Trenger sårt noen tips her inne....

[Anonym bruker]

Jenta mi på 1 år våkner så og si hver eneste natt til samme klokkelett. Det har vart i noen uker nå, og jeg holder på å tørne snart... Vi prøver å roe henne i sengen, men det til ingen nytte. Vi tar henne opp og bysser henne og dette hjelper heller ikke. Når vi tar henne inn i sengen begynner hun å le og kaste seg rundt i senga som en lek. Kjenner jeg blir så sint og lei siden dette har holdt på så lenge. What to do???

[Anonym bruker]

Gutten vår holdt på sånn, bortsatt fra at han var sint og ikke glad når han våknet. Han holdt på sånn fra ca 9 mnd til han var ca. ett år.

Løsningen her var å legge han ned i sengen, stryke han på pannen, si natta og gå ut. Det kunne vare leeenge, og jeg var forberedt på lite søvn de nettene. Etterhvert lærte han å legge seg ned selv, men reiste seg når vi gikk ut. Til slutt ga han opp og sov gjennom det. Vi måtte bare være konsekvente, ikke ta han opp. Legge han ned i sengen. Gikk ut og inn, ut og inn. Lot han aldri hyle mer enn toppen ett minutt.

[ruffen]

Virker som om hun har blitt vant til å våkne, og også vant til at hun blir tatt opp og lagt i sengen deres, og vet du..hun oppfatter det helt sikkert som en lek.

Vi har hatt noe lignende. Ettåringen vår våknet og hylte, og hylte. Trodde kanskje hun hadde vondt. Ingenting som roet henne, hun pekte mot døra og ville ut av rommet og ned i stua. Med en gang hun kom ned var hun helt i gassen, blid som bare det. Absolutt ingen "vondter".

 

Jeg har bare ett tips, og det funka her. Men vet at mange her inne er veldig i mot å la barnet hyle.

 

I denne alderen tror jeg at barna begynner å få vilje og forstå at de kan få mor og far til å gjøre som de vil. Og det skal vi jo også, for all del, gjøre av og til, men det kan være litt fort gjort å glemme at det faktisk er vi som bestemmer, ikke ettåringen. OG midt på natta skal mor og far bestemme og vise ettåringen at nå er det natt, nå skal vi sove. De kan jo ikke klokka!

 

Vi tok henne opp inne på rommet. Roet ned, la i senga og gikk ut. Hun ble illsint! Gikk inn igjen ganske kjapt, gjorde det samme. Sa med rolig stemme hver gang at nå er det natt, sang gjerne en sang. SOm regel så roa hun seg, men ble like sint hver gang vi la henne ned i senga igjen. Men vi gav oss ikke. Lot henne hyle litt, men var konsekvente! Det funka. Etter noen få netter sov hun rundt, og hvis hun våkner så tar vi henne alltid opp og roer ned, men går aldri ut av rommet.

Det funker veldig bra her!

 

Finn dere en metode dere vil bruke og hold på den! Vær konsekvente! Da forstår ettåringen hva hun som skjer, og hva hun kan forvente. Nå forventer hun å få komme i deres seng og leke.

 

Lykke til!