Turbulent og uærlig forhold. Sliter. Noen gode råd

[Anonym bruker]

jeg går konstant med en vond klump i magen. Lurer sånn på hva jeg skal gjøre. Det hele begynte vel for 5 år siden, sambo fortalte meg at han hadde endel kredittkortgjeld som han hadde holdt skjult for meg. Vi refinansierte det inn i huslånet når vi kjøpte nytt hus for 4 år siden slik at økonomien vår skulle bli litt bedre. Han lovet dyrt å hellig at han aldri mer skulle ta opp slike lån. Naiv som jeg er trodde jeg selvfølgelig på ham. Jeg visste jo at han hadde hatt en tøff økonmisk tid før jeg traff ham med skilsmisse og arbeidsledighet. Fant ut for ca 1 år siden at det hele er i gang igjen. Sambo tror at han har greid å gjemme alt av regninger, men jeg har funnet gjemmeplassen hans og sjekker hele tiden hva som er der uten at han vet noe. Jeg spør han gjevnlig om han har noen gjeld som jeg ikke vet om da jeg føler at vi har så mye mindre penger nå, noe han selvfølgelig benekter. Jeg har en sterk mistanke om at han har blitt helt hekta på oddsen og bruker mye penger på dette. Ser at regninger har hopet seg opp for han over flere mnd nå. Det hele toppet seg i forrige uke da jeg fikk brev fra banken om at huslånet er gått til inkasso. Dette tok jeg opp med sambo, men han sier at banken har gjort feil og skal ringe dem på mandag. Jeg har en samo med et fryktelig temperamang, kan være noe voldelig derfor er jeg så redd for å presse han for mye. Enegtlig så har jeg bare lyst han kan ryke å reise, men vi har et barn på 2 år sammen og jeg jobber turnus så jeg vet at jeg ikke klarer meg alene med barnet, samt at sambo kommer til å kreve 50% samvær noe jeg ikke kan leve med. Sliter noe fryktelig for tiden. Har bare lyst å glemme alt. Jeg vet at dere kommer til å si at jeg må gå fra ham, men klarer det ikke da han ikke har familie og jeg orker ikke tanken på å være uten barnet mitt. Noen gode råd???

[Anonym bruker]

Du oppgir ingen, absolutt ingen gode grunner for å forbli i dette forholdet. Han er voldelig, sier du? Flott, da er det lurt å utsette datteren din for ham mer enn nødvendig. Og igjen, siden han er voldelig vil han ikke kunne få noe 50% samvær. At du har turnus er bare en feig unnskyldning; enten skaffer du ny jobb eller så får du familie etc til å hjelpe deg. At han ikke har familie er ikke ditt problem; du utsetter ikke ungen din for en voldelig far av den grunn.

 

Tro meg når jeg sier at det sitter mange barn rundt omkring og lurer på hvorfor mor ikke gikk fra far tidligere.

[Anonym bruker]

Og da har jeg ikke engang begynt på det som angår økonomisk uærlighet!!

For en slask!

 

Forrige anonym

[Anonym bruker]

50 % samvær kan dere ikke idømmes, men må være enige om det, så han kommer altså ikke til å få det om du står på ditt. Og dessverre, du bør kanskje tenke mer på deg selv og barnet ditt enn på ham og at han ikke har annen familie når det gjelder å satse på et forhold?! Det praktiske lar seg alltids ordne uansett...

[Anonym bruker]

Det med å klare seg alene, kommer til å gå greit. Du har rett på en god del fra NAV, og det gjør at du får tid til å omstille deg(bl a 11534 pr mnd uten jobb+ endel til. Nav.no har alt om dette, og her er et aleneforeldreforum her inne med all info du måtte trenge).

 

Og 50/50 får han ikke uten at du er enig. Ingen rett kan dømme delt bosted for barn. Kun et bosted kan idømmes.

 

Og siden barnet er under 3 år, så er det uansett ikke anbefalt så omfattende samvær som 50/50. Da er "vanlig samvær" anbefalt.

 

Jeg sier ikke hverken det ene eller det andre, for det kjenner du best, men du vil klare deg alene:)

[Anonym bruker]

når jeg mener voldelig kan det være kun en ørefik, men jeg mener at dette er voldelig.(det var mer slag/spark før jeg ble gravid) Han har kun gjort dette en gang etter at den lille ble født ikke at det er noen unnskyldning. Han er en kjempe god pappa, og jeg er helt sikker på at han aldri ville rørt han på noen som helst måte. Han har barn fra et tidligere forhold som bor hos oss da moren ikke kan ta ansvar. Jeg føler at jeg må ta ansvar for dem også da jeg er redd for at sambo kan flippe helt ut.

