Kan jeg stelle en venns grav?

[Anonym bruker]

En venn jeg var veldig glad i døde fornoen år siden. Graven hans blir ikke stelt. Kan jeg gjøre det? Jeg kan ikke tenke meg at noen tar seg nær av at jeg setter blomster der av og til eller lys til jul, men kan jeg plante noe? Det er ingen andre som gjør det.

Hvis jeg hadde kjent fammilien kunne jeg ha spurt, men jeg har aldri møtt dem.

[† I Jesu Navn †]

Så flott at du vil stelle graven til en venn av deg. Det er jeg sikker på at han ville ha satt pris på. Dette med graver og stell er veldig sårt for mange, derfor syntes jeg du bør gjøre ditt ytterste for å kontakte familien først. Lys kan du uansett sette ned.

[Sjarmi]

Hvis det aldri er noen som setter blomster der, så syntes jeg du skal prøve deg litt forsiktig frem.....se om blomstene blir borte eller om de får stå ifred. Det er jo ikke sikkert familien vil ha blomster der. Det er ikke sikkert de er klare for å besøke graven til hans. Man vet aldri.

 

Prøv litt fosiktig du. Syntes ikke det er frekt.

[Anonym bruker]

Takk.

Skal ta det litt forsiktig.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med familien, det kan jo være de blir galde.Det å gå på graven kan være tungt for enkelte. så kankje de setter pris på det.

 

du trenger ikke plante men du kan legge blomser å sette lys. det har du lov til

[Anonym bruker]

Prøv å høre med kommunen. De har en avdeling for gravplasser. De som "eier" graven betaler for den i tjue år. Noen betaler for å få graven stelt hvis de ikke har anledning til å gjøre det selv. Hvis graven er tilknyttet en kirkegård, kan du kanskje snakke med kirketjeneren om han/hun vet noe. Dette gjelder jo helst på små steder.

Jeg tror ellers jeg ville tatt sjansen på å plante noe. Familien skal jo være temmelig sære for å bli fornærmet over at du vil hedre din venns minne.

[Anonym bruker]

Jeg synes du kan sette et lys der, og ellers prøve å kontakte familien for å høre hva de synes om at du eventuelt planter noe.

Jeg ser at noen skriver her at man er særdeles sær om man ikke liker at andre steller graven. Vet du, jeg har selv en grav å gå til (dessverre). Min sønn som døde så altfor tidlig, og for meg er graven hellig. Jeg er litt sår på om andre roter rundt og skal plante blomster der. Mine foreldre og svigerforeldre får lov til å legge ned blomster og tenne lys. Men ingen andre enn meg og min mann får lov til å plante. Vi er på graven ganske ofte og det jeg ønsker da er å få lov til å sette meg ned å stelle med graven. På en måte er det det som veier opp mot at jeg ikke får stelle med sønnen min.

Vi måtte gi beskjed om dette til familien vår og de har ikke tråkket over noen grenser.

Nå er jo dette en annen sak, siden du sier at det ikke er noen der oppe og steller graven. Men det kan være at de er der. Men bare ikke orker å gjøre noe ennå.

Jeg synes du skal legge noen blomster der og tenne et lys. Veldig fin tanke, men ønsker du å plante, så ville jeg ha kontaktet familien.

Bare mitt råd.

[Gjest]

Hm, eg steller graver og setter blomster og lys sånn heilt uten videre. Har aldri tenkt på at folk kan reagere negativt på slikt.

 

 

[Cat.68]

Jeg er helt enig med anonym 21:04

[Anonym bruker]

For meg, Nupi, så er det veldig sårt. (jeg er anonym over) Det er ikke sikkert alle er som meg vet du Og jeg vet at alle som gjør slike ting bare mener godt med det. Men jeg blir så ufattelig skuffet om jeg skulle stelle graven til min sønn, også oppdage at noen andre har gjort om på ting og plantet nytt. Jeg er kanskje sær? Men akkurat denne lille tingen er det eneste nærheten jeg føler jeg har igjen med min sønn. Da kan jeg luke, prate, gråte og plante om hverandre. Det er min ting, som jeg ønsker å gjøre. Vi er flinke til å passe på at det brenner et lys på graven hans hele tiden.

