Hvorfor ble ikke barneværnet involvert?

[Anonym bruker]

Siden det er så mye snakk om barneværnet her så kommer mange minner tilbake til meg.

Jeg vet jeg og broren min burde vært tatt hånd om av barneværnet, men det skjedde aldri.

 

Jeg skal pprøve å skrive historien så anonymt som jeg kan..

 

Fra jeg var liten har vi vært mye overlatt til oss selv. Mor jobbet natt og i helgene var hun mye ute. Vi hadde en del barnevakt, men var også mye alene om nettene. Fra jeg var 6 år stod jeg opp selv og stelte meg og gikk på skolen. Hadde selv ansvar for å kle meg etter vær og vind.

Hver gang det var turer, aktivitetsdager var dette glemt og jeg kom uten nødvendig utstyr.

 

Jeg gikk mye sulten. Ofte stod ikke mor opp før i 17-18 tiden.

Det var aldri rutiner på kveldsstellet. Jeg pusset tenner selv når jeg følte for det, noen ganger kom annen familie innom og stelte oss og la oss.

 

Vi flyttet sammen med mors kjæreste som var både alkoholiker og narkoman. Han oppbevarte narkotika lett tilgjengelig på kjøkkenet. Min stebror som var like gammel som meg var omtrent like tungt rammet som sin far, da var vi 14 år gamle.

Det vanket juling om vi barna kom ned fra loftet når mor og stefar drakk/ruset seg.

 

Da jeg begynte på ungdomskolen skulket jeg MYE. En periode skulket jeg i en hel måned. Det eneste som skjedde var at skolen kontaktet moren min og jeg fikk et helvete hjemme..

 

Jeg vil påstå jeg ennå er veldig preget av min oppvekst. Jeg fikk aldri fysisk omsorg, og møtte aldri forståelse eller omtanke fra mor heller og forventer ikke dette fra andre mennesker. Når jeg møter nye mennesker blir jeg overasket over hvor snille de er, men jeg sliter med å knytte bånd. Det blir ofte bare at jeg er på hils med dem.

 

Husker spesielt godt da jeg var 10 og broren min var 7, så flyttet vi fra en by til en annen. Når flyttefolkene var ferdige med å bære inn møblene våre så fant moren min frem madrasser og sengetøy til oss og dro ut på byen. Så lå jeg og broren min på hver vår madrass mellom alle eskene på stua, i en helt fremmed leilighet, uten mat.

 

Tannhelsen min er rett og slett RÆVA. Jeg måtte trekke en del tenner allerede da jeg var 4 på grunn av tannråte. Lærte aldri å ha rutine med stell og tannpuss, så dette fikk jeg ikke i gang selv før jeg var 18-19 år og fikk eget barn. På grunn av opplevelsen hos tannlegen da jeg var 4 år har jeg forferdelig angst for å gå til tannlege. Dårlig kombo med at jeg ikke har tatt vare på tennene mine før jeg var voksen og skaden allerede har skjedd..

 

Nå er barnet mitt snart tenåring. Vi bor 10 minutter unna min mor og hennes siste samboer (også alkoholiker). Alikevel ser vi dem et par ganger i året. Hun omtaler seg selv som en dedikert og omsorgsfull bestemor, og det gjør meg kvalm. Hun eier ikke innsikt i hvordan barndommen til meg og min bror har vært.. Om vi konfronterer henne er vi noen utakknemlige drittsekker og hun er ferdig med å ta vare på oss.

[Anonym bruker]

Uff for en historie! (

 

Det er slike historier som understreker hvor viktig det er at alle voksne melder fra om de finner ut noe som de tror kan være nyttig for barnevernet å vite. Hvis noen får en mistanke, så må de si fra, slik at bv får vurdert situasjonen.

 

[Anonym bruker]

Det spørsmålet har jeg også spurt meg selv mange ganger HI. Jeg og min bror har vokst opp med alkoholikerforeldre, politiet var hos oss nesten hver helg grunnet husbråk, pappa banket mamma og osv...

 

Aldri ble noe gjort hverken barnevern eller andre i familien reagerte...

 

Dette er 15-20 år siden nå, og jeg håper og tror at ting har blitt bedre med tanke på å melde i fra til barnevernet...

[Anonym bruker]

Unnlatenhet... en synd er det..

 

Der har hatt en inkompetent mor og elendig omsorgsperson.

Hvor var far i denne tiden? Eller besteforeldre?

 

Og skolen/barnehage/ naboer har heller ikke gjort sin plikt. Nemlig å melde fra når barn ikke har det bra i hjemmet...

 

Godt du har klart deg så bra da:) Håper broren din også har det...

[Anonym bruker]

Utrolig trist historie og lese. Godt at du tross alt har klart deg så bra. Du er et ekte løvetannbarn du.

 

Desverre er det slik i ditt tilfelle at alle rundt deg har sviktet ved at ingen har meldt i fra til barnevernet. Barnevernet er avhengig av å få vite hvilke barn som trenger deres oppmerksomhet, og her har du møtt svik i alle ledd. Fra naboer, barnehage/skole, venners foreldre...i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Barnevernet ble ikke involvert fordi ingen sa fra. Enkelt og greit.

Trist. Min historie er ikke så vond som din, HI. Men alkoholen ødela min far, og hjemmet vårt ble derfor også ødelagt, selv om han drakk ute, og var på fylla som de kalte det den gangen, før han kom hjem.

Men barnevernet visste om vår situasjon, likevel ble lite gjort.

Vi var på krisehjem en gang. Og fosterhjem flere ganger. Men tingene hjemme ble jo ikke bedre. Noen burde hjulpet oss med det som foregikk hjemme.

 

Det hjelper ikke å ha frisk krem og en fin og rød kirsebær på ei sur kake!

[Anonym bruker]

Din mor mangler selvinnsikt, slik som alle de som legger ut film/bilder og historier på nett hvor de viser hvor "fæl" BV er som tar fra de barna, eller alle de som bare mener BV er noe "fælinger"..De skjønner rett og slett ikke at de ikke gir barna sine noe grunnleggende, noe viktig....De slår ikke barna, barna har alt de trenger av klær og utstyr og de sulter ikke....Men det er ikke nok..Kjærlighet, tilstedeværelse, omtanke og opplæring i sosiale normer og regler for å kunne sosialisere og fungere sammen med andre barn,-og senere voksne,-er nok like viktig som nok mat og klær..Iallefall i et samfunn som vårt...

 

Håper det går bra med deg nå, og håper du får skikk på tennen dine..De er viktig for selvfølelse og førsteinntrykk,- men også for helsa generellt...Lykke til med resten av livet.

[Anonym bruker]

Dessverre har jeg sett så altfor mange ganger at det er slik fremdeles i mange tilfeller...

Barnevernet kjører hardt på hos de som egentlig ikke trenger noe annet enn fred og ro for å komme seg på beina og som egentlig bare er slitne, og driter i å komme på besøk mer enn et par ganger hos de som tydelig trenger hjelp, slik som narkomane, barnemishandlere osv osv...

 

Det er jaggu meg godt at barnevernet i hele Norge skal etterforskes grundig nå!!

[Anonym bruker]

Jeg vil råde deg å gå til psykolog, det er ingenting å skjemmes over. Det gjør en venninne av meg pga sin oppvekst, og nå har livet bedret seg veldig.

 

Håper du vil få det bedre...