[Anonym bruker]

Ikke unnskyld ham! Vold er vold! Våkn opp, vær så snill...

[Anonym bruker]

tusen takk for svar som jeg har fått.

Mange ganger skulle jeg ønske at det skjedde ham noen, men så får jeg så forferdlig dårlig samvittighet for at det i det hele tatt går ann å tenke sånn.

Sitter på nattevakt nå og kjenner at tårene presser på. Vet vel inderst inne hva jeg må gjøre, men det er bare så fryktelig vanskelig å bryte opp forholdet. Jeg er jo glad i han det samme er vårt lille barn som konstnt spør etter pappa når han ikke er tilstede. Klarer ikke å tenke mer på dette i natt, er så redd for at noen på jobb skal oppdage at noe er galt. Leser mer i morgen hvis flere svarer. Igjen tusen takk.

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg har nettopp brutt av et forhold og det var/er ikke lett. Men likevel er jeg lettet. Min mann er psykisk syk og da er det ltt og føle et ansvar ovenfor han. Han har hatt masse problemer. Dette har gått utover meg og ungene. Han vil ikke helt innse at han er syk og tar ikke medisiner. Da jeg kom til at jeg måtte ut av dette forholdet ble alt mye værre. Han er veldig avhengig av meg. Han har vært bedende, aggresiv og truende. Jeg trodde vi skulle kunne være venner selv om vi ikke bodde sammen. Nå har jeg brutt all kontakt med han. Iallefall for en stund. Jeg tror det da er større sannsynelighet for at han tar i mot den hjelpen han kan få og som han egentig ønsker.

 

Mitt råd til deg må være å oppsøke et familiekontor. Der kan du få støtte og veiledning i forhold til hva du bør gjøre. Det kan være viktig å ha et støtteapparat rundt seg i en slik periode. Lykke til med valget du må ta!

[Anonym bruker]

Dette forholdet bør du snarest komme deg ut av. Er du klar over konsekvensene for barn å vokse opp som små vitner til vold? Vold er ikke bare slag og spark; det er alle truslene, trakaseringen, krenkelsene og redselen og den permanente tilstanden av frykt, utrygghet og uforutsigbarhet dette skaper; rett og slett terror, som er skaldelig psykisk for deg, men aller mest alvorlig for ditt barn. Å vokse opp med vold er ALVORLIG OMSORGSSVIKT mot barn, og det selv om den voksne ikke utsetter barnet for vold, men så lenge volden går ut over barnets omsorgsperson, som skal være barnets trygghet, er det omsorgssvikt om de voksne ikke klarer å beskytte barna mot vold eller å vitne vold. Barna er suverene til å lese voksnes følelser; det er en del av deres medfødte instinkter, så de ser og merker når mor er redd og situasjonen er truende. Dette selv om de voksne tror barna ikke merker noe.

 

Barnas frykt handler om å miste den omsorgspersonen det utøves vold mot og frykt for voldsutøver og konsekvensen av vold. Barnet står barnet overfor tap av en omsorgspersonen som kan bli skadet og drept (voldsoffer) og en som kan skade og drepe (voldsutøver). Barn som vokser opp som små vitner til vold er voldsofre, de har rett til å søke voldsoffererstatning som voksne, bare for at de voksne ikke klarte å ta vare på dem og bekytte dem under oppveksten sin.

 

http://voldsoffererstatning.no/index.php?lang=nor&id=52

 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article291905.ece

 

Les denne brosjyren:

http://www.atv-stiftelsen.no/filer/ATV.pdf

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 09:09 her igjen

 

Samboer kan kreve 50% omsorg, men en annen sak er om det blir den løsningen. Det må dere i så fall være enige om, og dersom du er i det minste tvil om at det er en god løsning for barnet ditt, skal du ikke gå med på det.

 

Man MÅ aldri 50-50, ingen kan bestemme at det skal være 50-50, det er noe foreldrene må være enige om. Detsom det blir en rettssak om et 2 år gammelt barn, er det høyst sannsynlig at det blir mor, da tatt i betraktning av omsorgshistorien. Hvem har vært hjemme i permisjon? Hvem har tatt hånd om barnet om natten? Vært hjemme ved sykdom? Hvem har tatt barnet til legen? Hvem er barnet vant til gjør hva? Konsekvensen av et samlivsbrudd skal være minst endring mulig for barnet. Barneombudet anbefaler ikke 50-50 for så små barn heller, de har ikke kapasitet til å takle så lange fravær fra primæromsorgsperson

 

 

[Anonym bruker]

Vold er vold!! Og hvis banken kommer og tar huset, så vil du angre sinnsykt på at du ikke kom deg ut av dette mens du hadde sjansen.

 

Når han ikke har endret seg på 5 år, hva er sjansen for at han skal gjøre det nå??