lille_my Skrevet 3. mai 2009 #1 Skrevet 3. mai 2009 Jeg har nå vært på ultralyd (Tidligere i uka) og der så hu noe, men det var utvendig ultralyd så hu så ikke fostret men at det er noe der! Reiste rett til legen og positiv hcg test! Skal ta blodprøver i morra for og se om det er svangerskap eller abort! Hvor langt er jeg evt på vei da en ser det på utvendig ultralyd? Var jo bare en svart "boble" midt i livmora! Gikk på p pilla men slutta da jeg fant ut dette, men regna ut at jeg er 7 uker og 5 dager på vei! Typen sier jeg skal ta abort men sleit i 3 år med og bli gravid med eksen! Gikk på pergo og greier men ingen resultat! VI har vært sammen i bare 6 mnd men jeg vil ikke ta abort pga at jeg har sliti så lenge før! Har ei datter med eksen og typen har to gutter fra tidligere forhold! Hva gjør jeg? Synspunkter... Takker for alle svar og synspunkter!
Peanut14 Skrevet 3. mai 2009 #2 Skrevet 3. mai 2009 Jeg syns ikke du skal ta abort hvis ikke du ønsker det selv! Tenker på hvor mye du kommer til å gruble og kanskje angre i ettertid. Er sikker på at kjæresten din vil støtte deg etterhvert som han skjønner hvor mye dette betyr for deg. Tror det er viktig at dere snakker skikkelig ut om hva både du og han føler, da blir dere kanskje enige om hvilken avgjørelse dere velger? Jeg mener uansett at det til syvende og sist er mammaene som bestemmer, det er tross alt vi som skal bære frem barnet og vi som sannsynligvis vil kjenne størst sorg ved evt abort. Lykke til!!
Lisa,Vegard&Tarjeis*mor Skrevet 3. mai 2009 #3 Skrevet 3. mai 2009 Hvis du vil ha barnet, må du ikke ta abort. Du kommer til å angre og sørge i mange år fremover hvis du egentlig vil beholde babyen. Han støtter deg helt sikkert, og hvis ikke, må du bestemme om han er noe å samle på... Stakkars deg. Regner med at du har det knalltøft omm dagen! Jeg ønsker deg lykke til.
vicani Skrevet 3. mai 2009 #4 Skrevet 3. mai 2009 I utgangspunktet mener jeg at du ikke skal ta abort om du ikke ønsker det selv. Det som er trist er at dere antagelig ikke planla dette, fordi dere kun har vært sammen i 6 mndr og kjæresten din ønsket seg ikke denne situasjonen så tidlig i forholdet. Det er lett å tro at det kun er egoistiske grunner til at kjæresten vil at du skal ta abort, og dermed blir det vanskelig med en god dialog. Uansett hva du velger må dere snakke sammen og finne ut av hvorfor han ikke ønsker seg barn nå, og det er viktig at du forklarer hvorfor du vil ha barn med han nå. Målet deres er jo å skape et langt og godt forhold. Kanskje han rett og slett er redd for at et barn så tidlig i et forhold ikke er til det beste for dere, at han er livredd for at det skal gå galt før dere har begynt. Kanskje han er livredd for å skape enda en situasjon for sitt barn hvor mor og far mislykkes, og hvor barnet ender opp med to hjem som flytter kofferten sin frem og tilbake hver uke og må forholde seg til nye familiemedlemmer. Både du og han vet hva dette innebærer da dere allerede har barn på hver deres kant. Det er ikke bare en belastning for deg og kjæresten din, og deres ekser, men også for deres barn. Kanskje det er det han egentlig er redd for?
helenej Skrevet 3. mai 2009 #5 Skrevet 3. mai 2009 husk... det er ditt liv din kropp og ditt eget valg.... ingen kan tvinge eller nekte deg noe du ikke selv ønsker.... lykke til....
lille_my Skrevet 3. mai 2009 Forfatter #6 Skrevet 3. mai 2009 Jeg prøver og snakke med han men han sier bare at han ikke er klar enda! Jeg føler meg som en egoist som vil ta vare på barnet! Jeg er redd for at dette er min siste sjangse på en måte! Be han med på neste ultralyd og se hva han sier og mener da? hmmm
lille_my Skrevet 3. mai 2009 Forfatter #7 Skrevet 3. mai 2009 Takk for støtten! Jeg vil beholde barnet! Men er det rettferdig ovenfor typen?
ღLykkelig mღmmღ til to:) Skrevet 3. mai 2009 #8 Skrevet 3. mai 2009 Hei, jeg tok abort april 2008 fordi samboer ikke ville ha flere barn. Nå er jeg gravid igjen, og ting ser lysere ut. Hadde i tillegg til dette en SA i november. Jeg hadde ikke lyst til å ta abort, men klarte ikke tvinge samboer til noe han ikke ville, men samtidig så gjorde jeg jo noe jeg ikke ønsket. Så nå har jeg lært av mine feil. Denne gangen prioriterer jeg meg selv, og er 10+5 i dag:) Samboer er passe fornøyd, men vi skal på husvisning i morgen, så han må nok bare akseptere situasjonen. (Og når det er sagt så var han helt forferdelig å bo sammen med frem til jeg tok abort. Gikk kun i "vil ikke, vil ikke.. hver eneste dag!) Men det har gått mye lettere nå som jeg har sagt at abort ikke er noe tema. Sagt kun lev med det. dette skjer entene du vil eller ikke. Og da har det gått bra. Han snakket til og med hvilken barnehage han ville ha i går:) Lykke til:) Ville prioritert meg selv i denne situasjonen etter tidligere erfaringer:) Han kommer nok etter etterhvert. Har ei venninne som ble gravid etter 2 mnd'ers forhold, og de er sammen enda. Datteren er nå 4 år gammel:D (jeg er forresten 22 og samboer 36 - han har to barn fra før. Vi har vært sammen i snart 3 år)
lille_my Skrevet 3. mai 2009 Forfatter #9 Skrevet 3. mai 2009 Tusen takk for gode og betryggende ord og råd! Jeg tok abort for 7 år siden og angrer enda men har ei jente på 5 år (blir 6 i sept) Typen har to gutter, en på 15 og en på 6 år! Med samme dame! Han sa det her en dag at det er opp til meg hva jeg gjør men ga veldig utrykk for hva han ville og står på det! Jeg er 26 og typen er 35!
lille frø, mor til to Skrevet 3. mai 2009 #10 Skrevet 3. mai 2009 Det er utrolig viktig at du lytter til deg selv her. Det er nok ikke så enkelt å ta abort når man egentlig ønsker barnet. Jeg tror at hvis typen "presser" deg til abort kan det være vanskelig å tilgi han når de såre følelsene kommer som sterkest. Hvis han elsker deg, så godtar han at du vil ha barnet. Tror aldri dere får et godt forhold igjen hvis du tar abort. Jeg har visst litt sterke meninger om dette, beklager hvis jeg virker litt bombastisk, men det er så viktig at du tar hensyn til deg selv nå. Støtteklem
lille_my Skrevet 4. mai 2009 Forfatter #11 Skrevet 4. mai 2009 Tusen takk! Jeg har bestemt meg for og ikke ta abort men gruer meg som " bip" til og si det til typen! Begynt og slite med kvalme, hele tiden men sterkest på morran! Tips mot kvalme? Føler meg litt dum som må spørre om foskjellige ting ang svangerskapet da jeg har ei på snart seks år! Men men! Sterke meninger er bra det!
awenka84 Skrevet 5. mai 2009 #12 Skrevet 5. mai 2009 gratulerer med barn i magen og med at du har tatt et valg:)
vicani Skrevet 10. mai 2009 #13 Skrevet 10. mai 2009 lille_my Du er i en forferdelig vanskelig situasjon, men det er godt å høre at du har tatt et valg. Forstår at du gruer deg til å fortelle dette til kjæresten din for du vet at det er et valg du gjør uten han. Å ta abort for 2.gang forstår jeg må være svært uaktuelt, og også i en alder av 26 år. Jeg er av den personlige mening at det er svært få grunner til for å kunne forsvare abort. Kjæresten din er svært uheldig. Jeg forstår også hans sjokk over at dere ble gravide. For det første fordi dere gikk på p-piller og for det andre fordi du sier at du tidligere har hatt problemer med å bli gravid. (Jeg er 35 år og har gått på p-piller nesten sammenhengende siden jeg var 16. Nå er jeg gravid. Og ble det umiddelbart, samme måned jeg sluttet med p-pillen). Kjæresten din er 35 år. Han er voksen og har to barn fra før. At han kommer til å ta ansvar for barnet deres, har jeg ingen tvil om, men når han sier at han ikke var klar, kan nok det skyldes at han mener at deres forhold ikke er klart for et barn ennå. Lykke til. Du har tatt et godt valg. Enten du blir alene med det eller ikke.
