Var du mest glad i mamman eller pappan din?

[Anonym bruker]

Jeg var mest glad i Mamma.

[MorStine+jente09]

Mamma, fins ikke tvil en gang.

[Den heldige eier av ett barn]

Er vel ikke mest glad i noen. Elsker begge to jeg:) De har vært der på lik linje for meg i oppveksten, og den ene har ikke gjort mer enn den andre. De er begge to fantastiske mennesker:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

pappa

[Anonym bruker]

Mamma, men for første gang skriver jeg ikke under med nick.

[Anonym bruker]

var mest pappajente.

Men han stakk da de ble skilt. så da må jeg vel si mamma nå som jeg er voksen , hun ble iallefall igjen...

[Anonym bruker]

Var nok mest pappa da jeg var liten tror jeg... Etterhvert jevnet det seg ut.

[Anonym bruker]

Begge to, på hver sin måte. Pappa fikk jeg være med på mye sammen med. Han tok meg ofte med på jobben da jeg var liten, og vi spiste de beste lunsjene ever; hjemmebakt brød med fårepølse og smør på, og med "lastebillukt";)

 

Mamma har alltid vært roligheten selv, og vårt trygge anker hjemme:) Leste bok for meg om kveldene, ordnet alt for oss. Var den som var hjemme da skoledagen var ferdig og vi kom hjem

[Anonym bruker]

Mamma. Men jeg var pappajente.

Men det var ingen som kunne trøste slik som mamma gjorde, og slik er det fortsatt, det er hun jeg ringer til for å få råd og hvis jeg trenger noen å snakke med.

 

Nå er min far så og si borte fra livet mitt, han har fått ny dame og har tjent seg opp en del penger veldig fort, og da ble vi ungene fort glemt. Nå er det jetset livet som gjelder, de få gangene han ringer eller sender melding er når han skal skryte av feriene de har vært på.

 

Er skikkelig skuffet over han, ble lagt inn på sykehuset for 2 uker siden og ringte å fortalte at jeg ble hasteinnlagt (er gravid og de misstenkte at barnet ikke fikk nok næring) Han var da opptatt, men sa han skulle ringe opp igjen, men det har ikke skjedd enda. Han bryr seg virkelig ikke om meg lengre.

[Anonym bruker]

Hm... Jeg tror jeg var like glad i begge, men på hver sin måte... Huff... håper barna våre blir like glade i både meg og pappaen!

 

Trodde det var sånn at man elsket sine foreldre slik som foreldre elsker sine barn... Betingelsesløst... Men skjønner vel på et vis at hvis den ene ikke stiller opp at følelsene ikke blir like gode for denne som for den som faktisk er der.

[Anonym bruker]

Helt klart mamma'n min!!!

[Miss Misantrop]

Veldig likt, men litt mere mamma- hun har ofret mere for meg.

[LillaGorilla♥♥]

Var og er nå like glad ibegge to, jeg rangerer ikke mennesker jeg elsker på den måten. Elsker de begge like høyt, men på forskjellig måte, siden de er ulike mennesker.

Har alltiod vært pappajente, og hatt best 'kjemi' med ham, men jeg er nå ikke noe mindre glad i mammaen min for det.

[Anonym bruker]

mamma, pappa er alkoholiker..

[Anonym bruker]

pappa

[Anonym bruker]

Ikke noe særlig i noen av dem.

[Gjest]

Mamma, og dernest stefar.

[Anonym bruker]

Er like glad i de begge, på hver sine måter.

Jeg har alltid vært pappajente, og det er vel av den grunn at vi er ganske så like. Vi går hverandre på nervene til tider, men trives like mye i hverandres nervær for det.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Mamma helt klart.