Trenger sårt litt synspunkt.

[Anonym bruker]

Jeg har vært isammen med faren til mine barn i 9 år nå. Vi holder på å bygge hus. Fryd og gammen ikke sant?

Saken er den at han har hatt problemer jeg ikke visste omfanget av. Han skulle ta seg av økonomien, noe han sa han gjorde. Ba meg gang på gang stole på han og at dette ordnet han. Rett etter jul viser det seg at han har tatt opp forbrukslån for 500 000!!!!! For å betale regninger med. Han har da ikke klart å åpne regningene, latt det gå så langt at det ble truet med namsmannen for så å ta opp forbrukslån. Dette har skjedd i mittt navn også. Han sa han trengte signaturen min til noe kontogreier og at jeg måtte stole på han. Jeg gjorde så.

Nå sitter jeg her med foten laaangt inni kjeften og aner hverken bak eller fram.

Ting har ordnet seg økonomisk. Jeg sneik meg opp på kontoret hans og tok med makt overblikk. Kan jo ikke være blakk år etter år og tjene 500 000 i året???

 

Problemet mitt er at jeg har kommet til det punktet at jeg misliker han. Klarer overhodet ikke stole på han når han har forrådt min tillit i så mangen år.

 

Er det berettiget? Ville du gått fra ham slik jeg har planer om å gjøre?

 

Takk for at du leste, føltes godt å få det ut.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du er skuffet. Jeg hadde blitt fly forbannet, rett og slett.

 

Vet ikke hva jeg hadde gjort selv. Men jeg synes det er flott at du har tatt tak i greiene.

[Adelaide]

Takk for det.

Utrolig irriterende at jeg har latt han ta seg av det på den måten. Jeg kunne jo ordnet opp, åpnet det brevet og tatt den telefonen.

 

Problemt mitt er jo om jeg skal orke og fortsette i det samme forholdet, når frykten for at slikt kan skje en gang til alltid ligger der. Og nei, han tar seg ikke av økonomien alene lengre!

 

 

 

H.I.

[*toppris*]

Er den følelsen du sitter med noe du kan bearbeide gjennom fx rådgivning etc?

 

Skjønner godt din frustrasjon osv, dette er jo noe som vil henge over dere i laaang tid fremover...

 

Han eier ikke økonomisk sans i det heletatt...forstår du ikke kan stole på han når det gjelder det økonomiske og at han ikke får ansvaret fremover... men å bryte ut av forholdet?

 

Desverre er slike ting noe som kan skje når man overlater slikt til den ene parten, alt kan skje da, man har ikke kontrollen selv i det heletatt. Når en person ikke eier noen form for økonomisk sans så er det heller ikke lett. Han har nok slitt veldig med dette selv også, og skjult det for deg. Har nok vært en påkjenning for han også. Noe som han sikkert må bearbeide på samme måte som at du må bearbeide situasjonen han har påført dere. Ja han skulle sagt noe, ja han skulle ikke gått så drastisk til verks med tanke på forbrukslån osv. Jeg hadde blitt rasende selv, selvsagt, hvem hadde ikke det.

 

Men etter 9 år sammen, ligger det ikke mer bak som kan redde forholdet?

 

 

[Adelaide]

Takk for svar.

 

Jeg vet rett og slett ikke om det er verdt å redde forholdet. Vi skal til rådgivning. Men han får meg til å føle meg liten og behandler meg ikke særlig bra. Han ser det ikke selv heller, så da vet jeg ikke om jeg ser noen vits i å prøve for hardt.

 

H.I.

[Anonym bruker]

pakk og dra...og ikke ta med deg noen av regningene

[Anonym bruker]

Tror nok det ender med det ja, men må jo innom NAV og slikt først? Helst finne meg et sted å bo *hehe*

 

Takk for respons

 

 

H.I.