. Slik har vi det- men det er KUN fordi det er den kombinasjonen som klinger best. Omvendt hadde blitt helt rart

[Anonym bruker]

Er det ingen som snakker om slike ting FØR man får barn? Vi snakket både om navn, etternavn, litt om syn på barenoppdragelse (smekk, ikke smekk på fingre, alkohol med hjemmefra, straff om de begynner å røyke (mens de bor hjemme) ol.....)

 

Vi snakket OGSÅ om hvordan vi skal gjøre det ved evt brudd, at en av oss blir ufør eller en dør...Hvordan skal barna deles, på lik linje med hus og hjem og lån....M.a.o vi PLANLA litt løst og fast om hvordan ting skulle gjøres sett at ulike ting skjedde.....

 

Så slipper vi krangling om SLIKE ting iallefall...Er alltids nok å være uenig om..

 

Men vi er vel unormale vi da ? Vet jo at ikke alle barn er like planlagt, men hadde faktsik så stor tiltro til den norske kvinne at jeg trodde de fleste ventet med å få barn før de hadde snakket om det med partner? Og at da alike ting var naturlig å ta opp??

Også slipper man slike konflikter i ettertid..Ære, være HI for at hun tar det opp FØR barnet blir født, håper de greier å løse innen barnet kommer ogsåå

 

Og til Pila, han vil vel at etteranvnet skal føres videre, ut ifra hans trasisjoner så tar vel damene mannen etternavn ved giftemål, en jente vil derfor i hans øyne uansett ikke bære navnet videre (for han ønsker vel også at hun følger hans tradisjoner på dette området), mens en gutt vil ta det med seg "i graven" og gi det vidre til SINE barn..... Navnetradisjoner har vel aldri tatt livet av noen,- fint at noen holder på de også,- synes jeg....SÅ kan man heller fokusere på å endre på ikke fullt så gode tradisjoner som ris, legge seg uten mat og stå ute i regnet til man skjønner at regnklær er best i regnvær......

[bixit]

Må si meg enig med pila her.. Helt utrolig at det skal ha noe å si om det er gutt eller jente du bærer på.

 

Jeg kan nevne at da jeg fikk mitt første barn var jeg alenemor. Jeg satte ned foten og sa hun skulle ha mitt etternavn siden hun skulle bo hos meg og jeg følte det viktig at vi, som en liten familie, hadde etternavnet felles. Han kunne fått sitt etternavn som mellomnavn om han ville, men han brydde seg ikke så da ble det sløyfet.

 

Nå i etterkant er jeg veldig glad for valget jeg tok. Jeg har nå fått barn med en ny mann og dette barnet har begge sitt etternavn. Så stor som eldstejenta er nå sier hun selv at hun er glad for at hun heter det samme som meg og lillebror. Jeg velger å ikke skifte navn om jeg skulle gifte meg av nettopp den grunn. Vi har forøvrig ingen bindestrek mellom navnene, så minstemann kan velge bort det han vil når han blir stor

[Gjest]

Det der hadde jeg aldri gått med på (hvis jeg ikke var 100% sikker på at barnet var ei jente, he he)

Som andre her sier, det er fint og praktisk at de som bor sammen deler etternavn, og det er også etter tradisjonen.

Og at han skiller på kjønn her? Jeg har ikke ord!

[Gjest]

Det er vel kanskje ikkje alle som er kjærester når dei blir gravide? og dermed ser på det som unaturleg å prate om det før ein blir gravid, når det ikkje skal skje.

 

Her sa eg temmeleg klart ifrå til bf at det var mitt etternamn som skulle på barnet då eg var gravid, fordi han ikkje hadde stilt opp ein dritt og eg ville at barnet skulle vise tilhøyrligheit til meg når det skulle bo hos meg.

 

Derfor har eg også sagt no at om eg gifter meg så skal kjæresten min enten ta mitt namn eller at vi sett det som eit dobbeltnamn, for eg vil ikkje fjerne den tilhøyrligheita med dottera mi.

[Anonym bruker]

Høres ut som barnet ikke er født ennå, og da henger hele beslutningen på om dere kommer til å avtale FELLES FORELDREANSVAR.

 

Barn født i ekteskap eller av samboere, har foreldrene felles foreldreansvar automatisk. Barn født av enslig mor, har mor foreldeansvar alene og foreldreansvar må avtales særskilt, enten ved at begge signerer i nederste rubrikk på erklæring om farskap eller fyller ut eget skjema som sendes folkeregisteret for å være gyldig.

 

Bestemme navn ligger under foreldreansvaret og dersom dere ikke har felles foreldreansvar, er det opp til mor å bestemme navn, uten at far kan gjøre noe. Han har rett til å mene, men mor bestemmer fullt og helt. Så dette er ikke noe du trenger å argumentere for, du kan bare bestemme dersom du har foreldreansvaret alene og si at om barnet får hans navn i det hele tatt avhenger av din goodwill. Så du trenger ikke gå med på noen ting.

 

Det er opp til deg å bestemme om du vil la far ta del i foreldreansvaret. Han kan gå til rettten for å få foreldreansvar, men retten gir sjelden foreldreansvar til en far mot mors vilje dersom dere aldri har bodd sammen.

 

Dersom dere avtaler felles foreldreansvar må dere bli enige, og sannsynligvis kompromisse, dersom ikke en part gir seg.

 

Les om foredreansvar her i brosjyrens s. 4

 

http://www.familievernkontoret.no/index.php/Mekling/Page-2.html

 

Trykk på brosjyren Farskap og foreldreansvar for å laste ned.