Jeg setter allikevel veldig stor pris på blomster som blir lagt ned (snittblomster) og at andre tenner lys rundt.

 

[Gjest]

Eg vil ikkje seie at du er sær, for det har eg ingen formening om å tenke. Eg veit iallefall at eg hadde blitt veldig glad om nokon hadde ordna og stelt litt (i tillegg til det eg hadde gjort) på grava til mine nærmeste. Eg forstår jo at om nokon hadde fjerna dei nydelige blomstene eg hadde planta der som ikkje eingong var døde.

 

Alle har jo sine forskjellige måter å reagere på ting på. Eg ville berre blitt glad og rørt over at andre også tenkte på den grava eg stelte.

[Cat.68]

Er helt enig anonym 21:29. Får nesten følelsen av at jeg kjenner deg, Gjør jeg det??

[Anonym bruker]

Til anonym 2104:

 

Jeg har aldri gjort meg noen tanker om denne problemstillingen før. Men jeg får en stor klump i halsen når jeg leser om følelsene dine angående dette.

 

Nå er det jo helt spesielt å stelle graven til sitt barn - det er jo helt naturstridig, det skulle jo vært motsatt. Men historien din rører meg veldig. Og jeg skjønner følelsene dine så altfor godt. Du er ikke sær i det hele tatt! Jeg ville nok også følt det på samme måte, at det lille som var igjen på jorden av gutten, var "mitt".

*Mange varme tanker og tårer i øynene*

 

 

Til HI:

 

Du har fått mange gode svar over. Prøv å få tak i familien og spør dem først. Sett i lys av historien over er nok det mest hensynsfullt.

[Anonym bruker]

Jeg kan love deg at jeg aldri ville flyttet på blomster som noen andre hadde plantet. Det ville ikke fallt meg inn å gjøre noe mer enn å legge ned blomster eller tenne lys hvis det var gjort noe der. Det er bare det at det ikke er noen ting der, ikke plen en gang.

 

Jeg har aldri møtt noen i fammilien hans og vet nesten ingen ting om dem. det eneste jeg vet var at han var veldig glad i broren, men han vet jeg ikke en gang hva heter. De bor ikke på den gammle adressen lengre og jeg kan ikke tenke meg at de ville satt så mye pris på om det dukket opp en helt fremmed for å snakke om sønnen som døde for flere år siden.

[Anonym bruker]

Vet ikke om du kjenner meg jeg, Cat.68...

Kankje via nick, men om du kjenner meg utenom, det vet jeg faktisk ikke

[Anonym bruker]

Kjære HI, jeg er anonym som forteller at jeg er litt sår ovenfor min sønns grav. Jeg vil også påpeke at jeg ikke er fasiten ovenfor hva andre tenker. Nupi over her sier hun ville reagert med glede over slike ting, og det kan det hende familien til denne gutten du vil ordne litt hos også gjør.

Jeg forteller bare hva jeg føler (også ble jeg kanskje litt brydd da en anonym over her mente at man var særdeles sær om man reagerte på slikt)

Følg hjertet ditt og gjør det du mener er riktig. Men ha også i tankene at det kan være forskjell på mennesker.

[Anonym bruker]

Det var jo nettopp for å høre hva andre mente at jeg spurte. At noen føler det som deg er viktig. Det er derfor jeg må være forsiktig for ikke å såre noen. Jeg har ingen "rettigherter" til den graven.

 

Dette dreier seg heller ikke om et barn eller en ungdom som døde. Han var over 35 og de siste 20 årene var han narkoman. Den perioden gjorde han nok fammilien sin like mye vondt som mange andre rusmissbrukere. Det er nok hovedgrunnen til at graven ikke blir mye besøkt.

 

Jeg synes i hvertfal ikke du er sær i forhold til ditt barns grav. Tusen takk for svarene dine.

 

HI

[Cat.68]

Ok var bare en rar følelse jeg fikk. Ellers føler jeg akkurat det samme med tanke på stell av sitt barns gravbedd.