Ida* Skrevet 10. mai 2009 #14 Skrevet 10. mai 2009 Først vil jeg bare si at et par kan slite veldig med å få barn, selv om ingen av dem er sterile. Det første som kan skje ved partnerbytte, kan være graviditet. Dette er veldig pussig, men da er det vel "ment to be". Jeg syns ikke du skal ta abort hvis DU vil ha dette barnet. Selv om dere ikke har vært sammen lenge, har man aldri en garanti om at et hvilket som helst forhold vil vare evig.. Barn var kanskje ikke noe dere hadde planlagt med det første, men det er jo et barn som vokser der inne.
snart.trebarnsmor Skrevet 10. mai 2009 #15 Skrevet 10. mai 2009 Jeg er enig i at det er ditt valg men samtidg vil jeg si at det er jo også hans valg om han vil bli far eller ikke. Syns ikke det er rettferdig ovenfor faren og ignorere hans meninger. Han kommer sikkert til å forandre mening etterhvert men lytt til han også før du tar det endelige valget:) Overrasket over at så mange ikke vil ta hensyn til barnefarens ønsker. Jeg ville ikke hatt barn med en som overhodet ikke ville bli far, dette er et valg man må være to om. Dere er jo to om det. Lykke til:) Håper dere blir enige og at dere beholder barnet og gleder dere over det:)
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 11. mai 2009 #16 Skrevet 11. mai 2009 Jeg tenker litt sånn, at hvis du vil ha barnet så får du bare si det til han, og at han bare får tid til å venne seg på det. Abort er jo en lettvindt vei ut av situasjonen for han, men ikke for deg. Det er jo din kropp! Det er jo en konsekvens av dere begges handlinger, du klarte jo ikke dette på egen hånd. Dessuten har det jo litt å si om dere føler at forholdet deres er å satse på. Hvis ikke kanskje du må være forberedt på å bli alene med dette barnet. Evt si at han får gjøre som han vil, men du vil ha dette barnet. Han er jo 35, så skal dere ha et kjærlighetsbarn så må det kanskje bli dette da? Er jo for dumt å velge bort dette, også om kort tid prøve på ny igjen. Lykke til med alt, håper han blir mer glad for det etterhvert!
vicani Skrevet 18. mai 2009 #17 Skrevet 18. mai 2009 Jeg er enig. Det er ikke rettferdig å ignorere barnefarens meninger om å få barn eller ikke. Men, det er før man faktisk blir gravid. Jeg ville heller ikke ha barn med en som ikke ville hatt barn med meg. Men i dette tilfelle ble hun gravid helt uplanlagt. Det er en konsekvens ved å ha sex, og en mann kan ikke fraskrive seg det ansvaret. Vi vet lite om abortønsket hans er et ønske (drøm) eller om det er et krav. Vi vet bare at han ikke vil, men nå får han det likevel. Det som er trist med slike hendelser er at konsekvensen ved hennes valg om å beholde barnet mot hans vilje kan føre til at han velger å gå fra henne. Det har han full rett til, mener jeg. Men han har ikke full rett til å fraskrive seg ansvaret for barnet når det kommer. Det kan også være at hans ønske om abort fører til at hun mister hans respekt og dermed velger å gå fra han. Det må være forferdelig forferdelig sårende og vondt å oppleve at den du den elsker ber deg om å ta abort. Jeg synes hele denne situasjonen er forferdelig trist.
♥REBECCA♥ Skrevet 19. mai 2009 #18 Skrevet 19. mai 2009 du gjør som du ønsker selv, ikke hva typen din ønsker, det er din kropp og den bestemmer du selv over..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå