Redd og usikker...

[MissAntrop]

Er i dag 6+1. Da jeg var 4+4 begynte jeg å spotte litt rosa og brunt. Dette varte i to dager og jeg fikk da tatt hcg prøver som viste henholdsvis 128 og 360 med 5 dagers mellomrom. Jeg synes det hørtes lavt ut, men legen sa at verdiene var innenfor normalen, og så lenge det var stigning betydde det at jeg var gravid. Punktum.

 

Natt til torsdag våknet jeg med magesmerter og hadde da diare. Dro til legen på torsdag som sa at så lenge jeg ikke blødde var det ingen fare. Da jeg sa jeg var redd for svangerskap utenfor livmoren, tok han verdens kjappeste gu og konstanterte at det var det ikke. Fikk beskjed om å dra hjem og fortsette å være gravid...

 

Så i dag etter å ha vært på do kom det en slimklump med litt brunt blod i.. Legevakta ber meg bare se det an. Er jeg helt hysterisk??

 

Huff, jeg er så forvirra og føler ikke jeg blir tatt på alvor. Noen som kan trøste litt eller gi meg noen oppmuntrende råd??

[Mamma`s 3. huleboer]

STÅ på ditt, og si du vil ta en UL.

Svigerinna mi har velldig lik din historie. Hun måtte stå på virkelig for å få sjekket seg. Hun fikk komme på UL i går.

[MissAntrop]

Hvordan gikk det med henne på ul da?

[Lucie*OgGuttaBoys*]

Ring JM på føden og snakk med en av dem..

På legevakta blir man ikke tatt seriøst før man holder på å dø...

[MissAntrop]

Da har jeg tilbragt formiddagen på legevakta. Begynte å blø en del da jeg våkna og kontakta derfor legevakta. Fikk ul, men de kunne ikke si med 100% sikkerhet at jeg har abortert, men det var mest sannssynlig. Tok hcg prøve og skal tilbake for ny prøve på tirsdag. Nå føler jeg meg bare tom og trist..

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Å nei, det var trist å lese :-( Jeg var så sikker på at det hadde gått bra, men nå leser jeg at du har blødd mer. Du vet det jo selv, men om det har gått galt så er det kroppen som ordner opp før det går for langt, og på en måte heller nå enn om et halvt år. Det var noe som ikke var riktig, og da må man bare prøve igjen. Men jeg skjønner at det er trist, ta den tiden du trenger og håper en ny og frisk spire sitter fort igjen. Klem til deg!

[Samsyn, Camilla og Therese]

Uff dette var kjempetrist å lese Magica!!

Men det er som Sanasol sier: kroppen sin måte å ordne opp på. Og mest sannsynlig fordi noe var som det ikke skulle være.

 

Men det er jo også fortsatt en mulighet for at du ikke har en SA, siden de ikke kunne si det sikkert. Men kanskje best å psyke seg opp på at det er det, og så heller bli positivt overrasket om det går bra :-)

 

Har selv hatt en SA så vet hvor kjipt det er, selv om det skjer tidlig i graviditeten så er det utrolig hvor mye man rekker å tenke, venne seg til, og glede seg over graviditeten, så forstår veldig godt at du føler deg tom og trist.

 

Stor klem til deg!!!!!!!