Jeg skal også i konfirmasjon i morgen

[Anonym bruker]

og jeg gruer meg. Fordi jeg har en familie som elsker drama, og som ved enhver begivenhet som dette benytter sjansen til å av-invitere nære slektninger på grunn av mer eller mindre idiotiske uoverensstemmelser, for deretter å bruke det til å skaffe oppmerksomhet og medlidenhet. Legger gjerne til "kreative" detaljer, gråter kanskje en skvett, alt mens de inntar en offerrolle verdig Jesus på korset.

 

Dette klarer de å få til samtidig som de gjør et stort poeng ut av at "vi får kose oss, vi som er her, da, for **** sin skyld", og fremstiller seg selv som om de aldri har gjort en flue fortred.

 

Faktum er at det ikke er en kjeft i den gjengen som er noe bedre enn andre. Jeg kunne slengt så vanvittig mye dritt, men jeg har lært ved observasjon at diskresjon lønner seg. Dessuten slipper jeg å ha mer med dem å gjøre enn nødvendig slik, fordi jeg ikke har noe av interesse å komme med. Da foretrekker de å kaste seg over nye tilskudd til det krokete og sikkert en tanke muterte familietreet, og indoktrinere dem med oppfatninger om hvem som er de sorte fårene og hvem som er litt lysere i ulla.

 

Ja, jeg synes jeg er bedre enn dem. Heldigvis.

 

Sammenkomster som dette, det er jeg nær ved å hate. Selv om det er en fin dag for hovedpersonen. Men i det minste får jeg spise kake.

[Anonym bruker]

Ja, en lærer seg å spille for galleriet;) Forstår godt hva du sier.