Anonym bruker Skrevet 3. mai 2009 #1 Skrevet 3. mai 2009 Er 18 dager siden jeg fødte og jeg får minimalt med alenetid siden jeg har to tette og en mann som jobber mye... Derfor synes jeg det er så godt å ta meg en dusj på kvelden... bare slappe av helt alene... Men tror mann min er skuffa... Vi har alltid pleid å dusje sammen av og til på kveldene... Vi har heller ikke hatt noe sex enda siden jeg fremdeles blør litt og har slitt med å få igang amming osv som har gjort at jeg er veldig sliten... Har prøvd å snakke med han om det... At jeg trenger litt tid til å hente meg inn igjen... han sier han forstår men han virker rett og slett deprimert... Er ikke så lenge siden vi hadde sex ... hadde vell to dager før fødsel... Prøver så godt jeg kan å gi han kyss.. klemmer.. ligge på sofaen å holde rundt han.. stryke litt på han og gi han oppmerksomhet... Han sier han savner meg... savner kroppen min osv...Virker oppriktig lei seg når jeg "avviser" han.... Er så fortvila.... så redd for at han skal tro at jeg ikke er tiltrukket av han lengre... Men jeg er jo det! og det har jeg sagt til han og......
FletteMette&DenLangeMelkeveien Skrevet 3. mai 2009 #2 Skrevet 3. mai 2009 18 DAGER siden fødsel og du synes synd på mannen din for at han er deppa over å ikke få sex?
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2009 #3 Skrevet 3. mai 2009 Vet det er kort tid siden... men han virker bare som han tar seg sånn nær av å bli avvist.... han har aldri vært sånn tidligere.. etter eldstemann var født hadde vi sikkert ikke sex på 4-5 uker.. og da var han ikke sånn... HI
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 3. mai 2009 #4 Skrevet 3. mai 2009 Enten er han ganske umoden som blir deppa av så lite (og dessuten egosentrert). Eller så er han deppa av helt andre grunner og bruker kanskje situasjoen for å glatte over/skjule det, av en eller annen grunn - kan jo være vanskelig for ham å ta opp den egentlige årsaken). Ingen blir vel deppa av så lite? Her må det da være andre årsaker?
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2009 #5 Skrevet 3. mai 2009 Eh... det anbefales da vitterlig 6 ukers avholdenhet av en grunn... Du er utsatt for infeksjon i livmora så tidlig etter fødselen.. Så får han heller være deppa..kan ikke sette helsa på spill for en utålmodig tosk!
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2009 #6 Skrevet 3. mai 2009 ikke sikkert det er selve sexen egentlig. Kanskje han føler seg litt utenfor, selv om du prater og koser med han. Han synes kanskje det er uvant at det er barnet som har "førsterett" på deg. Det er selvsagt ikke så mye du kan gjøre med det, ihvertfall ikke når du i tilleg prøver å prate med han om det. Men han bør nok sette seg inn i din situasjon og ha større forståelse over at du er sliten, og at du også har måtte omstille deg mentalt og fysisk. Det er naturens gang og ikke noe personlig mot han.
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2009 #7 Skrevet 3. mai 2009 Min mann er absolutt ingen tosk og egosentrert fyr...Han er utrolig snill ,omsorgsfull og egentlig veldig forståelsesfull.. derfor jeg er fortvila... for han pleier ikke være innelukket og sårbar... Har og tenkt på om det kan være andre årsaker til at han er deprimert... men vet ikke.. han sier jo alt er fint....prøver å inkludere han så godt jeg kan..han hjelper til med bleieskift/trille vognen/bysse/få henne til å rape /bading osv.....
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2009 #9 Skrevet 3. mai 2009 okei, akkurat som kvinner kan få fødselsdepresjon, kan også menn få fødselsdepresjon. De kan føle en tomhet, eller kanskje det ikke ble helt slik som de forestilte seg. Det er også en mental omstilling for din mann. Kanskje du kan snakke med jordmor eller helsesøster om dette, de har kanskje møtt folk med samme erfaring??
Tjukkebolla hjelper deg! Skrevet 3. mai 2009 #10 Skrevet 3. mai 2009 Han kan godt være snill og omsorgsfull og like fullt synes situasjonen er vanskelig da han kanskje føler han og hans interesser etc før barn, nødvendigvis må bli satt noe til side i denne fasen. Man kan godt være oppegående og likevel få en reaksjon. At han sier alt er fint kan være forsøk på å ta seg sammen, pluss ikke være til byrde for deg, i og med at han er så oppe og går at han skjønner det "urimelige" i sin reaksjon. Nå sitter ikke jeg og sier at han er urimelig - les meg med positivt fortegn
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2009 #11 Skrevet 3. mai 2009 Kanskje han har fått fødselsdepresjon? Menn kan også få dette, sjekk her http://www.farogbarn.no/artman/publish/far_faar_foedselsdepresjon.php
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå