Ridning og graviditet

[PogT med septemberprins :o)]

Dere som selv har hest, eller har mye kunnskap om hest, hvordan har dere forholdt dere til hest og ridning i svangerskapet? Nysgjerrig på hvilke svar jeg får, vet dette er omdiskutert, men er også leger og jordmødre som sier det er ok så lenge man tar forholdsregler, og tar det med ro

[Annma78]

Jeg er 3mnd på vei og rir som før,kommer til å ri så lenge jeg klarer både i skritt,trav og galopp,tror man må kjenne litt på det selv,og så lenge man føler seg i form til det så er det bare å ri,men selvfølgelig på en hest man føler seg trygg på..Ridning er jo kjempegod trim også

[trippelmamma:)]

Jeg har hatt hest i større eller mindre grad i 14 år nå, trappet veldig ned når jeg ble gravid første gangen. Eldstemann her er nå 4 år. Drev ikke aktivt med ridning eller hest forøvrig under svangerskapet unntatt litt med unghester de første 3-4 månedene og husker at det ikke fristet meg så veldig å sitte på en hesterygg heller i den tiden...Har ei jente på to også, og selv om jeg hadde hester under det sv.skapet også ble det ikke noe ridning. Valgte å la det være pga faren for å bli kastet av eller på annet vis skade fosteret. Hester er jo store sterke dyr og selv den snilleste kan ha en dårlig dag eller bli skremt! Nå venter jeg nr 3 med termin om en uke og har faktisk nylig kjøpt meg hest igjen!(bare hatt shettiser til barna siste året) Dette blir siste barn her så jeg gleder meg til å kunne ta opp min store hobby og samtidig bruke den som en opptrening etter fødselen. Trener jo veldig godt lår, rygg og bekken når en rir!

Tror nok også ridning kan være forbyggende mot noen bekkenproblemer da det hjelper med god muskulatur, men da må en være vant med å bruke disse musklene i forkant kanskje...? Jeg ville uansett vært forsiktig, spes når en kommer litt ut i sv.skapet, er jo ikke så mange månedene å holde seg borte fra hestryggen heller!

[Juni 2009 * April 2012]

Jeg er i uke 34 nå, og driver fortsatt aktivt med hest Har stort sett holdt meg til min egen ettersom det er hun jeg føler meg 100 % trygg på. De siste månedene har jeg bare skrittet da det har vært ubehaglig i høyere tempo. Har bare fulgt dagsformen og tatt turene etter det egentlig.. men det har aldri vært noe problem =) Hun er også innkjørt så kjører henne endel de dagene jeg ikke orker å ri.Sprang sluttet jeg med da jeg fant ut at jeg var gravid (var 3 mnd på vei da).

 

Legen min hadde ingen mening om ridningen, ettersom hun ikke har peiling.. men var på kontroll hos jordmor i uke 27 og da fortalte jeg at jeg rei ennå og det sa hun at jeg måtte gi meg med umiddelbart. Har valgt å ikke følge det rådet, da jeg føler jeg vet best selv i denne situasjonen. Sålenge man hører på kroppen sin, og tar hensyn til den så skal det ikke være noe problem.

 

Derimot har jeg valgt å ikke holde på med noen andre hester enn min (som f.eks å ta ut og innslipp osv).

 

Tror det bare er sundt å fortsette med det man er vandt til såfremt kroppen synes det er ok. Jeg har vært i topp form hele svangerskapet, kjent liv hver dag så her kan det ihvertfall ikke ha tatt noen skade : ))

 

Marianne (18 år)

 

[*fortryllende*]

Så lenge det er en hest man føler seg trygg på og man er i god form, så ser jeg ikke at det er noe i veien for å fortsette som før. Bare ta hensyn til kroppen, og ro ned når kroppen sier ifra.

 

Selv har jeg ikke vært så veldig aktiv på hesteryggen etter jeg ble gravid, men jeg rir når jeg føler for det og er i form til det. Ellers så kjører jeg litt, longerer eller trener hesten på andre måter.

 

Driver ikke med hester jeg ikke føler meg trygg på! Holder for det meste kun på med min egen, men å leie andre, trygge hester ser jeg ikke mørkt på

Har også skrittet litt på ei venninne sin hest, som jeg kjenner veldig godt og stoler på.

 

Det er viktig å føle seg trygg i allefall. Føler man seg ikke trygg, så stopper man

 

I motsetning til Marianne&lillejenta i magen sin jordmor, var min jordmor positiv til ridning da jeg spurte om jeg bare kunne fortsette. Det var ikke NOE problem, mente hun

[Kongeørna]

Jeg rir så lenge magen ikke er i veien. Det blir jo til slutt litt vanskelig å komme opp med stor mage.

 

Min hest er forutsigbar og trygg, så jeg ser ingen grunn til å slutte før jeg må.

Min erfaring er at denne formen for trim ikke er så dum for bekkenet, hundene er med og løper etter når jeg rir, og dette gir meg mindre smerter i bekkenet enn å gå tur med hundene i skogen.

[Snikskytteren er storebror!]

Jeg er oppvokst med hest, og selv vært hesteeier i 10 år. Jeg stopper å ri med en gang jeg fikk positiv test! Dette ikke bare fordi jeg ikke har trygge nok hester, men fordi OM noe skulle skje, og det skulle gå utover barnet, så hadde jeg aldri tilgitt meg selv. så den sjansen tar jeg bare ikke!

[trolla <3 <3]

Har termin i juli, men har ikke ridd siden i januar pga bekkenløsning. Kjører fortsatt hesten min selv, da med en stødig roadcart med god fjæring i. Greier ikke å sitte i en sulky pga bekkenet. Og holder meg kun til min egen hest.

[lamor]

med mitt første barn så rei jeg til og med uke 36. Konkurrerte sprang til og med 6 mnd, det gikk kjempe fint.

Jeg var i super form og etter fødselen var jeg hjemme innen 24 timer og på heste ryggen igjen etter 14 dager. Jeg reid så krets mesterskap 6 uker etter fødselen=)

 

Jordmor sa at jeg kunne ri så lenge jeg følte det var ok, det var til stor hjelp mot bekkenløsningen også.

 

I denne graviditeten har jeg ikke ridd aktivt så lenge, mye pga at jeg etter 3 mnd var det fri perioden til hestene ( desember) så etter det har jeg ikke konkurert, men jeg har ridd til påske. Jeg venter baby i slutten av mai. Hestene har nå sommerferie og koser seg på beite, jeg ser frem til å sette dem i gang igjen etter fødselen=)